Lykken er....

Om det er vanskelig å glede seg så er det i hvert fall en god start, en begynnelse. Og er det en ting som trengs for å komme i mål, er det en begynnelse ;)
Jeg er glad på dine vegne og kan gjerne danse litt wonga for deg inntil du orker og ønsker å gjøre det selv :p
 
Om det er vanskelig å glede seg så er det i hvert fall en god start, en begynnelse. Og er det en ting som trengs for å komme i mål, er det en begynnelse ;)
Jeg er glad på dine vegne og kan gjerne danse litt wonga for deg inntil du orker og ønsker å gjøre det selv :p

Du er så skjønn!

Og jeg VET at det at jeg ikke klarer å glede meg masse, er utmattende å lese for de som venter på positiv test.

Men det er flere grunner til det, hele livssituasjonen, situasjonen til pappa som har fått spredning og må gå på cellegift, som jeg kanskje må reise for å hjelpe.
Hvis jeg da kanskje ikke får bære frem barnet, så blir det ekstra tøft. Derfor føler jeg at jeg må stålsette meg og forberede meg på alle utfall.
 
Du er så skjønn!

Og jeg VET at det at jeg ikke klarer å glede meg masse, er utmattende å lese for de som venter på positiv test.

Men det er flere grunner til det, hele livssituasjonen, situasjonen til pappa som har fått spredning og må gå på cellegift, som jeg kanskje må reise for å hjelpe.
Hvis jeg da kanskje ikke får bære frem barnet, så blir det ekstra tøft. Derfor føler jeg at jeg må stålsette meg og forberede meg på alle utfall.

Ikke utmattende for meg i hvert fall. Jeg forstår deg veldig godt! :happy119

Håper virkelig at pappaen din klarer å vinne over dette monsteret han har fått! <3
Husk bare at du også er viktig oppi alt dette og at du må være litt snill med deg selv!
 
34zafjb.jpg


4+2 kveld ( eller 16 dpo ) Testedag i morgen!

Blir SÅ kjekt ringe inn positiv test i morgen!!!!
 
Takk :Heartred.

Hvordan går det med sprayingen? Når starter sprøytingen og hva skal du stå på denne gangen?

Tenk! Du er i gang! Blir det februar eller mars terminklubb på deg?

Jo her går det bare fint! Ingen bivirkninger, så kan ikke klage :happy:
Sprøyter blir fra 4. juni, 2 uker til i dag ;) Blir 225 IE Menopur denne gangen, noe som er en liten justering fra sist. Veldig spent :rolleyes:

Tør nesten ikke tenke på terminklubb, men om det skulle bli ventespire blir det februar, og om det blir IVF-klaff, så er det mars, antakeligvis rundt min egen bursdag :joyful:

Kjenner du noe til den nyinnflyttede enda?
 
Jo her går det bare fint! Ingen bivirkninger, så kan ikke klage :happy:
Sprøyter blir fra 4. juni, 2 uker til i dag ;) Blir 225 IE Menopur denne gangen, noe som er en liten justering fra sist. Veldig spent :rolleyes:

Tør nesten ikke tenke på terminklubb, men om det skulle bli ventespire blir det februar, og om det blir IVF-klaff, så er det mars, antakeligvis rundt min egen bursdag :joyful:

Kjenner du noe til den nyinnflyttede enda?

Hehe, DET hadde blitt litt av en bursdagsgave!!! Vet du, det ønsker jeg for deg: Avocadobebis på avocadobursdagen!!

Johooooo!

Kjenner ingenting til spiren, bortsett fra at jeg er så trøtt at jeg detter sammen etter hver arbeidsdag. I dag greier jeg faktisk å sitte litt oppe, og det er deilig. Trenger BITTELITT egentid en kveld i ny og ne, og akkurat i kveld tar jeg med noen velfortjente timer etter husvask.

Jeg er glad for hver dag som kommer uten at jeg trenger å være kvalm, så kryss i taket og bank i bordet. Uansett har det ikke kommet snikende på meg før i uke 6-7 de andre gangene. Jeg MÅ ikke ha disse symptomene for å holde bekymringene unna. Det beste hadde vært om jeg slapp bli kvalm, da greier jeg jo være både bedre arbeidstaker, mamma og partner. Her er sykemelding siste utveg og jeg må være veeeldig , ræva dårlig for at jeg skal ha det :joyful::lurking::mask::joyful:
 
Med 411 i hcg på 14 dpo, så har jeg TROEN!

Med småen hadde jeg 388 samme dag.

Med de jeg mistet bare 67 og 110.

Vet ikke om det er sant , men jeg tror jo veldig på at en vital graviditet hos meg produserer mye hcg!!!
Uansett så har det gitt meg en KJEMPEGOD følelse og det var akkurat det jeg trengte!
 
Sååå bra hcg da!
Masse gode vibber strømmer gjennom her nå!
Dette går veien! ✌❤️
 
Med 411 i hcg på 14 dpo, så har jeg TROEN!

Med småen hadde jeg 388 samme dag.

Med de jeg mistet bare 67 og 110.

Vet ikke om det er sant , men jeg tror jo veldig på at en vital graviditet hos meg produserer mye hcg!!!
Uansett så har det gitt meg en KJEMPEGOD følelse og det var akkurat det jeg trengte!

Det er så godt å få tilbake håpet og troen [emoji173] Nå skal spiren sitte hele veien til 2018 [emoji7]
 
Det er så godt å få tilbake håpet og troen [emoji173] Nå skal spiren sitte hele veien til 2018 [emoji7]

Taaaakk! Det håper jeg veldig på!

Og jeg ønsker så for dere andre her inne å bli gravide også!!!

Fordi vi fortjener det!!!!!
 
17 dager igjen til TUL. Når man har fri går dagene sakte, men når arbeidsuka begynner sier dagene swooosh!

Man leter etter mening i de mest merkelige ting. Jeg mistet første gang i mars og så fikk jeg småen neste mars. Nå mistet jeg i januar og har termin med den nye spiren i januar! Det MÅ jo være meant to be....!

Vi trenger litt overtro, kall det gjerne det, noen halmstrå å gripe fatt i for å kunne senke skuldrene , for ikke å gå rundt og bekymre oss over den minste lille ting.
Jeg har rett og slett ikke overskudd til å gå rundt å knyte meg og ha det vondt.

Mitt beste råd er derfor akkurat det, finn alle mulige positive grunner til å glede dere heller enn å knyte dere. Klart jeg og gjør det innimellom, men så er jeg NØDT til å slippe det. Jeg har jo småen, jobben og en ny spire i magen som gjør meg helt utslitt om dagene.


Det jeg VIRKELIG tror på er at det er lettere å bli gravid igjen etter en abort. Nå har i hvert fall jeg blitt det 3-4 mnd etter abort og første innsetting etter 2 ganger. Og mange jeg har lest om.
Derfor bør man slå til med nytt innsett en liten stund etter abort selv om det er tøft gå gjennom det. ( St Olav sa til meg at det bør helst gå to sykluser etter, både fordi alt skal ha kommet ut og fordi kroppen har fått tid til å stabilisere seg.)

Så husk jenter, at når det stormer som verst, er det likevel fort at det er like etter dette dere muligens er som mest fruktbare.

Klemmer dere alle her, som nå skal inn i nytt forsøk! Måtte dere lykkes snarlig!!!
 
17 dager igjen til TUL. Når man har fri går dagene sakte, men når arbeidsuka begynner sier dagene swooosh!

Man leter etter mening i de mest merkelige ting. Jeg mistet første gang i mars og så fikk jeg småen neste mars. Nå mistet jeg i januar og har termin med den nye spiren i januar! Det MÅ jo være meant to be....!

Vi trenger litt overtro, kall det gjerne det, noen halmstrå å gripe fatt i for å kunne senke skuldrene , for ikke å gå rundt og bekymre oss over den minste lille ting.
Jeg har rett og slett ikke overskudd til å gå rundt å knyte meg og ha det vondt.

Mitt beste råd er derfor akkurat det, finn alle mulige positive grunner til å glede dere heller enn å knyte dere. Klart jeg og gjør det innimellom, men så er jeg NØDT til å slippe det. Jeg har jo småen, jobben og en ny spire i magen som gjør meg helt utslitt om dagene.


Det jeg VIRKELIG tror på er at det er lettere å bli gravid igjen etter en abort. Nå har i hvert fall jeg blitt det 3-4 mnd etter abort og første innsetting etter 2 ganger. Og mange jeg har lest om.
Derfor bør man slå til med nytt innsett en liten stund etter abort selv om det er tøft gå gjennom det. ( St Olav sa til meg at det bør helst gå to sykluser etter, både fordi alt skal ha kommet ut og fordi kroppen har fått tid til å stabilisere seg.)

Så husk jenter, at når det stormer som verst, er det likevel fort at det er like etter dette dere muligens er som mest fruktbare.

Klemmer dere alle her, som nå skal inn i nytt forsøk! Måtte dere lykkes snarlig!!!
Du er så god du Gledeståre - Du er så flink til å sette ord på tilværelsen slik den er akkurat nå. Jeg håper virkelig at kroppen min ble ordentlig nullstilt og at det blir en spire som holder hele veien til 2018 denne gangen. Min største frykt nå er nok at forsøket skal bli avbrutt, da de skal dyrke alle egg til blasto før innsett. Men jeg MÅ bare velge å tro at legene vet best, de skal jo være ekspertene på dette.

Jeg håper så inderlig at spiren din holder seg på plass nå og at du går en fin sommer i vente [emoji8]
 
Ikke så ofte jeg tar meg god tid her inne lenger, men nå har jeg lest gjennom dagboken din og den gir meg masse håp:) Du har jo vært gjennom litt, men veldig koselig å se at nr to er på vei:) Vi er så heldige å ha en gutt på 2 1/2 år etter icsi og har nå holdt på med søskenforsøk i 1 1/2 år med kun negative tester... Jeg ble nylig 40 år og hvis jeg leser statistikk blir jeg fryktelig redd og deppa. Er selvsagt veldig takknemlig for gutten vår, men ønsket om søsken er stort! Det at du lykkes som er nesten på min alder ga meg nå masse optimisme! Skal sette inn fryseegg om ca en uke og håper da å følge i dine fotspor:)
 
Ikke så ofte jeg tar meg god tid her inne lenger, men nå har jeg lest gjennom dagboken din og den gir meg masse håp:) Du har jo vært gjennom litt, men veldig koselig å se at nr to er på vei:) Vi er så heldige å ha en gutt på 2 1/2 år etter icsi og har nå holdt på med søskenforsøk i 1 1/2 år med kun negative tester... Jeg ble nylig 40 år og hvis jeg leser statistikk blir jeg fryktelig redd og deppa. Er selvsagt veldig takknemlig for gutten vår, men ønsket om søsken er stort! Det at du lykkes som er nesten på min alder ga meg nå masse optimisme! Skal sette inn fryseegg om ca en uke og håper da å følge i dine fotspor:)

JA! Dropp statistikken! Den er ikke vår venn :joyful:!

Vet ikke om jeg har fortalt det tidligere her i dagboken, men for å legge til håpet ditt enda mer, så har jeg en venninne i barselgruppa som var 46-47 da hun fikk sitt fjerde barn nokså uventet. Helt naturlig og en frisk liten gutt.
Så det er masse håp!

Søskenbarnet mitt blir 43 år nå snart og hun venter et barn om ikke lenge. Et friskt barn. Vegen har riktignok vært tøff for henne, da hun mistet 3 gg og siste gang sent, men så kom det plutselig , det lille ønskebarnet. Så hvorfor skal ikke vi få det til ?!:happy:
Vi må kanskje bare stikke fingeren i jorda å innse at vegen vår fort kan bli litt lengre pga alderen. Jeg tar ingenting for gitt, men håpet, viljen og innstillingen jeg har bestemt meg for å ha er det bare jeg som kan legge bort.

Du er ei tøffa som har hatt såpass lang tid med negative tester. Likevel vet du jo at du har klart å bli gravid for ikke så lenge siden, bært frem et barn. Klart du kan klare det igjen! Det er ikke for sent.
:Heartred
 
JA! Dropp statistikken! Den er ikke vår venn :joyful:!

Vet ikke om jeg har fortalt det tidligere her i dagboken, men for å legge til håpet ditt enda mer, så har jeg en venninne i barselgruppa som var 46-47 da hun fikk sitt fjerde barn nokså uventet. Helt naturlig og en frisk liten gutt.
Så det er masse håp!

Søskenbarnet mitt blir 43 år nå snart og hun venter et barn om ikke lenge. Et friskt barn. Vegen har riktignok vært tøff for henne, da hun mistet 3 gg og siste gang sent, men så kom det plutselig , det lille ønskebarnet. Så hvorfor skal ikke vi få det til ?!:happy:
Vi må kanskje bare stikke fingeren i jorda å innse at vegen vår fort kan bli litt lengre pga alderen. Jeg tar ingenting for gitt, men håpet, viljen og innstillingen jeg har bestemt meg for å ha er det bare jeg som kan legge bort.

Du er ei tøffa som har hatt såpass lang tid med negative tester. Likevel vet du jo at du har klart å bli gravid for ikke så lenge siden, bært frem et barn. Klart du kan klare det igjen! Det er ikke for sent.
:Heartred
Takk for oppmuntring med flere solskinnshistorier:) Det gjelder å ikke gi seg selv om det kan ta litt tid!
 
Back
Topp