Hei!
Er helt ukjent for meg med denne trassen, prøvd å lese meg opp, uten hell egentlig.
Vi har en jente på 19 mnd som stort sett har vært grei hele veien. Hun er fremdeles grei, men hun har begynt å trasse merker vi (spesielt jeg).
Det er som regel meg som henter i bhg rundt 14:45 og fra da av føler jeg enkelte ettermiddager blir en maktkrig. Som regel går vi en lang tur hjem, innom lekeplasser før vi går hjem og lager mat. Da begynner det. Hun hyler under hele matlagingen, henger fast i beinet mitt. Når jeg endelig klarer å få maten på bordet, kommer faren hjem, rundt 17:30. Som regel ser hun meg dypt inn i øynene mens hun kaster mat og fat og det hun får fatt på veggimellom. Utenpå tror jeg at jeg ser rolig ut, men inni skriker jeg. Jeg er så lei av å lage mat som bare blir kastet.
Ellers har hun begynt å bite, slå, knipe og skubbe. Vi er fulle i blåmerker begge to. Til nå har vi bare sagt NEI, og satt henne fra oss, slik at hun skal skjønne at vi ikke vil leke mer om hun gjør sånn. Prøver å forklare at det gjør vondt, men det skjønner hun ikke.
Hun vil alltid gjøre det motsatte når vi sier nei til ting.
Føler at alt er en kamp. Å kle på henne, skifte bleie, mat, pusse tenner, legging. Kjenner at jeg er kjempesliten nå, og jeg gruer meg faktisk til hente i bhg.
Noen som har noen gode tips og råd?
På forhånd takk!
Er helt ukjent for meg med denne trassen, prøvd å lese meg opp, uten hell egentlig.
Vi har en jente på 19 mnd som stort sett har vært grei hele veien. Hun er fremdeles grei, men hun har begynt å trasse merker vi (spesielt jeg).
Det er som regel meg som henter i bhg rundt 14:45 og fra da av føler jeg enkelte ettermiddager blir en maktkrig. Som regel går vi en lang tur hjem, innom lekeplasser før vi går hjem og lager mat. Da begynner det. Hun hyler under hele matlagingen, henger fast i beinet mitt. Når jeg endelig klarer å få maten på bordet, kommer faren hjem, rundt 17:30. Som regel ser hun meg dypt inn i øynene mens hun kaster mat og fat og det hun får fatt på veggimellom. Utenpå tror jeg at jeg ser rolig ut, men inni skriker jeg. Jeg er så lei av å lage mat som bare blir kastet.
Ellers har hun begynt å bite, slå, knipe og skubbe. Vi er fulle i blåmerker begge to. Til nå har vi bare sagt NEI, og satt henne fra oss, slik at hun skal skjønne at vi ikke vil leke mer om hun gjør sånn. Prøver å forklare at det gjør vondt, men det skjønner hun ikke.
Hun vil alltid gjøre det motsatte når vi sier nei til ting.
Føler at alt er en kamp. Å kle på henne, skifte bleie, mat, pusse tenner, legging. Kjenner at jeg er kjempesliten nå, og jeg gruer meg faktisk til hente i bhg.
Noen som har noen gode tips og råd?
På forhånd takk!