Kommentarer på amming

Åh, det var godt å se flere i samme situasjon! Vesla her gir tydelig signal når hun vil ha pupp (les: drar opp t-skjorta, river tilside bikinien, hånden ned i skjorta og blir veldig misfornøyd når hun ikke får). Jeg lar henne ofte få, særlig hvis vi har vært lenge ute på tur og hun trenger litt kos eller kan være tørst, eller nær hun har vært syk (eller når jeg bare vet at hun blir veldig frustrert hvis hun ikke får). Folk kommenterer, og jeg føler meg veldig dum...
Vil liksom at avvenningen skal skje naturlig, det skjedde med forrigemann (han plutselig ville bare ikke ha mer da han bare var 6 måneder), men frøkna er godt over året og blir bare mer og mer glad i puppen...
Tips til skånsom avvenning? Og hva sier dere til de som kommenterer?
 
Åh, det var godt å se flere i samme situasjon! Vesla her gir tydelig signal når hun vil ha pupp (les: drar opp t-skjorta, river tilside bikinien, hånden ned i skjorta og blir veldig misfornøyd når hun ikke får). Jeg lar henne ofte få, særlig hvis vi har vært lenge ute på tur og hun trenger litt kos eller kan være tørst, eller nær hun har vært syk (eller når jeg bare vet at hun blir veldig frustrert hvis hun ikke får). Folk kommenterer, og jeg føler meg veldig dum...
Vil liksom at avvenningen skal skje naturlig, det skjedde med forrigemann (han plutselig ville bare ikke ha mer da han bare var 6 måneder), men frøkna er godt over året og blir bare mer og mer glad i puppen...
Tips til skånsom avvenning? Og hva sier dere til de som kommenterer?

Vil du avvenne selv da, eller er det på grunn av kommentarer/forventninger? Min er snart 2 år, og han var veldig puppoman før, men han tålte etterhvert å få grenser rundt det, ikke lov å dra av meg klærne og sa jeg at det ikke passet måtte han bare vente. Det var vel når han var rundt 15 måneder det behovet begynte å komme da. Men da tålte han det også fint :) Ofte var det jo uttrykk for et behov om noe annet, som oftest kos og nærhet (min etterspør ekstra når han er sliten, eller jeg har vært distansert og travel), så å sitte i fanget og kose, synge etc fungerte ofte. Evt drikke og vann såklart :) Også spør han mer når han er syk såklart. Amming på dagtid fikk en naturlig begrensning med barnehagestart, ammet på ettermiddagen en god stund før det og forsvant. Tok vekk nattpuppen for noen måneder siden, og da var det problemfritt, forklarte at i natt skal puppen sove, og gjentok det på natta. Nå ammer vi kun morgen, legging om jeg legger, og iblant på dagtid i helger/fridager da. Men mange dager i uka det bare er 1 gang i døgnet. Det har gått veldig skånsomt og i et tempo som har passet oss begge. Tror det er mye fordi jeg ikke har trekt meg unna og latt andre overta avvenningen, han skal slippe å miste begge både pupp og mamma :) Også har jeg tatt det i gode perioder, ikke i de periodene han har etterspurt hyppigst. Nattpuppen tok jeg eksempelvis i en periode han allerede sov tilnærmet natta igjennom :) Min hadde en intens puppomanperiode rundt året, også kom vi til et punkt hvor interessen gikk i bunn, også økte den igjen i forbindelse med barnehagestart, også sakte roet det seg igjen. Vi har ikke avvent helt enda, men med amming morgen og kveld bare er vi på et nivå jeg syns er fint, så har ikke noe stress med å ta vekk de siste to. Praktisk for å sove lengre om morgenen enda :p
 
Back
Topp