Hos meg forsvant den når vi fikk nummer tre
Fortsatt av og til litt nostalgisk og litt sårt å tenke at jeg aldri skal være gravid igjen. Aldri føde igjen. Aldri ha en nyfødt igjen.
Men samtidig vokser den seg sterkere. Troen på og følelsen av at familien er komplett nå.
Vi begynte å prøve når jeg fikk igjen mensen etter fødsel, men da var mellomste allerede over halvannet år. Og så tok det to og et halvt år med prøving. Inkl en sa, før vi tilslutt fikk vår yngste nesten fem år etter mellomste.
Senere enn tenkt, men samtidig fint at de andre er til hjelp. Litt "tilbake til start" siden de andre kunne stå opp selv på morgenen i helga, kunne gå på do og spise selv og leke ute uten følge.
Men. Det går seg til og hun vokser opp og nå kan de passe henne litt på morgenen så vi kan ligge litt. De kan være ute med henne litt (men hun roper på meg ganske fort) og alle tre har glede av hverandre.
Og for meg er det nok nå
Kombinasjonen av at vi har fått de tre vi ville ha og at vi fyller 38 i år. Det er nok.