Lille lykkes dagbok - et spesielt år

I natt drømte jeg så fint [emoji173] Jeg drømte at jeg fødte en frisk unge og fødselen gikk kjempefint. Bare dager etter krabbet babyjenta rundt og smilte til alle. Ammingen gikk strålende....

Fint å våkne opp til en sånn drøm i morrest, ble som en hyllest til vår lille Eva OG vår skatt i magen. Men akkurat i dag vier jeg til Eva Lucia. I dag er en merkedag. Jeg er 20+1 dager gravid og det var akkurat hit vi kom med Eva. I går kjente jeg veldig på det. Dagen før dagen var jo i går i forrige svangerskap som jeg har friskt i minne. 20+ 0 kjente mannen min Eva sine spark på utsiden av magen, som om hun ville ta farvel med han også. Jeg leste om uke 20 i går. Det gjorde vi ikke forrige gang siden vi visste at vi ikke skulle få ha Eva lengre hos oss, og syns det var vanskelig å lese om ny uke da. Det var veldig spesielt, for det føltes som vi leste om "henne". Det var fint, og trist samtidig.

"I dag" var siste dag vi hadde henne hos oss, og vi fikk møte henne, så henne, ta på henne. Studere henne. Det lille mennesket var så vakkert. Spe. Hun lignet både meg og pappaen sin.
Tenk at babyene våre er så ferdige allerede nå i uke 20!
2017-03-18+10.12.07.png

Fra nå av kjennes det ut som at vi går enda et steg videre. Som at dette svangerskapet har vært en slags gjentakelse av Eva sitt til nå, men nå skilles veiene, sammenligningene. Det er bra og litt sårt. Men mest bra. For oss starter en ny reise hvor vår lille skatt får et fortjent fokus. Dette er bare hans svangerskap. Jeg er trist for alt vi mistet som kunne blitt med Eva. Men jeg gleder meg veldig til resten av reisen med den lille skatten som boltrer seg i magen min nå! Tenk at vi var så heldige å få oppleve det igjen, og at det tross alt ikke tok så lang tid selv om det føltes sånn. Takk for reisen, Eva. Velkommen til fortsettelsen, lille Erik!
7ad5fe10bd204bd64a090040b13a369c.jpg
 
I natt drømte jeg så fint [emoji173] Jeg drømte at jeg fødte en frisk unge og fødselen gikk kjempefint. Bare dager etter krabbet babyjenta rundt og smilte til alle. Ammingen gikk strålende....

Fint å våkne opp til en sånn drøm i morrest, ble som en hyllest til vår lille Eva OG vår skatt i magen. Men akkurat i dag vier jeg til Eva Lucia. I dag er en merkedag. Jeg er 20+1 dager gravid og det var akkurat hit vi kom med Eva. I går kjente jeg veldig på det. Dagen før dagen var jo i går i forrige svangerskap som jeg har friskt i minne. 20+ 0 kjente mannen min Eva sine spark på utsiden av magen, som om hun ville ta farvel med han også. Jeg leste om uke 20 i går. Det gjorde vi ikke forrige gang siden vi visste at vi ikke skulle få ha Eva lengre hos oss, og syns det var vanskelig å lese om ny uke da. Det var veldig spesielt, for det føltes som vi leste om "henne". Det var fint, og trist samtidig.

"I dag" var siste dag vi hadde henne hos oss, og vi fikk møte henne, så henne, ta på henne. Studere henne. Det lille mennesket var så vakkert. Spe. Hun lignet både meg og pappaen sin.
Tenk at babyene våre er så ferdige allerede nå i uke 20!
Vis vedlegget 220939

Fra nå av kjennes det ut som at vi går enda et steg videre. Som at dette svangerskapet har vært en slags gjentakelse av Eva sitt til nå, men nå skilles veiene, sammenligningene. Det er bra og litt sårt. Men mest bra. For oss starter en ny reise hvor vår lille skatt får et fortjent fokus. Dette er bare hans svangerskap. Jeg er trist for alt vi mistet som kunne blitt med Eva. Men jeg gleder meg veldig til resten av reisen med den lille skatten som boltrer seg i magen min nå! Tenk at vi var så heldige å få oppleve det igjen, og at det tross alt ikke tok så lang tid selv om det føltes sånn. Takk for reisen, Eva. Velkommen til fortsettelsen, lille Erik!
7ad5fe10bd204bd64a090040b13a369c.jpg

Vakkert skrevet, vakkre Eva.. rett og slett vakkert ❤
 
[emoji173]️[emoji173]️[emoji173]️
 
Vakkert skrevet, vakkre Eva.. rett og slett vakkert [emoji173]

Så nydelig skrevet [emoji173] du er beundringsverdig! Stor klem

[emoji173]️[emoji173]️[emoji173]️
Tusen takk dere!
Dagen har egentlig bare gått i dag. Jeg er på besøk hos mamma og stefaren min sammen med ungene. Mannen min er på fisketur- helg. Det var egentlig tøffest i går. Nå føles det ok. Og jeg gleder meg veldig veldig til i morgen! [emoji4]
 
[emoji173] Feller en tåre eller 2 når jeg leser dette og tenker at det er så fortjent!
Tenker også at det er så himla lenge til jeg selv er på det stedet i livet og på at meg og mannen er litt vel langt fra hverandre om dette...

Gratulerer med gutten i magen og håper resten av svangerskapet går knirkefritt [emoji8]
 
[emoji173] Feller en tåre eller 2 når jeg leser dette og tenker at det er så fortjent!
Tenker også at det er så himla lenge til jeg selv er på det stedet i livet og på at meg og mannen er litt vel langt fra hverandre om dette...

Gratulerer med gutten i magen og håper resten av svangerskapet går knirkefritt [emoji8]
Tusen takk nb78! [emoji173] Det er ikke lenge siden du mistet og det er tungt å stå i en sorgprosess parallelt med en ny graviditet. Nå i ettertid er jeg neste glad for at det tok meg fire og en halv måned å bli gravid igjen, for da fikk jeg tid til å gå gjennom noen sorg faser først. Men det har absolutt vært et tungt svangerskap dette!
Jeg og mannen min fikk en knekk i februar forresten. Da hadde vi nok holdt hodene over vannet med "febrilsk hundesvømming" litt for lenge og det resulterte i at vi en periode overhode ikke klarte å kommunisere. Det var veldig tungt. Og sikkert normalt! Vi har vært gjennom ild og det gir noen sår altså. Man klarer ikke alltid å være like heroiske. Hvor langt er du på vei nå?
Klemmer til deg!
 
Tusen takk nb78! [emoji173] Det er ikke lenge siden du mistet og det er tungt å stå i en sorgprosess parallelt med en ny graviditet. Nå i ettertid er jeg neste glad for at det tok meg fire og en halv måned å bli gravid igjen, for da fikk jeg tid til å gå gjennom noen sorg faser først. Men det har absolutt vært et tungt svangerskap dette!
Jeg og mannen min fikk en knekk i februar forresten. Da hadde vi nok holdt hodene over vannet med "febrilsk hundesvømming" litt for lenge og det resulterte i at vi en periode overhode ikke klarte å kommunisere. Det var veldig tungt. Og sikkert normalt! Vi har vært gjennom ild og det gir noen sår altså. Man klarer ikke alltid å være like heroiske. Hvor langt er du på vei nå?
Klemmer til deg!

Ja opp og ned går det alltid med de fleste tror jeg, hvordan man håndterer det er vel så viktig for fremtiden sammen. Bra dere har løst opp i "knuten".
Jeg er 9+5 nå og venter på dato på TUL som jeg håper jeg skal få innen de 2 neste ukene.
 
Ja opp og ned går det alltid med de fleste tror jeg, hvordan man håndterer det er vel så viktig for fremtiden sammen. Bra dere har løst opp i "knuten".
Jeg er 9+5 nå og venter på dato på TUL som jeg håper jeg skal få innen de 2 neste ukene.
Ønsker deg masse lykke til! Vi er tøffe jenter ;) Dette skal gå bra!
 
Back
Topp