englemamma18
Elsker forumet
Jeg er ung. Jeg blir 20 i november. Dette er mitt andre svangerskap på et år, sist et uplanlagt fra juli til november. Vi skulle opp på sykehuset for ordinær ultralyd i uke 19+0. Min mor hadde bursdag denne dagen, og vi gledet oss veldig til å kunne fortelle om det var en liten gutt eller jente. Siden hun jobber på sykehuset, skulle vi komme ned og fortelle den store nyheten. Slik ble det ikke. Kvelden før ble jeg nervøs, nærmest redd og hadde litt småpanikk. Jeg fikk mange tanker i hodet; tenk om vi må avbryte, hva om lille ikke lever? Og jeg fikk rett. Våres lille hadde anencefali, noe de på våres lokale sykehus så i 1 av 3000 svangerskap, og vi måtte avbryte. Nesten halvveis. For et slag i ansiktet. Etter dette ble ønsket om barn enda større. Jeg klarte ikke legge tanken fra meg, jeg ville komme over det, bli gravid på nytt og få et friskt barn. Vi prøvde aktivt med el.tester fra desember til april. Fortsatt ingen ting. Jeg la testene på hyllen, og bestemte meg for at vi skulle slutte å prøve. Ikke gi opp, men la det gå sin gang. I slutten av mai fikk jeg noe som minnet om mensmurringer, men det var helt annerledes. Jeg tenkte at sjansen var liten for en positiv test da vi kun hadde hatt samleie en gang på en mnd, selv om det var rundt den tiden jeg skulle ha el. Jeg fortalte samboer om mistankene mine, og vi ble enige om at jeg skulle teste. Og der, 3+4 lyste det opp 2 streker på alle mine tre tester. Overlykkelig, ingen redsel, ren glede. Redselen for at noe skulle være galt kom etter et par uker, blandet frykt og glede. Vi var på en ultralyd 7+6, fikk se et hjerte banket og alt så fint ut. Siden vi fikk tul for å sjekke om fosteret var friskt, fikk vi en ny ul 11+4 for at man da kunne se mye mer hvis det skulle være noe galt. Og det var det ikke! Jeg ble flyttet frem 3 dager, og alt var så fint med den lille. Den tok saltoer, fektet litt med armer og ben. Vi er overlykkelige, og er overbevist om alt kommer til å gå fint denne gangen. Jeg er nå 13+4 og gleder meg så til oul i slutten av august. Under 5 uker til, som jeg gleder meg! Vi er så spente på hvem som gjemmer seg der inne, hvem vi skal ofre alt for og elske resten av våres liv.
Last edited: