Skulle til å si at du er heldig som har jobb. Men det er ikke kjekt å ha en jobb som du mistrives i. Men kanskje det har skjedd forandringer siden sist? Mye skjer på ett år. Men hadde jeg vært deg så ville jeg vurdert å gå hjemme med kontantstøtte hvis du har mulighet. Når du har barn så er det ikke verdt å ha en jobb som gir mye negativitet i hverdagen.Begynner straks på jobb igjen, og jeg kjenner at jeg nesten kveles av tanken. Jeg gruer meg så sinnsykt! Jeg jobber 7.5-8 timer hver dag på en plass jeg mistrives så mye på at jeg vurderer å slutte, og heller gå hjemme ett år til med kontantstøtta mens jeg søker ny jobb.
Sliter seriøst med å puste når jeg tenker på den plassen, og tanken på den pangstarten.
En mnd før jeg skulle søke om perm uten lønn fikk jeg greie på at jeg kunne få jobb på en annen avdeling bare 10 min hjemme fra (har nå kjørt 30 min hver vei). Har takket ja til det, men valget om et år til med gutten hjemme skal jeg likevel ha!!! Den nye jobben "løper ikke avsted" Synes du skulle ta en år til hjemme og så søke jobber aktivt det året Du har jo rett på perm fra din nåværende jobb, og kan jo være folka som ikke er så hyggelige der blir byttet ut før august 2018 og sannsynligvis har du nok funnet en annen jobb uansett til da
Jeg har også vært i en jobb jeg ikke har likt, og bestemte meg da gutten var 2 mnd at jeg skulle være hjemme med kontantstøtte til han blir to
Føler med deg. Er ikke noe kjekt å arbeide i en jobb man ikke trives i. Var i samme situasjon som deg med førstemann (kunne ikke fordra arbeidsplassen på alle måter).
Men da tok jeg ulønnet arbeid fra jobben, gikk på kontantstøtten og jobbet på gamlejobben (som er min jobb igjen nå pr dags dato). Sa opp gamlejobben noen mnd før den ulønnede permisjonen gikk ut.
Nå dinne gangen, er jeg så "heldig" at jeg jobber så lite, så skal jobbe og være hjemme på kontantstøtten til januar [emoji3] og prøve å få meg en større prosent stilling til da.
Med det sagt, hadde jeg ikke sagt opp jobben, men kanskje tatt ulønnet, gått på kontantstøtten, og søkt jobber i mellomtiden [emoji3] er bedre å ha en jobb, enn å være arbeidsløs når man skal søke ny jobb. Når man har ulønnet permisjon, har man ingen kontakt med jobben uansett, så jeg følte liksom jeg hadde sluttet selv om det ikke var realitet før jeg leverte oppsigelsen, slapp også å jobbe oppsigelsestida mi)
Huff stakkars deg
åh jeg vil virkelig ikke tilbake. Er det ikke for sent å søke om ulønna permisjon nå?Ja, hvis du er ferdig med permisjonen så er det nok det ja [emoji53] dei skal vel helst ha hvertfall 1 mnd beskjed før man skal begynne på igjen på jobb [emoji13]
Du kan jo alltids sende inn en søknad/snakke med dei [emoji3]? Om dei klare seg uten deg, eller klare å erstatte deg innen 2 uker, burde det ikke være et problem synes jo jeg da [emoji28][emoji3]
Herlighet for ei dame... trist at du opplever det sann..[emoji53]Jeg tviler. Hun har mislikt meg siden jeg ble gravid. Hun sa til meg at jeg burde ta abort, og når jeg ikke gjorde det har det vært raka veien rett ned med forholdet vårt. Så noe forståelse forventer jeg ikke der
Om man klare det økonomisk, så tenker jeg at det går fint å leve litt trangt ett lite års tid feks [emoji3] vi gjør det selv nå i 6-12 mnd, og går heilt fint! Ingen som tar skade av det [emoji3] jeg tenker heller at det er en flott mulighet for at jeg får være hjemme 6-12 mnd ekstra med jenta mi, før jeg sender ho i bhg [emoji3]
Jeg fikk beskjed om at de helst ville ha søknad om ulønnet permisjon 3 mnd før, men jeg har også hørt folk få det innvilget ved å søke om 1 mnd før
