Manglende sexlyst

[Leizula]

Herregud så dum jeg føler meg. Men forøvrig er jeg ganske desperat. Dette er et tema jeg ikke tør å snakke om i hverdagen og jeg er fryktelig sjenert, så tør ikke snakke om sex.

Før jeg møtte min nåværende samboer for snart 7 år siden, regnet jeg meg selv som aseksuell, noe som gjorde at jeg ikke eksperimenterte med meg selv eller andre (jeg var jomfru da vi møttes). Så ble vi sammen og i ca et år kunne jeg ha sex til nød. Etter det fant jeg ut at jeg nøt det. For snart 2 år siden fikk vi datteren min og det tok lang tid før jeg "kom meg" igjen etter fødselen. Det ble derfor en vane å ha sex maks en gang i måneden.

I desember i fjor ble jeg syk, jeg fikk en vanvittig utmattelse som den siste tiden har ledet inn i en dyp depresjon og generell angst med mye upassende panikkanfall (jeg går til psykolog for dette, men jeg tør som sagt ikke snakke om sex ansikt til ansikt med noen). Det siste jeg vil er å ha sex med samboeren min, ikke fordi jeg ikke tenner på han, men fordi jeg ikke tenner på NOE. Jeg har rett og slett ikke lyst å ha sex og føler det er oppskrytt, og det er et ork for meg. Dette gjør at depresjonen min blir verre fordi jeg vet han trenger sex og vil ha det minst én gang ukentlig, og jeg føler jeg MÅ.

Jeg blir helt ødelagt! Dette er mannen jeg vil være sammen med, og jeg gjør ikke nok for han, føler jeg. Jeg skammer meg

 

[Sylvanas]

Jeg kjenner heller ikke noe behov for å ha sex dessverre. Jeg har hørt at sex avler sexlyst da. Og folk som tvinger seg selv til å ha sex hver dag i en lang periode ender ofte opp med et skikkelig godt sexliv og samliv. Men jeg klarer ikke å se at jeg selv får den effekten.

 

[Leizula]

Jeg kjenner heller ikke noe behov for å ha sex dessverre. Jeg har hørt at sex avler sexlyst da. Og folk som tvinger seg selv til å ha sex hver dag i en lang periode ender ofte opp med et skikkelig godt sexliv og samliv. Men jeg klarer ikke å se at jeg selv får den effekten.

Jeg har prøvd det, men det hjelper ikke og det tapper meg for energi

 

[Symptomjegeren]

Jeg syns ikke dere skal tvinge dere til å gjøre noe dere ikke vil. Etter det jeg har lest er det veldig sjelden «sex avler sexlyst». Anbefaler at dere prater med kjærestene, forteller at dere har et mindre behov for akkurat det og at dere går rundt og har dårlig samvittighet for noe dere ikke kan noe for. Følelser er nemlig ikke lette å styre. Jeg foreslår at dere slapper av litt, roer ned sexplanene og satser på samvær og nærhet uten sex i en periode. Plutselig kommer kanskje også lysten snikende tilbake. [emoji4] Lykke til!

 

[All song]

Jeg syns ikke dere skal tvinge dere til å gjøre noe dere ikke vil. Etter det jeg har lest er det veldig sjelden «sex avler sexlyst». Anbefaler at dere prater med kjærestene, forteller at dere har et mindre behov for akkurat det og at dere går rundt og har dårlig samvittighet for noe dere ikke kan noe for. Følelser er nemlig ikke lette å styre. Jeg foreslår at dere slapper av litt, roer ned sexplanene og satser på samvær og nærhet uten sex i en periode. Plutselig kommer kanskje også lysten snikende tilbake. [emoji4] Lykke til!

Signerer denna eg

 

[87'modell]

Du må for guds skyld ikke tvinge deg selv til å ha sex når du ikke vil. Det kan gi deg store, kroniske fysiske og psykiske problemer.
Er du aseksuell så er du aseksuell. Det er ikke noen man kurerer, og minst av alt med å presse seg til sex.

Du må slutte å tenke på sex som valuta; du skylder ikke ham noe som helst, og det er ikke noe du skal gjøre for ham.
Sex skal skje med hverandre. Han har ikke rett på noe, og han visste hva han gikk til. Din verdi ligger ikke i trusa di.
Du må også slutte å snakke om din mentale helse som "upassende" også. Ubehagelige, utidige, ja. Upassende? Nei. Det er en reaksjon du ikke kan noe for, og som ikke vil bli noe bedre av at du skal skamme deg over det også.

Snakk med en sexolog, det blir lettere når du kommer over skammen og blygheten over din egen (manglende) seksualitet.
Vedkommende kan fortelle deg at dette er helt normalt også. Noen har det sånn hele tiden, og andre i perioder.


Jeg håper du klarer å se deg selv i et annet lys; ikke som noe ødelagt, men som et fullverdig verdifullt menneske.
Det er ikke noe galt med deg. <3

 

[My heart]

Prøv å sett av tid til deg selv og onanere. Bli godt kjent med kroppen din, og finn ut hva du liker.
Onani øker også sexlysten.

 

[Frk. Lost]

Herregud så dum jeg føler meg. Men forøvrig er jeg ganske desperat. Dette er et tema jeg ikke tør å snakke om i hverdagen og jeg er fryktelig sjenert, så tør ikke snakke om sex.

Før jeg møtte min nåværende samboer for snart 7 år siden, regnet jeg meg selv som aseksuell, noe som gjorde at jeg ikke eksperimenterte med meg selv eller andre (jeg var jomfru da vi møttes). Så ble vi sammen og i ca et år kunne jeg ha sex til nød. Etter det fant jeg ut at jeg nøt det. For snart 2 år siden fikk vi datteren min og det tok lang tid før jeg "kom meg" igjen etter fødselen. Det ble derfor en vane å ha sex maks en gang i måneden.

I desember i fjor ble jeg syk, jeg fikk en vanvittig utmattelse som den siste tiden har ledet inn i en dyp depresjon og generell angst med mye upassende panikkanfall (jeg går til psykolog for dette, men jeg tør som sagt ikke snakke om sex ansikt til ansikt med noen). Det siste jeg vil er å ha sex med samboeren min, ikke fordi jeg ikke tenner på han, men fordi jeg ikke tenner på NOE. Jeg har rett og slett ikke lyst å ha sex og føler det er oppskrytt, og det er et ork for meg. Dette gjør at depresjonen min blir verre fordi jeg vet han trenger sex og vil ha det minst én gang ukentlig, og jeg føler jeg MÅ.

Jeg blir helt ødelagt! Dette er mannen jeg vil være sammen med, og jeg gjør ikke nok for han, føler jeg. Jeg skammer meg

Snakk med samboeren din om det sannsynligvis vil heller at dere ikke har sex enn at du skal gjøre noe du ikke vil og som gjør deg ulykkelig! Det er jo ikke noe gøy med sex da! Så også for hans del er det altså bedre å snakke åpent om det enn å «tvinge» seg gjennom det, hvordan kan han nyte det liksom? Regner med han kjente til historien/erfaringen din som aseksuell i starten så han vil (og bør) nok ha forståelse for det!

Forressten, du går ikke på noe prevensjon nå? Mistet all sexlyst over tid pga prevensjonen, uten at jeg merka det selv. Trodde tilslutt jeg ikke lenger hadde følelser for mannen, var deprimert (ikke bare pga det men det hjalp ikke på), og at jeg aldri kom til å like sex (igjen). Etter at jeg slutta med prevensjonen er jeg en helt annen person! Dette gjelder sikkert ikke for ditt tilfelle men jeg vil bare få det ut til flest mulig, sånn i tilfelle!

 

[FrkBeis]

Ville snakket med samboeren , om du ikke allerede har gjort det og forklart mer hvordan du føler deg