26.oktober:
Jeg står opp før kjæresten i dag, skyndter meg inn på badet. Testen jeg har kjøpt ligger nederst i toalettmappa og venter på meg.
Synes det tar uvanlig lang tid før den viser resultatet. Det er sikkert feil på den! Jeg vasker fjeset og børster håret.. Ser på meg selv i speilet. Har hatt en merkelig følelse de siste dagene. Men det kan jo bare være pms! Skulle hatt mensen i går, puppene føles hovne, jeg har humørsvingninger og kjenner litt stikking i magen. Typiske kjennetegn for at mensen er på vei...
Gravid 1-2 lyser mot meg i displayet!
Hjertet mitt banker så hardt at jeg kan se det.. Jeg er i sjokk. Vi ble offisielt kjærester 15.september. Han flytta fra Kristiansand og inn hos meg 11.oktober. Vi har snakket om barn hundre ganger. Vi vil de samme tingene, vi har de samme målene i livet. Jeg har kjent han i nesten 7 år. Jeg vet akkurat hvor jeg har han. Vi vil ha barn, men vi hadde ikke tenkt at det skulle skje så fort! Hvordan kommer han til å reagere?
Kler på meg morgenkåpa mi, legger testen i lomma. Han ligger i senga enda, sjekker siste nytt via telefonen. Jeg går inn døra til soverommet og ser på han. Han er så kjekk, så go og snill med meg. Han er virkelig hodestups forelska og behandler meg som ei prinsesse. Han sier alltid de rette tingene, men hvordan takler han dette?? Hva skal jeg si??
Jeg får ikke frem et ord... Går bare i mot han, og holder frem testen uten å si noe. Hjertet mitt banker og jeg skjelver slik at han ikke klarer å se hva jeg prøver å vise han, men han forstår hva det er.
Han holder rundt meg, "har du panikk kjære?", spør han, og jeg klarer å nikke til svar.
"Jeg kjenner det.. Stakkar.. Går det bra med deg?"
"Går det bra med DEG?!" Spør jeg, jeg har panikk for at jeg er redd han skal få panikk!
"La oss nå ta oss av din panikk først, du har panikk nok for oss begge!"
Han er så rolig... Jeg blir så glad!
Sent from my iPad using BV Forum
Jeg står opp før kjæresten i dag, skyndter meg inn på badet. Testen jeg har kjøpt ligger nederst i toalettmappa og venter på meg.
Synes det tar uvanlig lang tid før den viser resultatet. Det er sikkert feil på den! Jeg vasker fjeset og børster håret.. Ser på meg selv i speilet. Har hatt en merkelig følelse de siste dagene. Men det kan jo bare være pms! Skulle hatt mensen i går, puppene føles hovne, jeg har humørsvingninger og kjenner litt stikking i magen. Typiske kjennetegn for at mensen er på vei...
Gravid 1-2 lyser mot meg i displayet!
Hjertet mitt banker så hardt at jeg kan se det.. Jeg er i sjokk. Vi ble offisielt kjærester 15.september. Han flytta fra Kristiansand og inn hos meg 11.oktober. Vi har snakket om barn hundre ganger. Vi vil de samme tingene, vi har de samme målene i livet. Jeg har kjent han i nesten 7 år. Jeg vet akkurat hvor jeg har han. Vi vil ha barn, men vi hadde ikke tenkt at det skulle skje så fort! Hvordan kommer han til å reagere?
Kler på meg morgenkåpa mi, legger testen i lomma. Han ligger i senga enda, sjekker siste nytt via telefonen. Jeg går inn døra til soverommet og ser på han. Han er så kjekk, så go og snill med meg. Han er virkelig hodestups forelska og behandler meg som ei prinsesse. Han sier alltid de rette tingene, men hvordan takler han dette?? Hva skal jeg si??
Jeg får ikke frem et ord... Går bare i mot han, og holder frem testen uten å si noe. Hjertet mitt banker og jeg skjelver slik at han ikke klarer å se hva jeg prøver å vise han, men han forstår hva det er.
Han holder rundt meg, "har du panikk kjære?", spør han, og jeg klarer å nikke til svar.
"Jeg kjenner det.. Stakkar.. Går det bra med deg?"
"Går det bra med DEG?!" Spør jeg, jeg har panikk for at jeg er redd han skal få panikk!
"La oss nå ta oss av din panikk først, du har panikk nok for oss begge!"
Han er så rolig... Jeg blir så glad!
Sent from my iPad using BV Forum