20+4
17 dager til 23+0!
Tenk det, bare 17 dager til de vil forsøke redde babyen min, og han har en SJANSE i verden, om det skulle skje noe...!!
Jeg kjenner også litt på det at jeg på en måte har litt.. "dårlig samvittighet" på sett og vis, for at jeg er kommet SÅ langt i svangerskapet, mens flere av prøverene jeg har fulgt enda ikke har klart det.. At det er litt urettferdig. På den andre siden, vet jeg at det bare er TULL å føle sånn. Vi prøvde i 17 pper! Det er faktisk mer enn nok, og en full klaff med frisk baby var faktisk mer enn fortjent!
I starten var jeg til og med redd for å "sende babystøv". Enn så idiotisk det høres ut. Det er jo bare et enkelt uttrykk for å sende lykke. Et cyber lucky charm, på et vis. Men jeg var nesten redd for å sende babystøv i frykt for å sende for mye av mitt eget babystøv, sånn at jeg skulle miste, jeg [emoji85] Eller evt sende babystøv fra en syk spire som ikke ville klare seg. Det høres heller ikke bra ut.
irrasjonelt som pokker, men blir litt av det samme som å jinxe det. [emoji28]
At det går an.. Men nå er det altså bare 17 dager til babyen KAN få en sjanse til å overleve uansett, så jeg er ikke såå redd for at noe skal skje lenger. Jeg har innsett at jeg skal bli mamma igjen i sommer (og "tante", for ene stesøsteren min venter også, noen uker etter meg), og det kommer til å bli veldig herlig. Jeg gleder meg virkelig, og tør endelig å kjenne på akkurat det. [emoji173]️