Mannen vil ha attpåklatt

T

Tenker

Guest
Hei!

I det siste har mange av vennene mine fått babyer, og dette har tydeligvis påvirket mannen litt. Han sier nå han er veldig klar for en attpåklatt!
Jeg er derimot ikke helt der. Har helt siden minstemor kom sagt at to er nok. Nå er jentene 8 og 11 år, og kjenner jeg digger friheten som følger med større barn. Jeg har mange grunner til å ikke begynne på nytt: tunge svangerskap, fødseldepresjon, må ha ny bil, bygge ut/om huset, planer om turer/ferier/opplevelser blir satt på vent, går mulig glipp av drømmejobben, et babyen blir "enebarn".
Men så er det... er jeg bare egoistisk nå? Vet mannen og jentene gjerne vil ha en ny baby i hus. Hvem er jeg til å frarøve de denne muligheten? Vil jeg angre?

Er det noen andre her som har vært igjennom det samme? Hva tenker dere?
 
Hva med å gjøre en avtale om at dere ser det an, og diskuterer igjen om et år? Et år er lenge, og romantiske forestillinger inspirert av omgivelsene har det med å falme litt over tid. ;)
 
Det er kun du og din avgjørelse om du vil være fram et barn til.. de fleste barn ønsker seg en baby, men det er tråssalt du som skal oppdra og følge opp barnet.

Jeg har også barn på dine barns alder, hadde ikke orket å begynt på nytt igjen, av mange samme grunner som deg..
jeg nyter også å endelig ha litt frihet igjen..
 
Jeg synes det er fint at du tenker over dette. Man er 2 I et forhold, og begge sider må bli hørt. Det er du og din kropp som skal gå igjennom et svangerskap, så du må finne ut om du kan takle eventuelle plager som måtte komme. Men tenk nøye igjennom det. Mannen er avhengig av deg for å få et barn, og å kjapt avfeie han uten å vurdere det kan føles litt kaldt. Jeg synes det er en god ide å gi det litt tid. Finne ut om han er babysyk fordi han faktisk vil ha et barn til, eller om han blir fristet fordi det er så mange babyer rundt dere for tiden.

Her var mannen veldig babysyk. Jeg holdt tilbake. Så ble avtalen at vi skulle prøve om han fikk en bedre jobb og jeg klarte å gå ned i vekt. Jeg var veldig usikker, for jeg kunne klart meg med bare ett barn. Samtidig ble jeg jo veldig babysyk innimellom. Men avgjørelsen ble tatt mest fordi han ville. Angrer ikke på det i det hele tatt! Men jeg måtte gå noen runder med meg selv først.
 
Du får jo litt mer hjelp med minsten også dersom du skulle bestemme deg for det, du har jo tross alt to flinke jenter som sikkert ønsker å være barnevakt (mot betaling selvfølgelig :p ) opp gjennom årene.

Spennende å følge med på hva du bestemmer deg for til slutt.
Har vært mye gjennom de samme tankene du sitter i, da mine barn fra tidligere er ungdommer i dag. Tok en stund for meg før jeg kunne ta et valg jeg var fornøyd med. Jeg kom fram til at jeg gjerne ville benytte meg av sjansen til å få barn (spesielt ettersom Herr Perfekt ikke har noen barn fra tidligere) før det er for sent for meg å få flere (har forsøkt i mer enn 1 år og ikke blitt gravid en eneste gang).

Lykke til med valget.
 
Jeg har tvillinger på 15 år & attpåklatten på 4 1/2 år.
Var i tvil om jeg ønsket meg flere barn etter tvillingfødsel, men min mann som jeg har nå hadde ingen barn fra før & ønsket seg en liten en.. Jeg angrer ikke på valget om verdens fineste attpåklatt - & begge tvillingene er så stolte❤
 
Kjenn litt på følelsen sammen over en periode kanskje, ikke bestem dere for det ene eller det andre akkurat nå? Snakk mye om det? Gode klemmer til dere :)
 
Ville som flere over ikke avfeid, men kanskje gitt det et år? Da er jentene enda mer selvstendige og dere kan føle på hva som er rett for dere :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp