Leggerutiner

Her starter kveldsstellet ca kl 22. Vask, pysj og d-dråper. Så ammer jeg, vanligvis i stua, men går på soverommet om han er urolig. Deretter legger en av oss ham i senga - uten å skru på lyset i rommet - gir ham smokken og gjerne en koseklut/kosedyr, synger nattasang og ber en kort bønn. Så sier vi god natt og går ut. Vanligvis sovner han ila noen minutter. Han våkner mellom kl 7 og 8.
Legger ham så seint for at jeg skal få sammenhengende søvn. Har gjort det sånn hele tida. For et par måneder siden sov han fra 0030 til kl 08 (vi er B-mennesker og lenge oppe i sommerferien;)), nå fra kl 22 til kl 08. Men tenker å fortsette å flytte leggetidspunktet fremover. Bare usikker på hvor fort jeg kan gjøre det uten å bli vekt om natta. Noen som vet noe om det?
 
Høres jo bare så deilig ut å vite når baby er trøtt å vil legge seg! Vi har ikke noe fast enda, men pleier å være fra 19.30-21 ca:):)
Vi har det akkurat som dere! Er kun puppen hun sovner til. Om hun er stuptrøtt kan jeg bysse henne og det har hendt kanskje 3 ganger at hun har sovnet av seg selv på kvelden, men igjen, vært stuuuuptrøtt, å det er ganske lenge siden! Jeg ammer henne i søvn hver gang hun skal sove!
Jeg har vært veldig usikker på om jeg skal prøve å venne henne av dette eller ikke. Da alle forteller meg at jeg burde venne henne av..... ser du skriver at du ikke vil stresse med avenning. Da lurer jeg på hva du tenker fremover? Tror du det kan bli et stort problem i senere tid, eller tror du det skjer av seg selv? Jeg vet ikke hvor mye jeg skal legge i denne avenninga. Gjør meg jo ingenting å amme i søvn, syns det er veldig koselig også, åsså tenker jeg at det er kanskje det hun trenger akkurat nå! Men kunne tenkt meg å høre dine tanker rundt dette da jeg føler vi er i ganske samme situasjon[emoji4][emoji4]

Jeg tenker at det går naturlig over når han begynner med mer fast føde :) Alle maser så om soverutiner at jeg blir superstressa. Derfor orker jeg ikke. Og han blir jo ikke akkurat å amme for evig. Han kan roe seg i vogna på dagen, så ser ikke så mørkt på det. Men jeg aner rett og slett ikke. Aner ikke hva jeg holder på med
 
Jeg tenker at det går naturlig over når han begynner med mer fast føde :) Alle maser så om soverutiner at jeg blir superstressa. Derfor orker jeg ikke. Og han blir jo ikke akkurat å amme for evig. Han kan roe seg i vogna på dagen, så ser ikke så mørkt på det. Men jeg aner rett og slett ikke. Aner ikke hva jeg holder på med
Enig med deg. Rutiner er ikke noe å stresse med ennå. Jeg satser på at mye går seg til av seg selv når de er over på fast føde, og hvis ikke tar jeg noen grep når fast føde er godt etablert :)
 
Jeg tenker at det går naturlig over når han begynner med mer fast føde :) Alle maser så om soverutiner at jeg blir superstressa. Derfor orker jeg ikke. Og han blir jo ikke akkurat å amme for evig. Han kan roe seg i vogna på dagen, så ser ikke så mørkt på det. Men jeg aner rett og slett ikke. Aner ikke hva jeg holder på med

Helt enig med deg! Blir litt småstressa over alle meningene rundt forbi, alle har jo noe de skulle sagt.... men tenker at jeg gjør det som føles naturlig for meg, så får jeg heller ta evt "problemer" om det skulle kommet seinere.. vi stooor trives hvertfall sånn som det er nå! :D
 
Helt enig med deg! Blir litt småstressa over alle meningene rundt forbi, alle har jo noe de skulle sagt.... men tenker at jeg gjør det som føles naturlig for meg, så får jeg heller ta evt "problemer" om det skulle kommet seinere.. vi stooor trives hvertfall sånn som det er nå! :D

Er så enig! Erfaringen min er at det stort sett er den litt eldre garde som kommer med disse litt strenge rådene, type; han må lære å sovne av seg selv, litt gråt skader ikke, du bør amme sjeldnere og lenger tid av gangen etc. Bare slitsomt å jobbe mot babyen nå, ingen fordeler for noen av oss!
 
Gråtekur er helt uaktuelt. Ble ordentlig sur på en kompis da han foreslo det. Mente det var en velkjent og en metode som funka. Velkjent ja, men også meget omdiskutert. Har hørt at barn som gråter mye kan bli usikre og det er ikke bra for hjernen siden den er i så stor utvikling nå. Heldigvis er mannen totalt enig.
Kan hende vi blir å slite med legging senere,det vet jeg jo ikke. Men det er tydelig at han skiller mellom natt/dag.
Eneste som plager meg nå de siste dagene er at han er begynt å våkne for mat oftere, og fra 2tiden får jeg så å si ikke sove fordi han spiser hele tiden. Kl.5 er det visst morgen og! Men står IKKE opp før kl.6 :dead: det nekter jeg! I dag har han nesten ikke sovet heller... Men skal på 4mndskontroll i morgen, så får høre med hs da, for det begynner å virkelig slite på meg med så lite søvn :grumpy: fullammer og ønsker å gjøre det til han er seks mnd...
 
Min erfaring fra de to andre er at det ikke hjelper noe å starte med fast føde for å bedre nattesøvnene. Lillebror er også urolig på natten, ammer hver andre time fra kl 01.00. Alle mine barn har vært sånn på natta, og da de var 11 måneder sov de plutselig hele natta. Med førstemann startet jeg med fast føde da han var knapt 4 mnd, i den tro at det skulle hjelpe og at han på magisk vis sov hele natta....hjalp ingenting :rolleyes:

Er det noe jeg har lært, så er det det at noen barn rett og slett ikke sover hele natta (eller lengre sove intervaller) før de nærmer seg 1 år, og da er det enkleste å innstille seg mentalt på det:). Jeg stressa masse med søvn med nr 1, og det gjorde hverdagen bare mer slitsom for alle.
 
Lillemor legger seg mellom 18-20, og våkner mellom 7-9 på morgningen. Hun sover det første strekket i ca 3 timer, og deretter våkner hun ca annenhver time for mat. Når jeg legger meg for kvelden så tar jeg henne opp for senga og ammer, selv om hun selv ikke har våknet for mat. Da vet jeg at jeg får sove hvertfall et par timer før hun våkner for mer [emoji39]
 
Back
Topp