Husfrua
Flørter med forumet
Det hele startet mandag 15 august på kvelden. Da fikk jeg svake rier, men siden jeg bor 40 minutter unna jordmor og 3 og 1/2 time unna sykehuset jeg skulle føde på fikk vi komme inn på sjekk om kvelden.
Kl 01.00 natt til den 16 august kom jeg inn til jordmor. Hun sjekket meg, og sa at jeg hadde 1-2 cm åpning og var moden i livmorhalsen, men at den var litt lang enda. Siden jeg skulle føde i Tromsø så fikk jeg og mannen beskjed om å dra avgårde til UNN samme natt. Så kl 02 startet vi kjøreturen. Med regelmessige rier hvert 10 minutt hele veien i 3 og 1/2 time så håpet jeg at det var litt mer åpning når vi kom fram, men den gang ei.
Ble sjekket i 5 tiden på morgenen, men var fortsatt bare 2 cm åpning (hun kunne tøye til 3), men livmorhalsen var enda lang, så ble lagt inn på barselhotellet, med beskjed om å komme ned på formiddagen/ettermiddagen for ny sjekk.
Vi sov til kl 11 den 16 august, og riene var dabbet av. Ringte ned til føden i 2 tiden for å avtale ny sjekk, men fikk beskjed da om at det ikke var nødvendig siden riene var dabbet av. Akkurat da ble jeg veldig lei meg, for jeg visste ikke om vi skulle kjøre hjem, eller om vi skulle bli eller hva som skulle skje...
Etter noen timer fant vi ut at vi ikke skulle kjøre hjem den dagen, men vente til dagen etter for å se det litt ann. Vi var begge enige om at hvis vi kjørte hjem samme dag så ville jeg på nytt på kvelden få sterke kynnere eller rier på grunn av den lange kjøreturen.
Natt til onsdag den 17 august våknet jeg flere ganger av smerter i magen, og det tok en lang stund før jeg skjønte at det var rier. i 5 tiden på morgenen tok vi på nytt kontakt med føden, og vi fikk komme ned på sjekk.
Da var livmorhalsen kortere, men fortsatt bare 2-3 cm åpning. Fikk da parlagin major som smertestillende, og beskjed om å ta meg en varm dusj, og vente å se det ann.
Riene hadde jeg gjennom hele dagen, og i 14 tiden tok vi på nytt kontakt med føden. Fikk komme på ny sjekk, men ingen forandringer. Jeg følte meg som en dust som tok kontakt så ofte uten at noe hadde skjedd...
Riene tok seg kraftig opp igjennom ettermiddagen, og i 19 tiden klarte jeg ikke mer og måtte på ny kontakte føden. Jeg syntes det var så pinlig, og forventet at det ikke hadde skjedd noe mer siden sist sjekk...
Jordmoren som da undersøkte meg sa at jeg hadde 7-8 cm åpning, og at vannet snart ville gå, og hun mente at fødselen ville gå kjapt. Både jeg og mannen begynte å le, for vi husket enda godt hvor lang fødselen med storesøsteren var, så at det kom til å gå kjapt trodde vi ikke noe på.
Jeg fant ut at jeg ville prøve å sitte litt å badekaret, jeg hadde ikke vært i det i mer en 10 minutt før jeg kjente at nå gikk vannet. Det var en helt rar opplevelse. For med storesøster kjente jeg ikke selv at vannet gikk (hadde epidural). I det vannet gikk fikk jeg litt panikk, og ville opp av badekaret, men riene var så kraftige og hyppige at jeg nådde å ha 3 rier før jeg kom meg ut av badekaret.
Jeg kom meg over i en fødeseng, og lystgassen ble koblet på. Jeg hadde ikke store effekten av lystgassen, men brukte maska mer til å dempe ropingen min, for den var ukontrollerbar
Mannen stakkars så på meg med store øyne mens jeg lå der å lagde lyder man bare tror finnes på film
Babyen lå litt langt oppe, så jeg fikk beskjed om å legge meg over på siden slik at hun kom lettere ned i bekkenet. Jeg trengte bare 1 rie på siden før hun var langt nok nede til at jeg kunne legge meg på rygg igjen.
jeg hadde store problemer med å jobbe med riene, men når jeg endelig fikk det til tok det 4 rier, så var hun ute.
Så kl 20.49 den 17 august ble jeg 2 barnsmor
4 timer etterpå fikk vi dra på barselhotellet for å sove. 18 august kl 12 hadde barnelegen vært å sjekket babyen og vi var på tur hjem
Kl 01.00 natt til den 16 august kom jeg inn til jordmor. Hun sjekket meg, og sa at jeg hadde 1-2 cm åpning og var moden i livmorhalsen, men at den var litt lang enda. Siden jeg skulle føde i Tromsø så fikk jeg og mannen beskjed om å dra avgårde til UNN samme natt. Så kl 02 startet vi kjøreturen. Med regelmessige rier hvert 10 minutt hele veien i 3 og 1/2 time så håpet jeg at det var litt mer åpning når vi kom fram, men den gang ei.
Ble sjekket i 5 tiden på morgenen, men var fortsatt bare 2 cm åpning (hun kunne tøye til 3), men livmorhalsen var enda lang, så ble lagt inn på barselhotellet, med beskjed om å komme ned på formiddagen/ettermiddagen for ny sjekk.
Vi sov til kl 11 den 16 august, og riene var dabbet av. Ringte ned til føden i 2 tiden for å avtale ny sjekk, men fikk beskjed da om at det ikke var nødvendig siden riene var dabbet av. Akkurat da ble jeg veldig lei meg, for jeg visste ikke om vi skulle kjøre hjem, eller om vi skulle bli eller hva som skulle skje...
Etter noen timer fant vi ut at vi ikke skulle kjøre hjem den dagen, men vente til dagen etter for å se det litt ann. Vi var begge enige om at hvis vi kjørte hjem samme dag så ville jeg på nytt på kvelden få sterke kynnere eller rier på grunn av den lange kjøreturen.
Natt til onsdag den 17 august våknet jeg flere ganger av smerter i magen, og det tok en lang stund før jeg skjønte at det var rier. i 5 tiden på morgenen tok vi på nytt kontakt med føden, og vi fikk komme ned på sjekk.
Da var livmorhalsen kortere, men fortsatt bare 2-3 cm åpning. Fikk da parlagin major som smertestillende, og beskjed om å ta meg en varm dusj, og vente å se det ann.
Riene hadde jeg gjennom hele dagen, og i 14 tiden tok vi på nytt kontakt med føden. Fikk komme på ny sjekk, men ingen forandringer. Jeg følte meg som en dust som tok kontakt så ofte uten at noe hadde skjedd...
Riene tok seg kraftig opp igjennom ettermiddagen, og i 19 tiden klarte jeg ikke mer og måtte på ny kontakte føden. Jeg syntes det var så pinlig, og forventet at det ikke hadde skjedd noe mer siden sist sjekk...
Jordmoren som da undersøkte meg sa at jeg hadde 7-8 cm åpning, og at vannet snart ville gå, og hun mente at fødselen ville gå kjapt. Både jeg og mannen begynte å le, for vi husket enda godt hvor lang fødselen med storesøsteren var, så at det kom til å gå kjapt trodde vi ikke noe på.
Jeg fant ut at jeg ville prøve å sitte litt å badekaret, jeg hadde ikke vært i det i mer en 10 minutt før jeg kjente at nå gikk vannet. Det var en helt rar opplevelse. For med storesøster kjente jeg ikke selv at vannet gikk (hadde epidural). I det vannet gikk fikk jeg litt panikk, og ville opp av badekaret, men riene var så kraftige og hyppige at jeg nådde å ha 3 rier før jeg kom meg ut av badekaret.
Jeg kom meg over i en fødeseng, og lystgassen ble koblet på. Jeg hadde ikke store effekten av lystgassen, men brukte maska mer til å dempe ropingen min, for den var ukontrollerbar
Mannen stakkars så på meg med store øyne mens jeg lå der å lagde lyder man bare tror finnes på film
Babyen lå litt langt oppe, så jeg fikk beskjed om å legge meg over på siden slik at hun kom lettere ned i bekkenet. Jeg trengte bare 1 rie på siden før hun var langt nok nede til at jeg kunne legge meg på rygg igjen.
jeg hadde store problemer med å jobbe med riene, men når jeg endelig fikk det til tok det 4 rier, så var hun ute.
Så kl 20.49 den 17 august ble jeg 2 barnsmor
4 timer etterpå fikk vi dra på barselhotellet for å sove. 18 august kl 12 hadde barnelegen vært å sjekket babyen og vi var på tur hjem
, og med ny tittel 
