jenter som frir
- Trådstarter snart mamma til to skatter
- Opprettet
Kan jo føye til at vi var forlovet i flere år før vi hadde råd til å kjøpe ringer (mannen "fridde" da vi hadde vært sammek bare noen uker, tenåringer begge to). Kjøpte noen enkle i hvitt gull, kostet vel 2000 kr for begge. Til bryllupet kjøpte vi ny til meg, fordi min ring forsvant for noen år siden, men vi har altså samme stil enda. 
Jeg kommer ikke til og fri til min kjæreste.. Da kommet ham til og si nei. Han sier han ikke vil gifte seg, han er 20år. Så håper han endrer mening om noen år, hvis ikke blir jeg lei [emoji17]
Hadde jeg fridd, hadde mannen dånet han er veldig old school.. det er hans jobb har ikke dårlig tid jeg, så han får bare ta den tiden han trenger 
han er veldig old school.. det er hans jobb har ikke dårlig tid jeg, så han får bare ta den tiden han trenger 
Nufletufsa
Forumet er livet
Har du blitt noe klokere på om du går for frieri[emoji6]?har du fridd, eller tenker du å gjøre det? evt hvorfor ikke..?
jeg lufter tanken for meg selv fordi vi har kjøpt oss hus, og samboer mener vi ikke har råd til å kjøpe ringer nå.. men det trenger jo ikke å være superdyrt.. tror i tillegg at jeg må vente i fryktelig mange år før han frir til meg. Samtidig så tenker jeg at det er jo (for d meste) alle jenters drøm at manmen skal ned på kne. kjenner jeg er litt usikker på situasjonen, og om det evt er 'tabu' å snakka om frieri av jentene utenom skuddårsdagen
Nufletufsa
Forumet er livet
Kult[emoji4]
Jeg tror faktisk at min mann hadde blitt veldig glad og tatt på sengen om jeg fridde til han. Vi spøker ofte med at han er kvinnen i forholdet, siden han er flinkere til å vise følelser. Men det er jo bare tull, stereotyper. Og det vet vi begge. Han hadde blitt glad fordi jeg ikke viser følelser lett, og et frieri hadde vist han det jeg sliter med å formidle.
Men det blir jo ikke aktuelt her, siden han selv benyttet sjansen til å fri ved første anledning
Nå har vi vært gift i noen år
Men det blir jo ikke aktuelt her, siden han selv benyttet sjansen til å fri ved første anledning
Nå har vi vært gift i noen år
snart mamma til to skatter
Andre møte med forumet
snart mamma til to skatter
Andre møte med forumet
nei, fortsatt veldig usikker altså [emoji85] innerst inne så vil jeg vel egentlig at han skal fri, men samtidig så er dette noe jeg har tenkt på ei stund nå.. føler jeg blir fratatt den spenningen det kanskje vil være når mannen frir, hvis jeg gjør det istedet... Vanskelig [emoji28]
87'modell
Forumet er livet
har du fridd, eller tenker du å gjøre det? evt hvorfor ikke..?
jeg lufter tanken for meg selv fordi vi har kjøpt oss hus, og samboer mener vi ikke har råd til å kjøpe ringer nå.. men det trenger jo ikke å være superdyrt.. tror i tillegg at jeg må vente i fryktelig mange år før han frir til meg. Samtidig så tenker jeg at det er jo (for d meste) alle jenters drøm at manmen skal ned på kne. kjenner jeg er litt usikker på situasjonen, og om det evt er 'tabu' å snakka om frieri av jentene utenom skuddårsdagen
Fri om du vil, akkurat når du vil.
Våre forlovelsesringer kostet til sammen typ 2500kr, og er kjempefine. Vi synes ikke smykker er verdt mange tusen kroner i den forstand at vi ikke gidder å bruke så mye penger på noe som bare er til pynt. Byllupsfesten (skriver det på den måten fordi vi alt har hatt vielse) kommer ikke til å bli dyr heller, da vi ikke ser noe poeng å bruke så mye penger på én dag.
87'modell
Forumet er livet
min vil ikke gifte seg før han er 30-40 år, men han kan forlove seg før den tid
Jeg mener ikke å være kritisk, men hva er det han tror kommer til å endre seg før den tid?
Hvis han er typ 20 nå så skjønner jeg jo at han vil bli voksen først, og det er jo fornuftig, men "30-40 år" høres ut som en dårlig unnskyldning for å unngå å binde seg spør du meg.
snart mamma til to skatter
Andre møte med forumet
Jeg mener ikke å være kritisk, men hva er det han tror kommer til å endre seg før den tid?
Hvis han er typ 20 nå så skjønner jeg jo at han vil bli voksen først, og det er jo fornuftig, men "30-40 år" høres ut som en dårlig unnskyldning for å unngå å binde seg spør du meg.
han er bare ikke av den typen som vil gifte seg i en alder av 26 år
og det får være greit det - så lenge han viser og sier at det er oss og at vi en gang skal gifte oss vi er enige om at vi er binda nå som vi har barn og hus osvosv. så han er ikke av den typen som er redd for å binde seg - heldigvis! 
har du fridd, eller tenker du å gjøre det? evt hvorfor ikke..?
jeg lufter tanken for meg selv fordi vi har kjøpt oss hus, og samboer mener vi ikke har råd til å kjøpe ringer nå.. men det trenger jo ikke å være superdyrt.. tror i tillegg at jeg må vente i fryktelig mange år før han frir til meg. Samtidig så tenker jeg at det er jo (for d meste) alle jenters drøm at manmen skal ned på kne. kjenner jeg er litt usikker på situasjonen, og om det evt er 'tabu' å snakka om frieri av jentene utenom skuddårsdagen
Det er ikke alle jenters drøm å bli fridd til. Min drøm er å være gift. Selve frieriet er det ikke så nøye med, ei heller bryllup. Og grunnet familiedrama og vanskeligheter der, så har jeg ærlig talt alltid hadd en klump i magen med tanke på et bryllup hvor alle skulle samles, for det ville blitt klein stemning og sure miner og jeg måtte ha flydd rundt som organisator og megler. Den tanken orker jeg bare ikke. Så jeg har alltid hadd en drøm om å bare gifte meg i skjul og drite i resten.
Det er det klassiske at mannen frir. Jeg har blitt fridd til, både seriøst og mindre seriøst, opptil flere ganger. Kan fortelle at det ikke er så skrekkelig romantisk som alle skal ha det til, og som det er på film osv. Det er et enkelt spørsmål, og enten har du allerede bestemt deg for et svar, eller så må du be om betenknigstid.
Jeg brukte rundt en uke på å tenke første gangen jeg ble fridd til. Etter det har jeg vært flinkere på å si nei. Og her er grunnen til hvorfor: Mitt "triks" for å avgjøre om det er mannen jeg vil dele livet med, er å ha en tankelek, og spørre meg selv: kunne jeg fridd til han? Hvis jeg ikke ville fridd selv, så sier det sitt om at jeg ikke vil gifte meg med han.
Etter noen år og noen forhold senere, så begynte det å endre seg fra å være en tankelek, til å bli mer alvor. Jeg liker tanken på å aktivt velge min livspartner, og ikke bare bli valgt. Det er så passivt å bare vente på å bli valgt. Som om det var videregående og skoledans, liksom. For meg ble det slik, at om jeg ikke ville fri selv, så var det tydelig nok indikasjon på at jeg ikke var med rett mann/ville gifte meg med han. Så om jeg da traff rett mann, hvorfor ikke gjøre det selv?
Jeg har fortsatt ikke fridd. Men nå har jeg funnet mannen i mitt liv, og da forandrer det seg... Så nå har jeg også vært og sett på ringer. Dyrt er det, rundt 7-8 tusen for begge. Klart man kan finne noe enklere og billigere, men det er i den prisklassen de typisk ligger på.
Jeg må si at det er spennende å ta et aktivt valg om at man vil fri. Du sitter ikke bare og venter på å bli valgt, du tar et mer bevisst valg selv. Det er spennende, man blir nervøs, og livredd for å få et nei, hehe. Jeg får veldig mye positivt ut av å ha bestemt meg for at jeg vil fri. Jeg får planlegge frieriet, jeg får velge ringer, jeg får gå rundt med en liten "hemmelighet" som han prøver å lure ut av meg. Enn så lenge har jeg ikke røpt noe, og bare svart med "det får du tidsnok vite" når han spør hvilke ærender jeg har vært ute i (når jeg har vært og sett på ringer). Jeg fniser som en liten skoleunge ved tanken, og gleder meg til å fri.
Det skal sies da, jeg har testet vannet litt og hintet frempå, og snakket om at hvis han ikke har fridd selv innen skuddårsdagen så kan det hende han får et spørsmål. Bare for å sjekke hvor han står på det med at damen frir. Han har virket positiv og avslappet i forhold til det. Min erfaring med mannfolk er også den at de fleste elsker å bli dullet litt med fra tid til annen. De liker å få lov til å bli bortskjemt og vartet opp og tatt litt vare på. De synes det er romantisk, de også. De får så sjeldent oppleve det, så de setter ekstra pris på det.
snart mamma til to skatter
Andre møte med forumet
interessant lesing! [emoji4] så spennende!! ønsker deg masse lykke til, med alt! du ga meg noe å tenke på, iallefall - det var kjekt.
Fin tankesett du har, Kabakaba.
Jeg er litt sånn at jeg ikke vil være forlovet i flere år før vi gifter oss, så vi begge har greia på is før vi går mot det steget. Veldig greit at han vet det. Selv om man kan ha billig bryllup, koster det uannsett. Vi er begge gammeldagse, så det er nok han som frir. Jeg har tenkt som Kabakaba, vil jeg være gift med denne mannen, ville jeg fridd? Osv, og svaret er ja - men jeg vil fremdeles ikke være den som frir selv om jeg kunne.
Jeg vet om ei som fridde til sin fordi han ikke kom til å fri - han har også sagt ved flere anledninger at han ikke vil gifte seg. Han sa ja, men om han gjorde det for å bevare forholdet og familien sin (de har barn og hus) eller om han faktisk vil gifte seg vites ikke. Det tenker jeg at jeg ikke har noe med.
I den situasjon ville jeg aldri å ha fridd, for du setter din partner i et hjørne hvor man ikke kan rømme. To svar kan være veldig feil da for den som blir fridd til. Sier man nei, så er forholdet ødelagt (selv om den som sier nei fremdeles vil være sammen.) man sier ja, men ser ikke fram til bryllupet i det hele tatt.
Man bør derfor i mine øyne sondere terrenget først.. Det tror jeg de aller fleste, begge kjønn, er flinke til
Lykke til hva du enn måtte finne ut
Jeg er litt sånn at jeg ikke vil være forlovet i flere år før vi gifter oss, så vi begge har greia på is før vi går mot det steget. Veldig greit at han vet det. Selv om man kan ha billig bryllup, koster det uannsett. Vi er begge gammeldagse, så det er nok han som frir. Jeg har tenkt som Kabakaba, vil jeg være gift med denne mannen, ville jeg fridd? Osv, og svaret er ja - men jeg vil fremdeles ikke være den som frir selv om jeg kunne.
Jeg vet om ei som fridde til sin fordi han ikke kom til å fri - han har også sagt ved flere anledninger at han ikke vil gifte seg. Han sa ja, men om han gjorde det for å bevare forholdet og familien sin (de har barn og hus) eller om han faktisk vil gifte seg vites ikke. Det tenker jeg at jeg ikke har noe med.
I den situasjon ville jeg aldri å ha fridd, for du setter din partner i et hjørne hvor man ikke kan rømme. To svar kan være veldig feil da for den som blir fridd til. Sier man nei, så er forholdet ødelagt (selv om den som sier nei fremdeles vil være sammen.) man sier ja, men ser ikke fram til bryllupet i det hele tatt.
Man bør derfor i mine øyne sondere terrenget først.. Det tror jeg de aller fleste, begge kjønn, er flinke til
Lykke til hva du enn måtte finne ut
Fin tankesett du har, Kabakaba.
Jeg er litt sånn at jeg ikke vil være forlovet i flere år før vi gifter oss, så vi begge har greia på is før vi går mot det steget. Veldig greit at han vet det. Selv om man kan ha billig bryllup, koster det uannsett. Vi er begge gammeldagse, så det er nok han som frir. Jeg har tenkt som Kabakaba, vil jeg være gift med denne mannen, ville jeg fridd? Osv, og svaret er ja - men jeg vil fremdeles ikke være den som frir selv om jeg kunne.
Jeg vet om ei som fridde til sin fordi han ikke kom til å fri - han har også sagt ved flere anledninger at han ikke vil gifte seg. Han sa ja, men om han gjorde det for å bevare forholdet og familien sin (de har barn og hus) eller om han faktisk vil gifte seg vites ikke. Det tenker jeg at jeg ikke har noe med.
I den situasjon ville jeg aldri å ha fridd, for du setter din partner i et hjørne hvor man ikke kan rømme. To svar kan være veldig feil da for den som blir fridd til. Sier man nei, så er forholdet ødelagt (selv om den som sier nei fremdeles vil være sammen.) man sier ja, men ser ikke fram til bryllupet i det hele tatt.
Man bør derfor i mine øyne sondere terrenget først.. Det tror jeg de aller fleste, begge kjønn, er flinke til
Lykke til hva du enn måtte finne ut
Jeg er enig med deg, man kan ikke bruke et frieri for å presse den andre opp i et hjørne eller tvinge frem et svar. Hvis partneren har sagt tydelig ifra om at han/hun ikke vil gifte seg, så burde det respekteres. Nå skal jeg ikke spekulere i hva som skjedde i den nevnte situasjonen, kanskje manne i det tilfellet hadde ombestemt seg og bare ikke fortalt til omgivelsene enda at han ville at hun skulle fri. Det er jo veldig privat, i grunn.
Da jeg begynte å ta friertankene på alvor, søkte jeg opp alt jeg kunne finne av informasjon på nett. Og det som går igjen npr man skal fri, uansett hvem som frir, er at du ikke skal fri med mindre du allerede vet at du vil få et ja. Med andre ord, samtalen om ekteskap og hva man ønsker må ha vært gjennomført i forkant, og de fleste par blir enige seg imellom at de skal gifte seg. Det er en samtale man har med partneren sin hvor man kommer til enighet. Og så kommer et frieri litt sånn på toppen bare som pynt. I alle intervjuene jeg leste så hadde parene allerede snakket om saken og visste hva den andre ville, så frieriet var ikke så overraskende. Spenningsmomentet lå heller i at de ikke visste når eller hvor frieriet ville finne sted.
Jeg gikk og så på ringer her en dag, og måtte få med meg en svær plastikksak som måler ringstørrelser. For min kjære bruker ikke ringer ellers, så hva han har i størrelse aner jeg ikke. Snakk om mood-kill! Hei kjære, jeg skal ikke fri nå altså, men kan du tre den her på fingeren din så jeg får størrelsen?
Da er du ihverfall avslørt! Jeg kom heldigvis på en litt mer diskrè måte å ordne dette på