Laufey og Skarven

[Laufey]

Tenkte kanskje det var greit å ha et sted å samle ting, tanker og bilder og forhåpentligvis milepæler

Selv om jeg bare er 4+3 i dag, og alt kan skje, så håper jeg jo selvfølgelig at Skarven (jepp, Skarven ) klamrer seg fast fram til Oktober

Kort oppsummert: 29 år, bor sammen med mann og katt. Prøvere siden april/mai 2016 uten så mye som antydning til strek, på tross av å ha prøvd samtlige kjerringråd. På slutten av sommeren 2017 fikk jeg endelig mannen med på en sædprøve, som viste alt for lavt antall svømmere, og heller ikke optimal svømming på de få som var. Måtte vente 3 måneder på ny sædprøve, som sa omtrent det samme, og vi ble henvist til st. Olavs i slutten av november. Grunnet jul måtte vi vente til 2018 for første IVF, som hadde oppstart 11.01.18. Ble vel 10 dager på bemfola og om lag en uke på cetrotide, før Ovitrelle ble satt. 11 egg ble hentet ut 24.01, hvorav 8 ble befruktet med ICSI. Et vakkert, firedelt egg ble satt inn 26.01, og resten ble dyrket videre. 2 blastoer på frys.

Så ja, det var starten Forhåpentligvis blir Skarven der inne til oktober, og jeg blir mamma for første gang


Oppdatering:
Skarven 1.0 gav dessverre opp 5+3
Fryseforsøk april 2018: en perfekt blasto satt inn i naturlig syklus. Kjemisk.
Fryseforsøk april/mai 2018: En perfekt blasto satt inn i styrt syklus. Negativt.

Prøve sendt til Serum IVF i Athen, viste både ureaplasma, en form for chlamydia, og bacterial load.
AB-kur på begge to før neste forsøk!

Ferskforsøk #2: oppstart 25.08: 15 egg ut, totalfrys. 3 blasto på frys.
Fryseforsøk oktober/november 2018: En perfekt blasto satt inn i naturlig syklus. Og vi venter

 

[Laufey]

Wow, det ble rotete!
På ingen måte like pent som det jeg så her

Jaja! Lev med det

 

[lmn86]

Gratulerer med ICSI spire på St.Olavs![emoji173]️ Så herlig at den satt på første forsøk!! jeg satte inn et nydelig 8-delt ICSI-embryo der på mandag denne uka, og har fått positive tester idag! Mitt andre uttak da[emoji5] håper på stigning de neste dagene! Tør ikke bevege meg inn i termingruppa her helt enda[emoji5]

 

[Laufey]

Gratulerer med ICSI spire på St.Olavs![emoji173]️ Så herlig at den satt på første forsøk!! jeg satte inn et nydelig 8-delt ICSI-embryo der på mandag denne uka, og har fått positive tester idag! Mitt andre uttak da[emoji5] håper på stigning de neste dagene! Tør ikke bevege meg inn i termingruppa her helt enda[emoji5]

Takk
Gratulerer med positive tester, jeg gleder meg til du kommer inn hit!
Var i tvil en stund om jeg skulle henge her og starte dagbok og alt sånn, siden det er veldig tidlig enda.. Men så tenkte jeg at det går som det går, og det er jo hyggelig å ha det dokumentert et sted likevel


4+4 i dag! Jeg tror ikke jeg noen gang har opplevd at tiden går så sakte før!
Det er 79,9% sannsynlig at dette går bra (sa internett), så jeg krysser alt jeg har.
Vi kom oss gjennom 25%-nåløyet, så nå har vi jo oddsene mye mer på vår side...

Jeg har tidvis en dårlig følelse. Det virker bare for utrolig at det skulle gå på første forsøk. Kroppen min fungerer generelt ikke så veldig bra. Samtidig har jo mannen en egen evne til at verden/universet/høyere makter elsker ham og alt han gjør, så det faktum at sæden hans ikke fungerte tok han ganske tungt. Men kanskje tidligere nevnte ting kan sørge for at dette nå klaffer?

Håper alle mødre, både de som har barn og de (som meg) som er mødre in The making, får en flott morsdag og fastelavn og søndag og alt

 

[lmn86]

Takk
Gratulerer med positive tester, jeg gleder meg til du kommer inn hit!
Var i tvil en stund om jeg skulle henge her og starte dagbok og alt sånn, siden det er veldig tidlig enda.. Men så tenkte jeg at det går som det går, og det er jo hyggelig å ha det dokumentert et sted likevel


4+4 i dag! Jeg tror ikke jeg noen gang har opplevd at tiden går så sakte før!
Det er 79,9% sannsynlig at dette går bra (sa internett), så jeg krysser alt jeg har.
Vi kom oss gjennom 25%-nåløyet, så nå har vi jo oddsene mye mer på vår side...

Jeg har tidvis en dårlig følelse. Det virker bare for utrolig at det skulle gå på første forsøk. Kroppen min fungerer generelt ikke så veldig bra. Samtidig har jo mannen en egen evne til at verden/universet/høyere makter elsker ham og alt han gjør, så det faktum at sæden hans ikke fungerte tok han ganske tungt. Men kanskje tidligere nevnte ting kan sørge for at dette nå klaffer?

Håper alle mødre, både de som har barn og de (som meg) som er mødre in The making, får en flott morsdag og fastelavn og søndag og alt

Dere har jo vært helt utrolig heldige som har fått full klaff på første forsøk[emoji173]️[emoji173]️

Skjønner hva du mener ifht det med tidvis dårlig følelse! Og det er noe som sikkert kommer til å komme og gå en stund til! Hvertfall til etter TUL og 12-ukers milepælen! Men man må bare håpe og tro at ting skal gå bra!!!

Her er det såpass tidlig at alt kan skje enda! Har jo hatt noen kjemiske forsøk, men ingen med så klare tester så tidlig! Så man får bare krysse det som krysses kan[emoji7][emoji7]

Ha en strålende dag- og nyt det lille mirakelet du bærer på[emoji173]️[emoji173]️

 

[Laufey]

Ser ikke ut til at dette går rette veien. Strimmeltestene blir svakere og svakere, såvidt man ser strek, og digitaltesten sa "gravid 1-2". Den sa "gravid 2-3" på fredag. Skal være 4+6 i dag, og testet både på morgenurin nå og i går kveld..

 

[Huntress]

Ser ikke ut til at dette går rette veien. Strimmeltestene blir svakere og svakere, såvidt man ser strek, og digitaltesten sa "gravid 1-2". Den sa "gravid 2-3" på fredag. Skal være 4+6 i dag, og testet både på morgenurin nå og i går kveld..

Å nei Har vært igjennom det samme selv så kjenner den følelsen så altfor godt Sender deg gode klemmer kjære deg

 

[Ejliz]

Så kjedelig å lese! Håper virkelig at alt går bra, selv om det ikke ser lovende ut..

 

[lmn86]

Å nei[emoji20][emoji20][emoji20] så trist!! Sender deg gode tanker[emoji173]️

 

[ims]

Gode tanker og klemmer til deg

 

[Mumrik]

Åå, så leit [emoji853] Sender en stor klem [emoji173]️

 

[Bettyspaghetti]

Så leit å lese Sender mange varme tanker

 

[Fru.reb]

Ånei så leit å lese. Sender deg en klem [emoji173]️

 

[Laufey]

Tusen takk for alle gode ord

Her er ting uforandret. Fikk en test som var såvidt positiv i går ettermiddag, har ikke testet i dag.
Alle symptomene er fortsatt uforandret, ingen spor etter blødning, og jeg går i grunn bare å venter. Litt plaget med "tak" i området, men ellers lite..

Har hørt rykter om at St. Olavs krever en runde med vanlig syklus før man får fryseforsøk. Har to blastocyster på frys, og håper jo at en av de kan bli barnet vi ønsker oss så veldig. Men da bør mensen holde seg unna en stund til, og syklusen fortsette med 28 dager, så vi akkurat unngår påska. Siden de ikke gikk med på innsett i romjula, ser jeg ikke for meg at påsken er noe mer aktuell.

Dette er så latterlig sårt. Hele IVF-greia har vært som en rar drøm. Lett vond drøm riktignok. Min aller første positive graviditetstest. De ble sterkere. 2-3 16 dpo virket helt fantastisk. Og så skjer dette. Hvis den ikke hadde blitt positiv i det hele tatt tror jeg det hadde vært enklere å forholde seg til. Det hadde fortsatt vært trist, men kanskje mindre håp? Jeg vet ikke, det er trist uansett.

Jeg kjenner fremdeles på et håp om at det var den nye pakken med tester som var ødelagt, at urinen bare var ekstremt utvannet da jeg tok den siste digitale, og at jeg fremdeles er gravid. Jeg vet jo at det ikke stemmer, men jeg føler vi var så nært. Så fryktelig nært, og nå er alt borte.

Vet ikke helt hva som skjer nå. I forhold til jobb er ingenting her optimalt. I forhold til eventuelt innsett i mars vil det gi termin i jula. Og det er jo bare hvis det faktisk går. Det verste med alt det her er tiden, alt tar så satans lang tid! Vi har prøvd i snart to år. Ingenting. Så IVF, som tok sin tid. Så vente på å teste. Så se dagene snegle seg avgårde retning oktober, hvor vi skulle bli foreldre. Og nå.. tilbake til venting. Jeg husker knapt hvordan livet er utenom venting, venting og atter venting. Hvorfor må det være så vanskelig å få barn? Hvorfor kan noen ha seg med en fremmed på byen og få barn, mens vi må gjennom alt dette?
Og vi har jo ikke prøvd lenge i forhold til mange her inne.. Skjønner ikke hvordan folk klarer dette år etter år. Jeg har mest lyst til å gi opp. Men jeg har så lyst på barn

Livet er jammen ikke for amatører..

 

[Huntress]

Tusen takk for alle gode ord

Her er ting uforandret. Fikk en test som var såvidt positiv i går ettermiddag, har ikke testet i dag.
Alle symptomene er fortsatt uforandret, ingen spor etter blødning, og jeg går i grunn bare å venter. Litt plaget med "tak" i området, men ellers lite..

Har hørt rykter om at St. Olavs krever en runde med vanlig syklus før man får fryseforsøk. Har to blastocyster på frys, og håper jo at en av de kan bli barnet vi ønsker oss så veldig. Men da bør mensen holde seg unna en stund til, og syklusen fortsette med 28 dager, så vi akkurat unngår påska. Siden de ikke gikk med på innsett i romjula, ser jeg ikke for meg at påsken er noe mer aktuell.

Dette er så latterlig sårt. Hele IVF-greia har vært som en rar drøm. Lett vond drøm riktignok. Min aller første positive graviditetstest. De ble sterkere. 2-3 16 dpo virket helt fantastisk. Og så skjer dette. Hvis den ikke hadde blitt positiv i det hele tatt tror jeg det hadde vært enklere å forholde seg til. Det hadde fortsatt vært trist, men kanskje mindre håp? Jeg vet ikke, det er trist uansett.

Jeg kjenner fremdeles på et håp om at det var den nye pakken med tester som var ødelagt, at urinen bare var ekstremt utvannet da jeg tok den siste digitale, og at jeg fremdeles er gravid. Jeg vet jo at det ikke stemmer, men jeg føler vi var så nært. Så fryktelig nært, og nå er alt borte.

Vet ikke helt hva som skjer nå. I forhold til jobb er ingenting her optimalt. I forhold til eventuelt innsett i mars vil det gi termin i jula. Og det er jo bare hvis det faktisk går. Det verste med alt det her er tiden, alt tar så satans lang tid! Vi har prøvd i snart to år. Ingenting. Så IVF, som tok sin tid. Så vente på å teste. Så se dagene snegle seg avgårde retning oktober, hvor vi skulle bli foreldre. Og nå.. tilbake til venting. Jeg husker knapt hvordan livet er utenom venting, venting og atter venting. Hvorfor må det være så vanskelig å få barn? Hvorfor kan noen ha seg med en fremmed på byen og få barn, mens vi må gjennom alt dette?
Og vi har jo ikke prøvd lenge i forhold til mange her inne.. Skjønner ikke hvordan folk klarer dette år etter år. Jeg har mest lyst til å gi opp. Men jeg har så lyst på barn

Livet er jammen ikke for amatører..

Det er utvilsomt veldig hardt det du går igjennom nå. Jeg har hatt to slike runder å begynte virkelig å tenke på hvor urettferdig verden er! Men jeg kan love deg at håpet kommer tilbake og man klarer å se fremover igjen. Men nå kan du la deg selv være trist å sørge i noen dager, det er heeelt lov

 

[lmn86]

Tusen takk for alle gode ord

Her er ting uforandret. Fikk en test som var såvidt positiv i går ettermiddag, har ikke testet i dag.
Alle symptomene er fortsatt uforandret, ingen spor etter blødning, og jeg går i grunn bare å venter. Litt plaget med "tak" i området, men ellers lite..

Har hørt rykter om at St. Olavs krever en runde med vanlig syklus før man får fryseforsøk. Har to blastocyster på frys, og håper jo at en av de kan bli barnet vi ønsker oss så veldig. Men da bør mensen holde seg unna en stund til, og syklusen fortsette med 28 dager, så vi akkurat unngår påska. Siden de ikke gikk med på innsett i romjula, ser jeg ikke for meg at påsken er noe mer aktuell.

Dette er så latterlig sårt. Hele IVF-greia har vært som en rar drøm. Lett vond drøm riktignok. Min aller første positive graviditetstest. De ble sterkere. 2-3 16 dpo virket helt fantastisk. Og så skjer dette. Hvis den ikke hadde blitt positiv i det hele tatt tror jeg det hadde vært enklere å forholde seg til. Det hadde fortsatt vært trist, men kanskje mindre håp? Jeg vet ikke, det er trist uansett.

Jeg kjenner fremdeles på et håp om at det var den nye pakken med tester som var ødelagt, at urinen bare var ekstremt utvannet da jeg tok den siste digitale, og at jeg fremdeles er gravid. Jeg vet jo at det ikke stemmer, men jeg føler vi var så nært. Så fryktelig nært, og nå er alt borte.

Vet ikke helt hva som skjer nå. I forhold til jobb er ingenting her optimalt. I forhold til eventuelt innsett i mars vil det gi termin i jula. Og det er jo bare hvis det faktisk går. Det verste med alt det her er tiden, alt tar så satans lang tid! Vi har prøvd i snart to år. Ingenting. Så IVF, som tok sin tid. Så vente på å teste. Så se dagene snegle seg avgårde retning oktober, hvor vi skulle bli foreldre. Og nå.. tilbake til venting. Jeg husker knapt hvordan livet er utenom venting, venting og atter venting. Hvorfor må det være så vanskelig å få barn? Hvorfor kan noen ha seg med en fremmed på byen og få barn, mens vi må gjennom alt dette?
Og vi har jo ikke prøvd lenge i forhold til mange her inne.. Skjønner ikke hvordan folk klarer dette år etter år. Jeg har mest lyst til å gi opp. Men jeg har så lyst på barn

Livet er jammen ikke for amatører..

Jeg kjenner meg så himla igjen i alt du skriver!![emoji173]️ ivf er shiiittungt, og ventingen er dødens!! Man må bare holde på håpet om at en dag så klaffer de! Har man ikke håp, går det hvertfall ikke! Jeg har lært meg å holde på håpet, så får heller trua gå litt opp og ned! En dag så blir det[emoji173]️[emoji173]️ håpet du kommer deg unna påska!!! For da har de stengt!

 

[Laufey]

Det er utvilsomt veldig hardt det du går igjennom nå. Jeg har hatt to slike runder å begynte virkelig å tenke på hvor urettferdig verden er! Men jeg kan love deg at håpet kommer tilbake og man klarer å se fremover igjen. Men nå kan du la deg selv være trist å sørge i noen dager, det er heeelt lov

Jeg kjenner meg så himla igjen i alt du skriver!![emoji173]️ ivf er shiiittungt, og ventingen er dødens!! Man må bare holde på håpet om at en dag så klaffer de! Har man ikke håp, går det hvertfall ikke! Jeg har lært meg å holde på håpet, så får heller trua gå litt opp og ned! En dag så blir det[emoji173]️[emoji173]️ håpet du kommer deg unna påska!!! For da har de stengt!

Det er overraskende hardt. Jeg har tenkt mye på flere her inne, dere to blant annet, som jeg har sett har vært gjennom dette flere ganger. Jeg skjønner ikke helt hvordan dere klarer å holde ut, klare å være positive, klarer å prøve igjen. Jeg vet jo at eneste sjansen vi har for å få barn er denne måten (mannen vil ikke prøve donor eller adopsjon), men jeg tenker og at eneste måten å unngå å føle det sånn igjen, er å ikke prøve.. Man må ha håp. Men har jeg egentlig det?

Helt blank test i dag, og testene er nå pakket bort. Fremdeles ingen spor etter mensen. Det slår meg som ironisk at hvis jeg ikke hadde sjekket, så hadde jeg aldri tvilt på at jeg var gravid. Puppene er digre og ømmme, niplene er såre, jeg er kvalm, treg mage, helt på jordet psykisk, er vel nå en uke over IKM. Men testene er som sagt negative. Så det er ikke noe der. Hvis jeg fremdeles ikke har fått mensen i morgen må jeg kanskje gjøre noe? Ringe legen eller noe. I går kom brev fra St. Olavs om TUL. Må ringe dem uansett og dele de dårlige nyhetene, men hadde håpet mensen skulle dukke opp først så vi kunne diskutere veien videre.

Jeg håper at når mensen kommer og ny syklus starter, så teller det som en syklus som hoppes over. Da kan vi ha innsett av frossen blasto om seks uker. Hvis vi må vente lengre så vurderer jeg å droppe ferie i år og heller gå privat. Dette bare ønsker er og har vært så fryktelig viktig så lenge, jeg vil ikke vente mer..

 

[Huntress]

Det er overraskende hardt. Jeg har tenkt mye på flere her inne, dere to blant annet, som jeg har sett har vært gjennom dette flere ganger. Jeg skjønner ikke helt hvordan dere klarer å holde ut, klare å være positive, klarer å prøve igjen. Jeg vet jo at eneste sjansen vi har for å få barn er denne måten (mannen vil ikke prøve donor eller adopsjon), men jeg tenker og at eneste måten å unngå å føle det sånn igjen, er å ikke prøve.. Man må ha håp. Men har jeg egentlig det?

Helt blank test i dag, og testene er nå pakket bort. Fremdeles ingen spor etter mensen. Det slår meg som ironisk at hvis jeg ikke hadde sjekket, så hadde jeg aldri tvilt på at jeg var gravid. Puppene er digre og ømmme, niplene er såre, jeg er kvalm, treg mage, helt på jordet psykisk, er vel nå en uke over IKM. Men testene er som sagt negative. Så det er ikke noe der. Hvis jeg fremdeles ikke har fått mensen i morgen må jeg kanskje gjøre noe? Ringe legen eller noe. I går kom brev fra St. Olavs om TUL. Må ringe dem uansett og dele de dårlige nyhetene, men hadde håpet mensen skulle dukke opp først så vi kunne diskutere veien videre.

Jeg håper at når mensen kommer og ny syklus starter, så teller det som en syklus som hoppes over. Da kan vi ha innsett av frossen blasto om seks uker. Hvis vi må vente lengre så vurderer jeg å droppe ferie i år og heller gå privat. Dette bare ønsker er og har vært så fryktelig viktig så lenge, jeg vil ikke vente mer..

Jeg følte akkurat det samme, er ikke like enkelt når man ikke bare kan hoppe til køys for å bli gravid. Jeg var langt nede noen dager, men så på mirakuløst vis ser man fremover og får håpet tilbake Det samme begge gangene! Så nå får du la tårene trille og frustrasjonen sprute ut, så lover jeg deg at dagene blir lysere og dere får oppleve en graviditet som varer hele veien!

 

[Laufey]

Mensen.. Hadde håpet den skulle holde seg unna til neste år..
Så langt mer vondt enn store blødninger, men regner med det tar helt av i morgen.
Menmen. Prøver å tenke positivt!

St Olavs kommer til å ha plass til meg i neste syklus, det bør da bli innsett uka etter påske, og det blir termin på julaften. Det blir gøy det Om ikke annet så droppes da hele diskusjonen om hvor vi skal feire jul, for begges familier bor i gokk, så det er ikke aktuelt

Så da får jeg finne ut hvordan jeg får flyttet dagboka over til et annet sted.
Og hva gjør jeg med det fine bildet av det firedelte egget som henger på kjøleskapet..?
Så langt er det det nærmeste jeg noen gang har vært barn, så det føles litt feil å skulle kaste det. Må tenke litt på den der kjenner jeg..

 

[lmn86]

Mensen.. Hadde håpet den skulle holde seg unna til neste år..
Så langt mer vondt enn store blødninger, men regner med det tar helt av i morgen.
Menmen. Prøver å tenke positivt!

St Olavs kommer til å ha plass til meg i neste syklus, det bør da bli innsett uka etter påske, og det blir termin på julaften. Det blir gøy det Om ikke annet så droppes da hele diskusjonen om hvor vi skal feire jul, for begges familier bor i gokk, så det er ikke aktuelt

Så da får jeg finne ut hvordan jeg får flyttet dagboka over til et annet sted.
Og hva gjør jeg med det fine bildet av det firedelte egget som henger på kjøleskapet..?
Så langt er det det nærmeste jeg noen gang har vært barn, så det føles litt feil å skulle kaste det. Må tenke litt på den der kjenner jeg..

Lykke til med neste innsett![emoji173]️[emoji173]️[emoji173]️

Jeg har 5 slike bilder liggende, fra mislykkede forsøk! Klarer heller ikke kaste dem! Ligger i en plastlomme på soverommet!