Litt forfriskende med folk som er mye mer skråsikre enn meg, slik som for eksempel Sanna Sarromaa.
Diverse sitater fra henne om eggdonasjon:
Nå eller aldri, tenkte Sanna Sarromaa (41), satte seg på flyet - og kom hjem gravid med en annen kvinnes egg.
www.kk.no
Nå er hun mamma igjen, for fjerde gang, til en liten gutt på fire måneder.
www.tv2.no
– Jeg prøvde først med egne eggceller og kom hjem med to befruktede egg, men ble ikke gravid. Jeg har vært gjennom prøverør som 26-åring og nå som 40-åring, og det var jo voldsom forskjell på eggkvaliteten og eggmengden, sier hun.
Kort tid etter konkluderte hun med at hun måtte prøve donoregg.
– Det var en kostnadsvurdering også. Det første forsøket kostet 70.000 kroner, og jeg hadde ikke ubegrenset med penger. Jeg hadde igjen 100.000 kroner og da måtte jeg begynne å optimalisere. Altså, når sjansen med egne egg var 15 prosent og det med donoregg var 50 prosent, så var det for for meg veldig enkelt.
Jeg tenker at det er mulig å overtenke disse tingene.
Jeg har alltid hatt den overbevisningen om at foreldreskapet er først og fremst sosialt. Altså at det er arvematerialet, genmaterialet og bittesmå celler som gis bort eller mottas. Foreldreskapet bygges i den sosiale interaksjonen hver eneste dag.
Sæddonasjon har vært tillatt i 100 år, det er ingen som har noen etiske kvaler med det. Man hadde også store etiske kvaler før man innførte prøverørsbefruktning, det er sånn man har der og da. Men om ti år tenker ingen over etikken her. Som det står i bioteknologiloven, skal barnet kjenne sitt opphav og at den biten er ivaretatt. Men jeg vil igjen understreke at foreldreskapet ligger ikke i cellene. Det ligger i det arbeidet man gjør hver eneste dag med barna sine.
Rett før coronaen stoppet flyene, tok jeg en siste tur til utlandet og kom hjem med gullegget. Ikke med mitt eget denne gangen, men en annen kvinnes.
www.vg.no
Valget var rasjonelt. Jeg hadde råd til kun ett forsøk til, og jeg ville øke sjansene fra 15 til 50 prosent. Biologi er et hyggelig, men ikke nødvendig, element i et foreldreskap. Kjærlighet er mye viktigere enn DNA, kanskje det eneste virkelig viktige i det hele tatt. Jeg hadde kanskje ikke lenger nok egg, men jeg visste at jeg hadde nok kjærlighet.
Jeg vil bare det beste for hen, akkurat som jeg har villet – og vil – bare det beste for de tre andre barna som har vokst inni meg og blitt store og sterke – og helt egne vesener og personligheter, til tross for samme genmateriale.
