Ligger på sofaen å tenker over hvor heldig jeg er!
Etter å ha sett Ønskebarn og lest inne på forumet til de som prøver, og så alt for mange har prøvd lenge
Jeg sluttet på Cerazette 29 mars, og testet positivt 28 april. Vi planla at vi skulle begynne prøve i juni. Sambo skulle reise rett etter jeg sluttet og være borte i 6uker. Men reisen ble utsatt 2uker, og ingen av oss hadde trodd i våre villeste fantasier at det ville klaffe så fort, i og med man leser at det ofte tar lang tid, og har man gått så lenge på piller som jeg hadde så kunne man ikke forvente det gikk så raskt.
Vi ble sjokkerte, men glade. Litt før planlagt siden i juni var jeg ferdig siviløkonom + prøvetiden på jobben gikk ut (vi trodde jo heller ikke det kom til å klaffe i første pp som var planlagt til juni heller).
Men 18 mai så gikk det galt. Og vi bestemte oss med en gang for å prøve igjen med en gang. Klaffet 5juni (testet etter el). Og lykken var stor.
Slet med å tro det var sant, at vi skulle være så heldig 2 ganger så raskt. Men i starten av juni var jeg på ul i uke 6 og der var hjerteblink<3
Var igjen privat i uke 12, og vi begynte å virkelig tro det gikk bra denne gangen.
I dag er jeg 20+0. I morgen er jeg halveis, og har sett en perfekt jente på oul for 6dager siden. Og kjenner hærlige spark hver dag<3
Jeg er lykkelig, veldig lykkelig.
Men jeg synes det er så trist at vi skal være så heldige, og noen må slite veldig og noen ikke få oppleve dette i det hele tatt.
Jeg føler meg som verdens heldigste!
Uke 6
12+4
19+1 oul
19+1 oul
