Oh yes vi har en planJa kjør på! Prosecco til alle anledninger [emoji6] Ja åh, det må vi virkelig håpe! Denne pausen skal være så verdt det at halve hadde vært nok, så får vi bruke høsten og vinteren på å klage på alle gravidvondter [emoji8]
Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: This feature currently requires accessing the site using the built-in Safari browser.
Oh yes vi har en planJa kjør på! Prosecco til alle anledninger [emoji6] Ja åh, det må vi virkelig håpe! Denne pausen skal være så verdt det at halve hadde vært nok, så får vi bruke høsten og vinteren på å klage på alle gravidvondter [emoji8]
Ikke brukt den tidligere nei.Har du brukt Gonal-F tidligere? Håper du har en fin sommer [emoji173]️
Takk for at du leser og kommenterer! Jeg henter veldig mye støtte her inne på forumet også når det butter i mot.Hei! Her vil jeg gjerne følge. Har lest gjennom deler av dagboken og for en lang og kronglete vei for dere. Godt du har tatt vare på deg selv i de hardeste periodene med sykemelding og psykolog.
Håper såklart du får et flott uttak og blir gravid nå neste gang
Etter mye for og i mot har jeg bestemt meg for å ikke utsette tr med Lutinus. Synes det blir for slitsomt mens jeg enda har ferie og er litt rundtomkring å skulle styre med det. Og så var jeg skeptisk til å påvirke syklusen siden den var så ustabil sist. Så da blir det forhåpentligvis oppstart sprøyter 1 sept.
Advarsel: klageinnlegg!
Jeg er så drittlei av at ting ikke går vår vei. Jeg har den siste tiden hatt to ubehagelige konfrontasjoner med nærmeste familie fordi jeg er skuffet over manglende interesse for hvordan det går med meg og oss. Det er et ikke-tema for familien og det gjør ikke ting lettere for meg å tie det i hjel!
Vi nærmer oss tre år med prøving. To aborter, den siste for over to år siden og deretter ingen graviditet. Ingen forklaring på hva som er galt med meg og hvorfor det ikke går. Jeg skulle så veldig ha visst hvorfor vi ikke får det til! Vi fikk jo til sønnen på første forsøk!
Jeg har tre graviditeter å forholde meg til, to hvor det nærmer seg fødsel. Det er så ufattelig sårt og vanskelig å skulle være glad på dems vegne når det eneste jeg tenker på er hvor fordømt urettferdig dette livet er! Jeg er ikke noe hyggelig å være sammen med når jeg graver meg ned i dystre tanker og det sørger mannen for å fortelle meg. Så jeg kan ikke klage til han. Han synes jo også dette er vanskelig og vi kan ikke gå og være sur og lei begge to. Så da må jeg ventilere litt her heller!
Jeg gruer meg til neste forsøk. Jeg er helt på bunn når det gjelder å ha troa på det. Jeg tror eggene mine er dårlige og det er ingenting som tilsier at de kan ha blitt bedre til neste forsøk.
Dette er det vanskeligste jeg noen gang har vært med på. Jeg har slitt så mye psykisk på grunn av dette at jeg begynner å se mørkt på hvordan jeg skal komme meg ovenpå igjen uansett resultat. Jeg tenker at det kommer til å prege meg resten av livet og at jeg alltid kommer til å være litt bitter pga det jeg har vært gjennom. Og selv om vi skulle lykkes så er jeg redd for hvordan den videre reisen kommer til å se ut. Vil jeg alltid være bitter på de jeg mener ikke brydde seg nok? Vil alt slitet bli glemt? Eller vil jeg klare å dra meg selv ned i gjørma gang på gang bare ved å tenke på alt slitet? Vil jeg klare å bli fornøyd med to barn, jeg som ønsker meg tre?
Sitter her alene og tenker mye negativt i dag. Skjønner ikke hvorfor for vi har hatt en stort sett fin sommerferie!
Kan dere hjelpe meg litt oppover?
Takk snille du! Håper så at du har rett i at alt skal bli glemt. Heldigvis er ikke alle dager slik, men av og til kommer noen skikkelige drittdager. Håper du har det greit der du er nåEr det jeg som har skrevet dette? Sitter med nøyaktig de samme følelsene! De siste 4 årene har kun vært fokusert på dette, og psyken er så kjørt at jeg ikke trodde det var mulig.. Sender deg en enorm klem [emoji173]️ Det SKAL være verdt det til slutt og alt skal bli glemt [emoji173]️