Jeg var hos legen i går. Den rareste svangerskapskontrollen jeg har vært med på. Jeg kom inn åtte minutter før tiden, og legen var superstressa. Pleier vanligvis å måtte vente i 30 minutter minst! Det var igrunnen det mest positive ved den kontrollen, bortsett fra at alt var bra med baby og meg da. Og selv om det er det viktigste så følte jeg meg skikkelig "dårlig behandlet". Han var superstressa gjennom hele timen. Jeg var der i utgangspunktet for å fornye sykemeldingen min, ellers hadde jeg tatt timen hos jordmor istedenfor. Han spurte om det gikk greit med 25% sykemelding, men var ikke særlig interessert i å høre på hva jeg hadde å si. Jeg kunne gjerne tenke meg en litt større sykemelding, i og med at det er så mye som skjer på jobben nå i forbindelse med utviklingssamtaler(lærer). Men det ble 25% frem til permisjon da...
Så raste han gjennom alle de ulike tingene på helsekortet, men målte ikke symfyse-fundus, noe som jeg nesten føler at er viktigst. Blodtrykket mitt var på 112/78 og hb på 11,9. Hjertelyden til babyen var på 144, hun ligger i hodeleie(trodde han) og sparket godt fra seg mens han holdt på. Jeg har nå gått opp 11,5 kg totalt! Urinprøva mi fikk de ikke sjekka mens jeg var der, men de ringte opp igjen i dag og ville at jeg skulle levere en til i løpet av uka fordi det var spor av leucocytter i den.. Så da må jeg innom der igjen. Håpet på at jeg var ferdig på det dustete legekontoret..