Jenta vår på 3,5 år er mye alene i bhg.

En tråd i 'Livet med barn' startet av Sara_v, 12 Feb 2018.

Endre kallenavn | Kom i gang/Hjelp | Last ned vår BV-forum app
  1. Sara_v Flørter med forumet Oktoberfruene 2018

    Hei. Litt fortvilet mamma til jente som går det yngste kullet av tre årstrinn på avdelingen. I dag fikk pappaen beskjed fra en av de voksne som jobber i bhg at det kanskje var lurt at vi begynte å ta med andre barn hjem, og at datteren vår ble med andre, fordi hun involverer seg så lite med de andre barna. (Selv om jeg synes det er tidlig).

    Vi ser at hun er mye alene når hun blir hentet, og vi har nesten aldri sett henne si noe mer enn et spakt «hei» og «ha det» til de andre barna. Hun er litt forsiktig av seg, men ikke direkte sjenert. Hun liker best å leke med de voksne eller for seg selv sier hun.

    Noe av dette går nok litt i arv, for begge vi foreldrene er rolige og litt enstøinger som trives alene. Men jeg tror også at dette kan ha litt med at hun tidligere, da hun var eldst på småbarnsavdelingen, lå så mye lengre foran de andre barna i språklig utvikling. «Hun var på en helt annen planet mentalt sett» fikk vi vite i foreldremøte da. (Mange av de jevnaldrende er ganske sene i språket.)

    Tilbake til hun som jobber i bhg... hun anbefalte oss å begynne på en eller annen fritidsaktivitet, så nå har vi begynt på turn. Og det er hele tiden anbefalinger om hva vi burde gjøre. Men har ikke bhg også en stor del av ansvaret her? «Alle skal med» osv. Tror det er mye organisert lek hvor de voksne deltar til en viss grad, men også at de er mye overlatt til å finne på det de vil, spesielt når de er ute.

    Jeg er absolutt ikke inni barne-og/eller sosialbransjen, så jeg kan ingenting om dette her. Noen som jobber i bhg som kan gi noen tips? Hva kan bhg forvente av foreldrene og omvendt? Eller er det noen som har barn som er eller har vært i samme situasjon? Trenger å samle litt info til en foreldresamtale nå merker jeg.
     
  2. |Frosken| Juni12s hobby/håndarbeider VIP Junibarna 2015

    Siden BHG har tatt opp dette med dere, så jobber de nok for å få henne med i lek. Men stor del av dagen i barnehagen er (heldigvis!) frilek, og barna kan ikke tvinges inn i lek. De har et ansvar for å jobbe med å få henne med i leken, men vil hun ikke skal de vel ikke tvinge henne. Av egen erfaring kan det å møte andre barn i barnehagen på fritiden hjelpe veldig, da blir de kjent på en annen måte, utenfor barnehagen og uten alle de andre barna. Så ville prøvd å be med noen hjem litt innimellom, eller møtt andre familier i helgene.
     
    • Liker Liker x 1
  3. Veslejenta88 Forumet er livet Januarlykke 2016

    Jeg hadde nok tenkt som deg ang dette. Kan du ikke spørre hva de gjør for å endre dette? Ser i bhg til min datter at de prøver å gjøre så ingen blir alene.
     
  4. Cosacita Forumet er livet Tilgangsansvarlig VIP Aprilbarna`15

    Barnehagen har absolutt et ansvar her!

    De skal hjelpe og støtte henne i samspillet med de andre barna, hjelpe henne inn i og oppfordre til lek med andre, bygge opp selvtilliten hennes. Barn må ha hjelp til det sosiale både ute og inne så personalet skal være på plass og følge opp dette.

    Lek og tilhørighet er en utrolig viktig og stor del av et barns liv. Mestrer barnet lek har det et veldig godt grunnlag til å klare seg sosialt senere i livet. Alle barn skal ha venner, også i barnehagen, og dette er personalets ansvar så lenge barnet er der.

    Et barn skal ikke gå rundt alene hver dag i barnehagen. Det er bare ikke greit. Alle skal ha venne og føle at de blir sett og har en plass i gruppa!

    Hilsen barnehageassistent :)
     
  5. Cosacita Forumet er livet Tilgangsansvarlig VIP Aprilbarna`15

    Men ja, dere som foreldre bør også jobbe med henne når hun er hjemme. Få og dra på besøk til de i gruppa hennes i barnehagen i fritiden.

    Hvis hun sliter og barnehagen driver med tiltak så er det informasjon dere burde få fortløpende og ikke for første gang under foreldresamtalen. Slikt kan ikke vente.
     
  6. Moderator Eve Elsker forumet Moderator Babyverden Stab VIP

    Her ville jeg tatt en samtale med barnehagen og HS hadde jeg vært deg. For her har helt klart bhg et ansvar de ikke følger opp som jeg leser av det du skriver. Tror det kan være greit å inkludere HS for å ta med henne på et møte som støtte. Det er mitt råd :)
     
  7. Sara_v Flørter med forumet Oktoberfruene 2018

    Takk for fint svar. Nå ble jeg litt rørt. På vei til bhg for å hente henne nå. Jeg skal observere litt til og prøve å snakke lott med henne (hun hører, men tror ikke hun forstår viktigheten i det.) Må få til en foreldresamtale snart tenker jeg. Mulig jeg må sende pappaen, jeg blir ofte litt emosjonell og får ikke frem det jeg vil si i sånne saker...
     
  8. Cosacita Forumet er livet Tilgangsansvarlig VIP Aprilbarna`15

    Kan være lurt å skrive ned stikkord til samtalen om ting du vil snakke om og kanskje formulere setninger slik at du har det klart. Gjerne ha med pappaen, eller en annen person du føler kan være til hjelp, slik at du har noen i ryggen. En som kan ta over om det blir vanskelig.

    Det er jo ikke noe kjekt å sende barnet et sted hvor du føler hun ikke har det godt nok. :/

    Er bare å si til pedleder når en henter at en ønsker en samtale så fort som mulig eller du kan ringe/sende melding.

    Håper det ordner seg <3 <3
     
  9. Sara_v Flørter med forumet Oktoberfruene 2018

    Hva er HS?
     
  10. Kengu Forumet er livet VIP

    Helt sikker på bhg gjør sitt men ofte blir relasjoner bedre når man har vært med hjem så jeg ville absolutt invitert med barn hjem
     
  11. Eliz92 Forumet er livet Marsmellows-15 Februarhjertene2017 Februarlykke 2015 Januar 2017

    Barnehager jobber mye med slikt, men barn som virker uinteressert er vanskelig å koble med andre. Synes der var en grei ting at dere også jobber med det. Dere kan gjerne høre med barnehagen om det er noen barn som de tror kunne passet sammen med henne.
    Dette er også et problem for barn som har mye fri fra barnehagen så det har hjulpet for noen. Skader aldri å prøve.
    Min gutt var 2,5 når han begynte på stor avdeling, han har lekt smashe sammen med andre siden da. Han har vært treg spåklig. Han er straks 3 år.

    Jeg har erfart tidligere at barn som er veldig tidlig språklig eller veldig intelligente ofte faller litt utenfor samme alder og gjerne foretrekker eldre barn
     
  12. Sara_v Flørter med forumet Oktoberfruene 2018

    Men synes ikke det er tidlig når de bare er 3-3,5 år? Datteren min vil ikke være med andre, men vil ha med hjem selv. Kan tenkes at de andre også synes det er skummelt.
     
  13. Cosacita Forumet er livet Tilgangsansvarlig VIP Aprilbarna`15

    Forkortelse for helsesøster. :)
     
  14. Cosacita Forumet er livet Tilgangsansvarlig VIP Aprilbarna`15

    Om barnehagen jobber med barnet så er det litt rart at de ikke informerer hva de gjør og hvordan. Slikt bør jo foreldrene vite.
     
  15. Cosacita Forumet er livet Tilgangsansvarlig VIP Aprilbarna`15

    Det er tidlig, men ikke for tidlig. Foreldrene er gjerne med på besøke eller en kan treffes på nøytral grunn som i parken, lekeland, lekeplass osv.
     
  16. Kengu Forumet er livet VIP

    Nei synes ikke det
    Vi hadde det før de var 3 år, gikk helt fint
     
  17. Kengu Forumet er livet VIP

    Klart men kan jo hende de akkurat vhar startet med det feks eller vil ta det opp på en samtale
     
  18. Sara_v Flørter med forumet Oktoberfruene 2018

    En liten oppdatering:

    Det virker som om de andre barna er interessert i datteren vår. De sier alltid hei/ha det og prater til henne ved henting og levering. Problemet er at hun ikke svarer, eller snakker så lavt at de ikke hører. I dag fortalte hun meg at hun hadde lyst å være usynlig. Da jeg spurte hvorfor, ville hun ikke si det. Jeg spurte om det var fordi at da kunne hun bare se på de andre barna i bhg og slippe å snakke med de, og da sa hun ja. Uff det er så vondt å høre, og jeg kjenner meg veldig igjen i henne. Jeg var akkurat slik selv da jeg var barn. (Men trøsten er jo at det har gått veldig bra med meg )

    For noen uker var hun i sin første barnebursdag med en gutt på samme «årstrinn». Da hun og pappaen hennes skulle gå, ropte han ut av vinduet at han ville blir bestevennen hennes. (Smelt!) Men hun sier at hun ikke tør å si til han at hun vil være hans bestevenn også. Dessverre dro han på en 4 ukers (!) ferie etter det, så nå venter vi bare på at han skal komme hjem, slik at hun forhåpentligvis tør å si at hun vil bli bestevennen hans.

    Så jeg tror ikke hun er uinteressert i de andre, jeg tror bare at hun dessverre er alt for lik meg som barn. Jeg husker at jeg følte meg som en «statist i livet» helt til jeg kom opp i tenårene. Jeg ville gjøre minst mulig ut av meg (spesielt i sammenhenger med mange folk jeg ikke var 100% trygg på), men heldigvis hadde jeg venner. Og det er så utrolig synd. Hjemme er hun en helt annen person enn i barnehagen. Hun synger og danser hele tiden. Og skravla står aldri stille. Og hun er jo veldig morsom å være sammen med, så jeg tenker at hun går glipp av veldig mye.

    I morgen tror jeg at jeg setter meg ned og skriver en e post til ped leder i bhg og spør om en samtale. Og nå skal jeg sende mld til en av mammaene og høre om de vil finne på noe i helga. Dette skal gå bra! (Huh... dette ble et innlegg skrevet i affekt.)
     
    • Liker Liker x 1
  19. Cosacita Forumet er livet Tilgangsansvarlig VIP Aprilbarna`15

    De kunne jo ha sagt det da de ga beskjed til faren istedenfor å legge ansvaret på foreldrene sånn med en gang. At de har sett hun går mye alene, de jobber sånn og sånn med det, men at de som foreldre burde la henne besøke de andre barna i fritiden i tillegg til dette.
    Derfor blir jeg litt i tvil om de i det hele tatt gjør noe med det i barnehagen. Men man kan jo aldri vite, så klart. Bare syns det er rart å ikke opplyse om det med en gang og heller vente med det til en samtale. En skal jo ikke sitte og få sjokk i disse foreldresamtalene 1-2 ganger i året.
     
  20. Sara_v Flørter med forumet Oktoberfruene 2018

    Jeg fikk vite det i foreldresamtale i november. Gledet meg til samtale og forventet å høre at hun var rolig, snill og veldig flink språklig. I stedet fikk jeg bare veldig mye som føltes som kritikk mot både datteren vår og vi som foreldre (OK, er nok litt overdrevet. Ped leder er veldig direkte og jeg ganske følsom, spesielt når det gjelder min eneste datter, så det var slik det føltes.) Jeg ble så overrumplet at jeg ikke klarte å tenke rasjonelt, som f. eks spørre om hva de gjør for å hjelpe henne inn i leken. Dere vet... når dere sitter i ettertid og gjenopplever samtalen og tenker «dette skulle jeg sagt» og «dette skulle jeg spurt om».
     

Del denne siden