Klump i halsen

[maiine]

Hadde en MA i uke 12 hvor lille var ca. 8+4. Hadde akkurat funnet ut at ei venninne hadde termin samme mnd som meg, noe som gjorde nedturen langt større.

Hun har nå vært på OUL og alt står bra til. Er glad på hennes vegne, men klarer likevel ikke å ignorere den tunge klumpen i halsen. Ingen på jobben visste om graviditeten, så prøver å unngå å tenke på det for å måtte skjule hvordan jeg føler det.

I starten etter MA var jeg bare lettet for at det var over, men nå blir jeg bare sliten av å gå og vente på mensen. Tør ikke prøve før det av frykt for å miste igjen. Har også fått vite at en annen venninne er i gang med prøvingen, så kjenner det er mye vanskelige følelser om dagen Noen flere som har det sånn?

 

[Veivalsa]

Hadde en MA i uke 12 hvor lille var ca. 8+4. Hadde akkurat funnet ut at ei venninne hadde termin samme mnd som meg, noe som gjorde nedturen langt større.

Hun har nå vært på OUL og alt står bra til. Er glad på hennes vegne, men klarer likevel ikke å ignorere den tunge klumpen i halsen. Ingen på jobben visste om graviditeten, så prøver å unngå å tenke på det for å måtte skjule hvordan jeg føler det.

I starten etter MA var jeg bare lettet for at det var over, men nå blir jeg bare sliten av å gå og vente på mensen. Tør ikke prøve før det av frykt for å miste igjen. Har også fått vite at en annen venninne er i gang med prøvingen, så kjenner det er mye vanskelige følelser om dagen Noen flere som har det sånn?

Skjønner veldig godt hvordan du har det. Det er jo ikke det at vi ikke unner andre å få barn, men det gjør så vondt å se andre få det en selv ønsker mest av alt og kanskje også har mistet. Jeg kjenner også på at jeg helt fint gleder meg over at de som har mistet opplever en ny graviditet og et barn, men finner det utrolig vanskelig å unne folk som hverken har prøvd lenge eller mistet å bare få et barn sånn uten videre. Kjenner også at jeg blir utrolig irritert over folk som klager over helt vanlige svangerskapsplager eller barsel/babytida. Synes rett og slett at alt for mange er utakknemmelige.
Men ja, det er sånn det ikke er noe vits i å bruke alt for mye energi på. Samtidig er det lov å kjenne på vonde/ubehagelige følelser, det er en normal og vanskelig del av å miste. Det er helt i orden å være trist og lei seg for det en har mista. Selv har jeg funnet ut at jeg ikke må bruke for mye tid på å tenke på hvor urettferdig det er, og fokusere på det som skal komme fremfor det som kunne ha vært. I tankene mine har jeg levd masse i fortida, og i en fremtid som ikke vil bli, tenkt på barnet jeg skulle ha hatt, og sånn har jeg unngått å oppleve de gode øyeblikkene i nåtida. Akkurat nå prøver jeg å nyte og sette pris på det jeg ikke kan gjøre med barn i huset, selv om jeg aller helst skulle ha hatt poser under øynene fordi jeg hadde vært våken hele natta med en gråtende baby på armen.
Men i blant klarer jeg ikke og er bare fly forbanna over at livet er så urettferdig akkurat nå, og det er godt å slippe de tankene fri også
Ja, det her er egentlig bare litt tanker fra meg. Jeg mener ikke at du ikke skal fortsette å tenke på eller sørge over lille du mista, det må du gjøre så lenge du behøver. [emoji173]️[emoji173]️

Klem fra meg

 

[Moderator Amalie]

Ta tiden til hjelp... Sender deg en god klem.

 

[Eskimonika]

En god klem til deg

 

[Moderator Tone]

Sender deg en stor klem

 

[Hippolita]

Ville bare sende deg en stor klem [emoji173] Er midt oppe i SA og kjenner på alle de samme følelsene og tankene. Det er så vanskelig! Det er lov å sørge, og for mange hjelper det å være åpne om disse vanskelige tingene. Krysser fingrene for at det snart er vår tur igjen![emoji173]