Jeg tror jeg har svangerskapsdepresjon.

Følermegubrukelig

Følermegubrukelig

Andre møte med forumet
Jeg ønsker VIRKELIG ikke mitt eget barn lengre!! Jeg trenger virkelig hjelp!! Jeg sitter nå her for meg selv, med ønsker om å drepe mitt eget barn i magen.. jeg er 31 uker på vei og ønsker dette barnet dødt! Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre!! Jeg har skrevet ett langt notat om bare stygge ting som foregår oppi hodet mitt. Alt fra og adoptere bort barnet, til og bare gi ansvaret til far så kan gå min vei og etterlate dem alene.. jeg er langt hjemmefra og er ikke vits og kontakte legen min eller jordmor. Jeg er ikke hjemme før om mange timer, kanskje dager.. Men alt som står i hodet mitt er og drepe mitt eget barn. Det var sånn her med første barnet også, men hun er død pga sykdom. Jeg har psykolog, men han er også veldig langt unna.. Jeg vurderer og drikke meg full i håp om at barnet i magen dør.. jeg ønsker virkelig ikke dette barnet på noen måte. Dette barnet har ødelagt hele meg de siste 7 mnd.. forholdet til bf og meg går til helvette, jeg føler meg stygg, feit, ekkel, magen er stygg, jeg får nye strekkmerker, jeg føler meg ikke komfortabel i min egen kropp. Alt er forandret. Jeg angrer på at jeg ikke tok abort.
Hjelp meg.. hva gjør jeg?!
 
Ring 113. De kan hjelpe deg så du får hjelp av et kriseteam med en gang.
Det er viktig at du ringer nå.

Disse følelsene er overveldende for mange kommende mødre, men det er hjelp å få.

Ring nå. <3
 
Hvordan går det?

Håper du har funnet hjelp. Slik som du har det skal man ikke takle alene. Har du folk rundt deg?

Enig med kommentaren over her, ring å få hjelp med en gang der du er!

Håper alt ordner seg og at du får hjelp raskt! Dette er ikke normalt og kan nok tyde på en form for deoresjon/psykose.

Klem til deg. Håper du kan oppdatere oss på hva som skjer. <3
 
Det går mye bedre nå [emoji846]

Jeg har samboer, han er en veldig god støtte.
Jeg pratet litt med samboer/barnefar om det som skjedde. Han var ikke tilstede akkurat der og da når det skjedde.. Jeg fortalte han at jeg hadde skrevet ned følelsene mine i ett notat på telefonen, men han vet ikke hva jeg har skrevet.
Jeg trodde og at jeg fikk prematur rier på ettermiddagen igår, så var på sykehuset i natt. jeg tror kanskje kynnerne kom av alt overtenkingen og stresset [emoji15] Men var bare sterke kynnere. Fin hjertelyd og puls på babyen, og livmorhalsen var fin og lang [emoji846]

Jeg er på vei hjem fra ferie nå og skal møte jordmor på nyåret, det samme med psykologen min! Vil ta det opp da.


Jeg går bare veldig ut av meg selv når jeg blir ordentlig lei meg, og da overtenker jeg ekstremt. Som jeg skrev så har jeg depresjon fra tidligere, så jeg har da lett for og få svangerskapsdepresjon :/ jeg ønsker jo selvfølgelig ikke tenke så masse vonde og stygge tanker. Men hodet mitt går helt ut av kontroll [emoji17]
 
Englemamma og gravid på nytt skrev:
Det går mye bedre nå [emoji846]

Jeg har samboer, han er en veldig god støtte.
Jeg pratet litt med samboer/barnefar om det som skjedde. Han var ikke tilstede akkurat der og da når det skjedde.. Jeg fortalte han at jeg hadde skrevet ned følelsene mine i ett notat på telefonen, men han vet ikke hva jeg har skrevet.
Jeg trodde og at jeg fikk prematur rier på ettermiddagen igår, så var på sykehuset i natt. jeg tror kanskje kynnerne kom av alt overtenkingen og stresset [emoji15] Men var bare sterke kynnere. Fin hjertelyd og puls på babyen, og livmorhalsen var fin og lang [emoji846]

Jeg er på vei hjem fra ferie nå og skal møte jordmor på nyåret, det samme med psykologen min! Vil ta det opp da.


Jeg går bare veldig ut av meg selv når jeg blir ordentlig lei meg, og da overtenker jeg ekstremt. Som jeg skrev så har jeg depresjon fra tidligere, så jeg har da lett for og få svangerskapsdepresjon :/ jeg ønsker jo selvfølgelig ikke tenke så masse vonde og stygge tanker. Men hodet mitt går helt ut av kontroll [emoji17]
Klikk for å utvide …

Hvordan går det med deg? Har du fått snakket med psykologen din?
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp