Siljemor
Betatt av forumet
Jeg vil gjerne skrive om min opplevelse med det og "lære barnet å sove". Jeg har en liten gutt på 6 mnd som ikke var så glad i å sove, han skulle gjerne ha pupp minst 10 ganger i løpet av natten og det var ikke fordi han var sulten,men bare skulle sutte og gjerne sove med puppen i munn. Jeg ble helt utslitt til slutt og våknet med hodepine støtt og stadig. Jeg tok rådet om å lære og sove selv om jeg er/var veldig skeptisk til slike forslag for jeg har ment at det ikke er riktig og bare la dem gråte og mener det litt enda.
Vel vi begynnte en torsdag kveld da samboeren min hadde fri et par dager.
Kveld nr 1. Vi har tatt på natt tøy, koset og spist, han er veldig trøtt og vi går inn til sengen, det tar ikke lang tid før han gråter alt han orker, jeg sitter ved siden av sengen, synger og koser han litt. Han holder ut litt over 2 timer før han sovner og sover i nærmere 10 timer.
Kveld 2. vi gjør samme rutinen, han gråter ikke fult så ille, han holder ut i en og en halv time.
Kveld 3. Samme rutine, men han sovner etter 30minutter, han vil heller ikke at jeg stryker så mye på han bare jeg synger og sitter ved siden av sengen.
Dette har vært en fin utvikling både for meg og samboeren men også den lille "sjefen" vår, han er mye roligere om dagen og han har mer rutine og "kontroll" på hva som skal skje og når.
Men vi hadde som jeg har hørt flere har hatt en god del halvhjertede forsøk, men det kan forvirre barnet, så det er best og enten gjøre det eller ikke.
Men jeg er i mot å la barnet bare gråte alene, da kan det føle seg redd, uttrygg og evt nesten forlatt.
Følg kroppens signaler og gjør det som føles riktig er mitt tips.
PS Sønnen min virket veldig trygg da han så meg ved sengen og han glimter opp på meg innimellom før han legger ansiktet ned i teppe sitt igjen.
Send gjerne spørsmål eller noe.
Hilsen silje som er veldig overrasket over at det fungerer:)
Og at sønnen min tar det bra, og er trygg og fornøyd:)
Vel vi begynnte en torsdag kveld da samboeren min hadde fri et par dager.
Kveld nr 1. Vi har tatt på natt tøy, koset og spist, han er veldig trøtt og vi går inn til sengen, det tar ikke lang tid før han gråter alt han orker, jeg sitter ved siden av sengen, synger og koser han litt. Han holder ut litt over 2 timer før han sovner og sover i nærmere 10 timer.
Kveld 2. vi gjør samme rutinen, han gråter ikke fult så ille, han holder ut i en og en halv time.
Kveld 3. Samme rutine, men han sovner etter 30minutter, han vil heller ikke at jeg stryker så mye på han bare jeg synger og sitter ved siden av sengen.
Dette har vært en fin utvikling både for meg og samboeren men også den lille "sjefen" vår, han er mye roligere om dagen og han har mer rutine og "kontroll" på hva som skal skje og når.
Men vi hadde som jeg har hørt flere har hatt en god del halvhjertede forsøk, men det kan forvirre barnet, så det er best og enten gjøre det eller ikke.
Men jeg er i mot å la barnet bare gråte alene, da kan det føle seg redd, uttrygg og evt nesten forlatt.
Følg kroppens signaler og gjør det som føles riktig er mitt tips.
PS Sønnen min virket veldig trygg da han så meg ved sengen og han glimter opp på meg innimellom før han legger ansiktet ned i teppe sitt igjen.
Send gjerne spørsmål eller noe.
Hilsen silje som er veldig overrasket over at det fungerer:)
Og at sønnen min tar det bra, og er trygg og fornøyd:)