Lykken er....

Uff, disse ukene er så harde. Jeg har klart å ikke føle så mye på det at jeg har mistet, men nå synes det bare så uendelig lenge til neste ul......19 dager enda.....

Jeg er trøtt og dårlig fortsatt, men symptomene varierer fra dag til dag i styrke, så da lurer jeg jo selvfølgelig på om alt er ok.
Med småtten var symptomene jevnt intense. De artet seg likens som nå ved at jeg var dårligst fra etter lunsj eller tidlig middag en gang og ut over kvelden, bare at man som sagt nesten kunne stille klokka etter symptomene.
Denne gangen er det nokså varierende.

Jeg vet jo at en hver graviditet er forskjellig, men når man har gått gjennom første trimester flere ganger og man kommer til den tiden man mistet etter å ha vært sliten så lenge.....ja, det tærer på psyken.....

Måtte vi få lov til å bære frem et friskt barn til......please.....

Jeg har jo ingen blødninger, så lenge jeg ikke har det får jeg prøve å tro på at dette skal gå bra!

Skjønner så inderlig godt hvor vondt det er for andre ivf-ere som har mistet å få blødning i graviditeten. Det gjelder jo selvfølgelig ALLE som har mistet, ikke bare ivf-ere!!!

Jeg er av de som synes ALLE gravide burde få tilbud om to UL. En TUL i uke 7-8 og en OUL. Ja, vet du hva, det har vi RÅD til i Norge!!! Hvorfor kan ikke svangerskapsomsorgen bli bedre!! Jeg synes også det burde være en jordmor pr fødende! JA, det synes jeg!!! Det å bære frem et barn er masse arbeid. Det å føde er potensielt farlig for mor og barn og det handler om trygghet i den situasjonen, den som er noe av det mest smertefulle, intime og samtidig fantastiske opplevelsen i livet! Ikke minst handler det om arbeidshverdagen til jordmødrene, de som skal gi av sin kompetanse og empati!!! Kan ikke være enkelt å skulle være følsom og støttende hvis du selv må springe mellom de fødende... ..

Jeg blir så sint av å høre om sånne ting som det som skjedde i Bergen, 17 årsverk jordmødre sagt opp! Er det mulig? skjer dette virkelig på 2000-tallet?! Er vi kvinner og barn SÅ lite verdt??!!
Nå skal det sies at vi har mange flotte rettigheter også, men det skulle vel bare mangle i verden rikeste land??

Likevel, vi må passe på rettighetene våre ellers sniker de dem unna! Vi må ikke hvile på våre laubær og ta ting som en selvfølge. Plutselig har de nappet dem fra oss, rett foran nesen på oss!

Når det kniper i økonomien i forhold til tidligere, så går det først utover trygdede og så videre fra nedenunder og opp. Et sted der på vegen er vi gravide, vi fødende og småbarnsmødre. De må bare prøve seg! Så følg med i politikken jenter, følg med! ( I hvert fall litt, jeg får slett ikke med meg alle nyhetene hver dag lenger, men jeg prøver få med meg hovedtrekkene)
 
Hvordan går det med deg?
 
Hvordan går det med deg?

Jeg er bra og stupdårlig om hverandre nå for tiden, ca annen hver dag. Veldig rart....men, men det er vel sånn det er.

Takk for at du spør :).

Det er tungt holde motet oppe, men greier det sånn annen hver dag ca.

Jeg venter i grunnen bare på min neste ul.

Jeg sliter med ekstrem tretthet. Jeg er også veldig pollensyk og jeg bruker ikke medisiner før jeg må. Allergi gir meg veldig sterk tretthet i tillegg til graviditetstretthet. Sliter for å holde meg våken på jobb.

Nå er det bare 8 dager til ul og bare 9 dager til ferie hvis alt er bra. Det skal jeg klare.

Mannen min avlaster meg heldigvis veldig mye for tiden og det trenger jeg. Slipper ha så mye dårlig samvittighet for småen.

Hvordan går det med Avocadoen selv? Hvilke følelser sitter du med? Er du dårlig?
Er du glad? Skal du ha en til ul snart igjen?

Er så glad på dine vegne! Endelig kommer det en nydelig avocadovinterfrukt :joyful:
 
Jeg er bra og stupdårlig om hverandre nå for tiden, ca annen hver dag. Veldig rart....men, men det er vel sånn det er.

Takk for at du spør :).

Det er tungt holde motet oppe, men greier det sånn annen hver dag ca.

Jeg venter i grunnen bare på min neste ul.

Jeg sliter med ekstrem tretthet. Jeg er også veldig pollensyk og jeg bruker ikke medisiner før jeg må. Allergi gir meg veldig sterk tretthet i tillegg til graviditetstretthet. Sliter for å holde meg våken på jobb.

Nå er det bare 8 dager til ul og bare 9 dager til ferie hvis alt er bra. Det skal jeg klare.

Mannen min avlaster meg heldigvis veldig mye for tiden og det trenger jeg. Slipper ha så mye dårlig samvittighet for småen.

Hvordan går det med Avocadoen selv? Hvilke følelser sitter du med? Er du dårlig?
Er du glad? Skal du ha en til ul snart igjen?

Er så glad på dine vegne! Endelig kommer det en nydelig avocadovinterfrukt :joyful:

Jeg er sikker på at det skal gå bra for deg denne gangen! Sympomene er lovende og lynet slår heldigvis ikke ned samme plassen to ganger :)

Men kjipt å være så trøtt og utmattet :/
Er der selv + kvalme, så her er jeg faktisk sykemeldt ut denne uka...
Det gir bekymringsfrihet å være så dårlig, men dagene føles lange og sommeren er ikke blitt noen hit i hvert fall...

Jeg hadde egentlig UL om 8 dager jeg og, men det dukket opp en mulighet allerede onsdag, så hopper på den i stedet, utålmodig som jeg er :p
Håper å se at alt fortsatt er bra med min lille avocadospire ❤️

Har kjempetro på at det blir full lykke for deg neste uke på UL og at det blir en fabelaktig sommerferie med småen ❤️✨
 
Jeg er sikker på at det skal gå bra for deg denne gangen! Sympomene er lovende og lynet slår heldigvis ikke ned samme plassen to ganger :)

Men kjipt å være så trøtt og utmattet :/
Er der selv + kvalme, så her er jeg faktisk sykemeldt ut denne uka...
Det gir bekymringsfrihet å være så dårlig, men dagene føles lange og sommeren er ikke blitt noen hit i hvert fall...

Jeg hadde egentlig UL om 8 dager jeg og, men det dukket opp en mulighet allerede onsdag, så hopper på den i stedet, utålmodig som jeg er :p
Håper å se at alt fortsatt er bra med min lille avocadospire ❤️

Har kjempetro på at det blir full lykke for deg neste uke på UL og at det blir en fabelaktig sommerferie med småen ❤️✨

Du er så skjønn :Heartbigred

Sååå kjekt med ul allerede om bare TO dager!!! Jippiii!!! :flower

Håper du har tenkt å oppdatere her i dagboka di sånn at vi får se?!

Syns det må være lov til å ha dagbok her på assisterte prøvere til man har passert de magiske 12...
Man er jo prøver til man har kommet i mål faktisk, men etter 12-13 uker er man jo neeesten sikret som regel.
 
Du er så skjønn :Heartbigred

Sååå kjekt med ul allerede om bare TO dager!!! Jippiii!!! :flower

Håper du har tenkt å oppdatere her i dagboka di sånn at vi får se?!

Syns det må være lov til å ha dagbok her på assisterte prøvere til man har passert de magiske 12...
Man er jo prøver til man har kommet i mål faktisk, men etter 12-13 uker er man jo neeesten sikret som regel.

Lover å oppdatere, men det må du også altså :D
 
Nå er jeg 11+3. Alt ser vel ut så langt. Denne gangen kjenner jeg at jeg fortsatt er smådårlig innimellom. Da tenker jeg det fortsatt er liv.
Sist var jeg knall dårlig, spydde hver dag i jula og så begynte det å gi seg. Reagerte ikke så mye på det siden jeg var på veg inn i uke 10-11 og da kan jo kvalmen ofte gi seg om man er litt heldig.

Uke 12, midten av januar ca, danset og jublet jeg. ENDELIG uke 12, den magiske etterlengtede grensen vi alle venter på! Jeg kikket på noen babyting for første gang denne graviditeten, gledet meg...

På kvelden kjente jeg det rant litt. Hadde på meg rød truse, så så ikke at det var blod før jeg skulle tørke. Trodde bare det var litt væske som jeg ofte har når jeg er gravid.
Friskt blod....det kom gradvis mer og dagen etterpå var det som en kraftig mens.
Vi dro til legen. Han fant ikke noe på sitt gamle ulapparat, og tok et forbehold pga nettopp det. Ville ikke si noe fra eller til, henviste oss på akuttul på sykehuset.
Der var det dødt. Lille menneskelignende spire lå urørlig der på skjermen....

Jeg fikk fantastisk omsorg på sykehuset de to og et halvt døgnene på sykehuset med ørten cytotechpiller. Jeg fikk smertestillende og sovemedisin så det holdt. Det gjorde lidelsene mye mindre, mye lettere.
Tomheten etterpå var det jo ingen medisin for....

Men så skjedde det utrolige! Vi fikk et kjempebra forsøk! Ett flott egg inn og hele tre på frys! Hadde ikke ventet det pga min alder. Og så ble jeg gravid IGJEN!
Wow!!!! Gravid 4 gg på rad! Hva er sjansen for DET da??!!
Positiv test var en gledens dag, samme var TUL, men så snek det seg innpå vissheten om alder, erfaringen fra sist. Jeg ble nummen. Noen dager har jeg kost meg, turt å tro på det, tatt meg sammen. Andre har jeg grått.
For det meste har jeg vært nummen, hva om jeg må gå gjennom første trimester enda en gang, alt det arbeidet, trettheten, kvalmen og usikkerheten bare for å miste igjen? Hva gjør jegda? Greier jeg å kjøre på?

Jeg har vært gravid i 18-19 mnd de 2,5 siste årene. Fått et barn og veldig, ubeskrivelig takknemlig for det, men alle disse gravidemnd har vært tøffe. Tungt på kroppen, tungt etter hvert på psyken.

Nå skal jeg på ul i morgen. Jeg gruer meg, gleder meg også. Det å få svar, det å vite blir så viktig når man føler seg på utrygg grunn.

Jeg tror det skal gå bra, man må jo prøve å tro nettopp det.
 
Nå er jeg 11+3. Alt ser vel ut så langt. Denne gangen kjenner jeg at jeg fortsatt er smådårlig innimellom. Da tenker jeg det fortsatt er liv.
Sist var jeg knall dårlig, spydde hver dag i jula og så begynte det å gi seg. Reagerte ikke så mye på det siden jeg var på veg inn i uke 10-11 og da kan jo kvalmen ofte gi seg om man er litt heldig.

Uke 12, midten av januar ca, danset og jublet jeg. ENDELIG uke 12, den magiske etterlengtede grensen vi alle venter på! Jeg kikket på noen babyting for første gang denne graviditeten, gledet meg...

På kvelden kjente jeg det rant litt. Hadde på meg rød truse, så så ikke at det var blod før jeg skulle tørke. Trodde bare det var litt væske som jeg ofte har når jeg er gravid.
Friskt blod....det kom gradvis mer og dagen etterpå var det som en kraftig mens.
Vi dro til legen. Han fant ikke noe på sitt gamle ulapparat, og tok et forbehold pga nettopp det. Ville ikke si noe fra eller til, henviste oss på akuttul på sykehuset.
Der var det dødt. Lille menneskelignende spire lå urørlig der på skjermen....

Jeg fikk fantastisk omsorg på sykehuset de to og et halvt døgnene på sykehuset med ørten cytotechpiller. Jeg fikk smertestillende og sovemedisin så det holdt. Det gjorde lidelsene mye mindre, mye lettere.
Tomheten etterpå var det jo ingen medisin for....

Men så skjedde det utrolige! Vi fikk et kjempebra forsøk! Ett flott egg inn og hele tre på frys! Hadde ikke ventet det pga min alder. Og så ble jeg gravid IGJEN!
Wow!!!! Gravid 4 gg på rad! Hva er sjansen for DET da??!!
Positiv test var en gledens dag, samme var TUL, men så snek det seg innpå vissheten om alder, erfaringen fra sist. Jeg ble nummen. Noen dager har jeg kost meg, turt å tro på det, tatt meg sammen. Andre har jeg grått.
For det meste har jeg vært nummen, hva om jeg må gå gjennom første trimester enda en gang, alt det arbeidet, trettheten, kvalmen og usikkerheten bare for å miste igjen? Hva gjør jegda? Greier jeg å kjøre på?

Jeg har vært gravid i 18-19 mnd de 2,5 siste årene. Fått et barn og veldig, ubeskrivelig takknemlig for det, men alle disse gravidemnd har vært tøffe. Tungt på kroppen, tungt etter hvert på psyken.

Nå skal jeg på ul i morgen. Jeg gruer meg, gleder meg også. Det å få svar, det å vite blir så viktig når man føler seg på utrygg grunn.

Jeg tror det skal gå bra, man må jo prøve å tro nettopp det.

For en ubeskrivelig tøff vei du har hatt Gledeståre, får så vondt av deg. Jeg håper av hele mitt hjerte at det går bra for deg på UL i morgen. Denne gangen skal det gå bra, det har jeg kjempetro på :Heartred Styrkeklem sendes din vei
 
Du skildrer så godt hvordan det føles å stå midt oppi et tap. Det er hjerteskjærende
Det finnes selvsagt inen garantier, for noen av oss, men sjansen er heldigvis aller størst for at det skal gå bra nå!
Tenker masse på deg og holder fingrene krysset for morgendagen ❤️
 
Masse lykke til i morgen kjære du[emoji173][emoji173][emoji173] Har troa på at alt er bra denne gangen[emoji4][emoji173]
 
Krysser fingrene for morgendagen!
 
❤ ❤❤ Lykke til i morgen!
 
For en ubeskrivelig tøff vei du har hatt Gledeståre, får så vondt av deg. Jeg håper av hele mitt hjerte at det går bra for deg på UL i morgen. Denne gangen skal det gå bra, det har jeg kjempetro på :Heartred Styrkeklem sendes din vei
Du skildrer så godt hvordan det føles å stå midt oppi et tap. Det er hjerteskjærende
Det finnes selvsagt inen garantier, for noen av oss, men sjansen er heldigvis aller størst for at det skal gå bra nå!
Tenker masse på deg og holder fingrene krysset for morgendagen ❤️
Masse lykke til i morgen kjære du[emoji173][emoji173][emoji173] Har troa på at alt er bra denne gangen[emoji4][emoji173]
Krysser fingrene for morgendagen!
❤ ❤❤ Lykke til i morgen!

Tusen takk jenter!

:flower:Heartbigred

Nå skal det gå. Håper på en skikkelig liten :spitoutdummy:
;)
 
Jeg ler, smiler og gråter.....i dag er en gledens dag for oss. Det ser så kjempebra ut!

Herlighet, jeg kan nesten ikke TRO det!!!

Mannen min, den gode mannen min jublet og ble helt blank i øynene!

Han sa," jeg har ikke følt noe...endelig kan jeg glede meg, endelig kan jeg tørre å føle på gleden over at jeg skal bli pappa igjen."

Hurra. Hurra vi skal faktisk ha barn!!!

:excited001
:happy093
 
Back
Topp