Hei,
I morgen har jeg ny TUL og er da 9+2. Jeg har vært på en TUL i uke 7+1 og da så alt helt perferkt ut med fostersekk, plommesekk, hjerterymte og alt var helt perfekt. Gynekologen sa at det er over 90% sikkert at det går bra. Men jeg har vært utrolig uheldig to ganger med to fæle MA. En som døde i uke 8+5 som ble oppdaget i uke 14 og en BO.
Er nå livredd igjen for ultralyden i morgen, klarer nesten ikke tenke på noe annet. Føler bitterlitt mindre sympotmer i det siste, har mest bare ømme pupper. Er så utrolig redd det går dårlig igjen. Vet seriøst ikke om jeg klarer å havne i habituell abort-gruppa, huff Heldigvis ikke lenge igjen før jeg er 12 uker nå, men hver ultralyd er så skummel, mest fordi jeg stort sett har fått helt hjerteknusende beskjeder på UL
Jeg er nå gravid for 3. gang og har aldri hatt et foster som er større enn 8 +5, så jeg er så redd det stoppet opp der med dette fosteret også. Beklager syting, men er så slitsomt å være så redd.
Samboeren min skulle egentlig være med i morgen, men han måtte i et jobbmøte så blir denne UL alene som den forrige. Pleier samboeren deres å være med og synes dere at det hjelper?
I morgen har jeg ny TUL og er da 9+2. Jeg har vært på en TUL i uke 7+1 og da så alt helt perferkt ut med fostersekk, plommesekk, hjerterymte og alt var helt perfekt. Gynekologen sa at det er over 90% sikkert at det går bra. Men jeg har vært utrolig uheldig to ganger med to fæle MA. En som døde i uke 8+5 som ble oppdaget i uke 14 og en BO.
Er nå livredd igjen for ultralyden i morgen, klarer nesten ikke tenke på noe annet. Føler bitterlitt mindre sympotmer i det siste, har mest bare ømme pupper. Er så utrolig redd det går dårlig igjen. Vet seriøst ikke om jeg klarer å havne i habituell abort-gruppa, huff Heldigvis ikke lenge igjen før jeg er 12 uker nå, men hver ultralyd er så skummel, mest fordi jeg stort sett har fått helt hjerteknusende beskjeder på UL
Jeg er nå gravid for 3. gang og har aldri hatt et foster som er større enn 8 +5, så jeg er så redd det stoppet opp der med dette fosteret også. Beklager syting, men er så slitsomt å være så redd.
Samboeren min skulle egentlig være med i morgen, men han måtte i et jobbmøte så blir denne UL alene som den forrige. Pleier samboeren deres å være med og synes dere at det hjelper?