Korleis var det å begynne på jobb igjen?

M

Moderator Linda

Guest
Etter permisjon heime med barna, var det deilig å kome seg ut i jobb igjen, eller skulle du ønske du kunne vere heime lenger? :)
 
Jeg er hjemme litt lenger.
Samtidig som jeg jobber litt hjemmefra. På kvelden.

Det er både godt å jobbe litt og samtidig slitsomt når jeg bør jobbe, bør vaske opp og rydde leker og brette klær, og vil egentlig bare slappe av på sofaen.

Men det går på et vis, og jeg får ha jenta hjemme til bhg etter sommeren og samtidig jobbe litt
 
Siden jeg tar en rolig start med 1 dag i uken max, så går det greit. Litt skummelt de første dagene bare siden ham var 3,5 mnd da jeg begynte. Men blir jo noen uker lengre permisjon i andre enden da ☺
 
Helt for jævlig :p følte sønnen begynte for tidlig i barnehagen (1år) og var stressa over det og jeg ble grVid med nr 2 samtidig som jeg begynte å jobbe. En følelsesstorm uten like.
 
Deilig å jobbe igjen, men skulle gjerne vært hjemme lenger.
 
Både og.
 
Helt for jævlig :p følte sønnen begynte for tidlig i barnehagen (1år) og var stressa over det og jeg ble grVid med nr 2 samtidig som jeg begynte å jobbe. En følelsesstorm uten like.
Hvordan føles det for tidlig? Er det ikke vanlig med oppstart i bh når ungen er ca. 1. år?
 
Hvordan føles det for tidlig? Er det ikke vanlig med oppstart i bh når ungen er ca. 1. år?
Tja, det er vanlig sånn en plass mellom 10 mnd og 2 år litt avhengig av når på året se er født, er man født 1.9 har man ikke krav på plass før man er 1 år og 11 mnd og mange plasser er det ikke mulig å få plass før heller.

Det er ikke uvanlig med start rundt et år, men det er slett ikke uvanlig å synes det er for tidlig av den grunn. De kan ikke snakke, kan ofte ikke gå, det er en baby.
 
Jeg synes det var veldig deilig å komme seg ut litt igjen :)
 
Sist med guttungen savnet jeg være hjemme,men var jo i grunn ikke så lenge u jobb før jeg ble gravid på nytt igjen. Jobbet stortsett 50% da. Blir spennende å se denne gangen. Begynner 6feb,men gått ned i stilling:)
 
Hvordan føles det for tidlig? Er det ikke vanlig med oppstart i bh når ungen er ca. 1. år?

Som Sara skriver har de ikke noe i barnehagen å gjøre når de er 1 år, sånn annet enn for foreldrenes skyld fordi man som oftest må begynne i jobb :) de er fortsatt veldig små, kan ikke kommunisere ordentlig for å si hva de vil og føler, og rundt 1-1,5 år har de en forferdelig sterk utvikling med mye separasjonsangst. Hadde jeg hatt mulighet hadde jeg ventet til han var minst 2 år, men nå har han kun gått 3 dager i uken og hentet senest 16, normalt mellom 15-15.30. Eter nyttår går han kun 15 timer siden jeg ikke jobber lenger, men har en slitsom graviditet som krever litt hvile noen timer noen dager i uken. Når han får lillebroren sin kommer han til å fortsette 15 timer til neste nyttår der det blir 30 timer i uken til august 2018 hvor det blir fulltid, da er han tross alt 3 år så det skal nok gå. Vi er heldige å ha muligheten til å slippe å ha han fulltid!
 
Tja, det er vanlig sånn en plass mellom 10 mnd og 2 år litt avhengig av når på året se er født, er man født 1.9 har man ikke krav på plass før man er 1 år og 11 mnd og mange plasser er det ikke mulig å få plass før heller.

Det er ikke uvanlig med start rundt et år, men det er slett ikke uvanlig å synes det er for tidlig av den grunn. De kan ikke snakke, kan ofte ikke gå, det er en baby.

Nå er det utvidet til 1.11, så lilla her kommer å være 9 måneder når hun får plass i bhg! :eek: men hun begynner først i slutten av september allikevel ettersom pappaen fortsatt er hjemme i permisjon til da. Men klart, det er surt å betale to måneder i bhg når man ikke ska bruke de :(
 
Nå er det utvidet til 1.11, så lilla her kommer å være 9 måneder når hun får plass i bhg! :eek: men hun begynner først i slutten av september allikevel ettersom pappaen fortsatt er hjemme i permisjon til da. Men klart, det er surt å betale to måneder i bhg når man ikke ska bruke de :(
Ja, det var sant ja. Et par mnd ekstra.

Min et først i desember så hun har fortsatt ikke rett på plass før i august. 1 år og 7 mnd og ei uke gammel.
 
Jeg var ikke klar denne gangen... Men ble fort sykemeldt pga hyperremises igjen da... Håper at jwg kan gå lengre hjemme med neste :D
 
Ja, det var sant ja. Et par mnd ekstra.

Min et først i desember så hun har fortsatt ikke rett på plass før i august. 1 år og 7 mnd og ei uke gammel.

Det er jo litt bedre m.t.p. Hennes alder, men alle har jo ikke muligheten å hå hjemme flere måneder uten lønn (selvom man får det bidraget for å ikke være i bhg) :(
Bra dere får det til da :)
 
Det er jo litt bedre m.t.p. Hennes alder, men alle har jo ikke muligheten å hå hjemme flere måneder uten lønn (selvom man får det bidraget for å ikke være i bhg) :(
Bra dere får det til da :)
Kontantstøtte, at mannen fikk jobb rett før min perm gikk ut, sparepenger, jobber litt deltid på kveldene (men bare sånn en time for dagen så blir ikke mye lønn av det. Har valgt å spare timene til jeg passerer 30 også, det er max "plusstid" i fleksitiden vår. Jeg pleier gå ut av årsoppgjøret med full saldo der og tære på den til jeg går i minus i juleferien før nytt årsoppgjør. Nå som jeg ikke jobber overtid og fyller saldoen i januar/februar var det greit å få lov til å gjøre det sånn så at jeg mulighet til å flekse litt i august når hun begynner i bhg.

Vi er heldige som har mulighet til det ja. Samtidig så har hun jo ikke rett på plass før heller.
 
Helt forferdelig. Hadde ingenting på jobb å gjøre. Var helt utslitt etter en hard permisjonstid.
 
Jeg syntes også det var helt forferdelig. Eller rettere sagt, jeg syntes det var så forferdelig at jeg ikke startet en gang! :eek:
Jeg skulle etter 8 måneder hjemme begynne en helt ny jobb som jeg egentlig ikke ville ha (men måtte takka ja, man sier jo ikke nei til en 100% fastjobb med firmabil mm og bra lønn...?) Men dagen før jeg skulle starte, kjørte jeg til jobben og hilset på den nye sjefen, med tårer i hele ansiktet og fortalt at jeg ikke klarte det her :(
De var utrolig greie og utsatte min jobbstart til mai (det her var i oktober) og det blev, ganske så forståelig, et rent helvete hjemme med samboer (som ikke for sitt liv kunne forstå hvordan jeg kunne gjøre det sånn, og jeg skjønner han) men etter noen uker fikk jeg ett tilkallingsjobb i butikk der jeg arbeidet litt av og til, og da roet ting seg litt hjemme og jeg fikk øve på å være borte fra sønnen vår.

Nå er jeg hjemme igjen med en på 3 måneder og syns det føles både fælt og greit å begynne å arbeide igjen til sommeren. Sånn "jeg vil ikke, men det går sikkert greit bare jeg kommer igang" :)
 
Back
Topp