Krangler dere?

Vi krangler veldig veldig sjeldent. Vi kan diskutere, men det blir aldri ufint eller vi går fra hverandre i sinnet.
Er ekstremt deilig, vi klarer alltid løse uenigheter på en fin og god måte :)
 
Vi krangler ikke mye. Men nå sitter jeg her i sofaen helt stille orker ikke å snakke til han fordi siden jeg kom hjem fra jobb 15.00 har jeg laget middag, spist middag, vasket og ryddet kjøkken og stue å han sitter enda inne på kontoret å spiller. Kom ut av rommet for en times tid siden å spurte om jeg var sur. Så bare på han å gikk på vaskerommet for å brette klær.


Så er kanskje bare jeg som "krangler" nå. Men et så €|>]^}+{!]^ lei av alt rot og at han bare slenger fra seg alt det det passer.
 
Noen ganger blir det diskusjon om penger... ellers sjeldent. Det hender av og til at han tar frustrasjonen ut over meg men varer ikke lenge.
 
Innimellom. Da krangler vi så det står etter, men blir fort venner igjen.
 
Vi krangler aldri. Hvis vi er trøtte kan vi diskutere, men stort sett kommuniserer vi ganske bra. I tillegg er begge konfliktsky, så ingen av oss ser nytten i å krangle.
 
Når vi krangler, som heldigvis ikke er ofte, er det stort sett på grunn av hans aggresjonsproblemer. Jeg finner meg ikke i å måtte lide for hans humør når jeg ikke har noen skyld i det.

Som jeg skulle skrevet det selv :eek:
Han kommer hjem med dårlig humør, og svarer da i kort sur tone. Mere glefsende enn normale svar på et hverdagslig normalt spørsmål.

Ellers kan vi ha diskusjoner om ting vi er lidenskapelig opptatt av :)
 
Diskuterer og har små utblåsninger, men det er sjelden... Som oftest fordi vi har lavt blodsukker eller noe i den duren, men vi er blitt mye flinkere til å "se" hverandre i løpet av årene:happy:
 
Jepp, senest i dag tidlig. Sånn blir det med lite søvn, men vi blir fort venner igjen heldigvis :)
 
Jaaaa! [emoji23]
 
Vi har alltid hatt diskusjoner, men etter minstemann kom så har vi kranglet endel. Det har blitt verre i det siste pga lillegutt sliter så mye på kveldene og hyler av full hals. Dette sliter veldig på oss begge :( jeg prøver å ikke glefse og være sur, men av og til klarer jeg ikke å styre det, og får dårlig samvittighet etterpå :( håper virkelig ting går seg til snart, dette sliter på forholdet!
 
Nei vil ikke si vi krangler. Men vi diskuterer hvis det er temaer vi er uenig i :)
 
Nja, blir en del diskusjoner når han ikke har spist eller vi har lite penger. Tror han har adhd for han klarer ikke alltid å styre sinnet sitt, og det er flaut når man er ute i en butikk osv. men utenom det så har vi vel bare krangla ordentlig 5 ganger på 3 1/2år :) Så vi har et veldig stabilt forhold :) Vi har vel vært nære å gå fra hverandre en gang, men da kom han hjem på kvelden samme dagen så fikk vi snakket ut om det :)
 
Krangler ikke, men det kan bli noen diskusjoner når vi er ute og kjører bil og gubben kjører:rolleyes: Jeg mener han ikke kan kjøre bilo_O Irriterer meg grønn hver gang. Så stort sett kjører jeg:hilarious:
 
Krangler ikke, men det kan bli noen diskusjoner når vi er ute og kjører bil og gubben kjører:rolleyes: Jeg mener han ikke kan kjøre bilo_O Irriterer meg grønn hver gang. Så stort sett kjører jeg:hilarious:
Haha, slik er det til tider her også:p man kan være sikker på at stemningen blir litt ilter hvis jeg våger å si noe på kjøringen, men samtidig vil han kjøre uansett :p f.eks irriterer det meg grønn at han ikke kan legge seg i riktig felt i rundkjøring ifht hvor vi skal, han gjør alltid feil der :p
 
Ja vi krangler. Akkurat nå gikk han fra meg i sinne, og jeg fikk meg ikke til å si at jeg egentlig er redd... at det kan være derfor jeg er nebbete mot ham: jeg trenger ham der.
Hormonene styrer mye av mitt følelsesliv om dagen; er 11 uker på vei, og ingen av barna vet om at jeg er gravid. Jeg føler meg unyttig siden formen er dårlig, men ingen skal vite noe. Og i morgen drar gubben på jobb og blir borte en liten stund- mens jeg drar alene til utlandet for NIPT-test. Klart jeg er redd og føler meg alene... mens han ikke klarer å se det, og jeg ikke klarer å si det[emoji30]
Håper dette ordner seg før fødselen, hvordan vi kommuniserer, siden det vel bare blir verre med søvnmangel[emoji106]
 
Som jeg skulle skrevet det selv :eek:
Han kommer hjem med dårlig humør, og svarer da i kort sur tone. Mere glefsende enn normale svar på et hverdagslig normalt spørsmål.

Ellers kan vi ha diskusjoner om ting vi er lidenskapelig opptatt av :)
Ja akkurat!!! Som eg skulle sakt det selv. Så irriterende at han skal komme hjem å ødelegge stemningen hele tiden !
 
Vi krangler ikke mye. Men nå sitter jeg her i sofaen helt stille orker ikke å snakke til han fordi siden jeg kom hjem fra jobb 15.00 har jeg laget middag, spist middag, vasket og ryddet kjøkken og stue å han sitter enda inne på kontoret å spiller. Kom ut av rommet for en times tid siden å spurte om jeg var sur. Så bare på han å gikk på vaskerommet for å brette klær.


Så er kanskje bare jeg som "krangler" nå. Men et så €|>]^}+{!]^ lei av alt rot og at han bare slenger fra seg alt det det passer.
Grunnen til at vi krangler mye er fordi eg er kjeftete på han når han er sånn ,i stede for å ta silent treatment [emoji23]
 
Back
Topp