Jeg har ljuget til min samboer, men reaksjonen hans er så barnslig

MNN-13

Blir kjent med forumet
Saken er, jeg har tatt opp forbrukslån for å betale ned en Klarna konto. Klarna konto har jeg brukt til å handle inn klær til barna, sminke, linser osv. Grunnen til at jeg ikke har sagt noe til han er pga uansett om jeg skal kjøpe noe, så er det at vi ikke har råd, det er for dyrt, unødvendig etc.
Jeg ble så lei av dette, og handlet derfor på kreditt, noe som ikke er bra!!
Nå har han funnet ut av det, og jeg har beklaget løgn. (Han fant ut av det ved å snoke)
Uansett, grunnen til at jeg ikke har innrømmet det er for da hadde pekefingeren kommet opp. Og det gjør den nå. Barna ville lage noe mat, men da kommer han med kommentarer som «vi har ikke råd til det nå», når jeg er på butikken så kommenterer han hvor jeg får pengene fra. Jeg mottok et gratis leverpostei lokk, da skal han se regningen og om den er betalt.
Jeg har ikke EN purring jeg!! Så jeg synes det er litt teit oppførsel.. eller fortjener jeg det?
 
Jeg er litt delt. Jeg kunne nok og blitt mistroisk, man hører støtt og stadig om folk som ruinerer familien fordi de gambler vekk penger eller tar opp forbrukslån de ikke klarer å betale på. Likevel skal man snakke til hverandre som voksne likeverdige mennesker, og det synes jeg ikke han gjør.
 
Har dere felles økonomi?

Barna må jo ha klær, man kan jo ikke bare si at man ikke har råd til det. Så hvis han ikke kan hjelpe til med å betale det og du ikke har råd alene så blir det jo slik.

Er nok viktig at dere snakker ut om økonomi og får satt opp en plan og et budsjett som dere begge er enige i og klarer å bidra til. Kanskje dere får noen overraskelser i forhold til hvor pengene forsvinner i dag og at det er ganske små tiltak som skal til for at dere faktisk skal ha råd til det dere må ha råd til.
 
Jeg hadde nok blitt ganske så sint om min samboer hadde tatt opp kreditt for å kjøpe ting til barna uten å si noe til meg!

Her i huset et åpenhet om det som kjøpes og økonomi en stor del av hverdagen. Og jeg tror nok jeg hadde krevd å sette oss ned for å sette opp et budsjett for å få ting til å gå opp. Noe det da ikke gjør hos dere.

Men han kan godt legge de barnslige kommentarene på hylla og heller verw konstruktiv og ta en prat innenfor husets fire vegger.
 
Har dere felles økonomi? Hva mener han barna skal gå i om de ikke skal få klær?
Har dere ikke felles hadde jeg bedt han klappe igjen og slutte å være barnslig du er voksen og må ta dine egne valg.
Derimot har dere felles og han mener barna ikle trenger klær hadde jeg tvunget han til å gå gjennom all bruk av hans penger og dine og funnet ut hvor pengene går når barna ikke kan få klær.
 
Om dere ikke har felles økonomi og du klarer å betale regningen så trenger han ikke bli sur
 
Vi har jo felles økonomi. Han er veldig streng på pengene. Selv om vi har penger på konto får jeg alltid høre at «usikker på om det blir nok», og slike ting.
Jeg har rotet det til og jeg har sagt beklager. Men han kommer nok aldri til å stole på meg igjen..
Jeg forteller hvor mye jeg har i lån, men han vil inn i banken å sjekke...
Jeg betaler min del til fellesskapet og jeg har ikke hatt en purring eller noe..
 
Vi har jo felles økonomi. Han er veldig streng på pengene. Selv om vi har penger på konto får jeg alltid høre at «usikker på om det blir nok», og slike ting.
Jeg har rotet det til og jeg har sagt beklager. Men han kommer nok aldri til å stole på meg igjen..
Jeg forteller hvor mye jeg har i lån, men han vil inn i banken å sjekke...
Jeg betaler min del til fellesskapet og jeg har ikke hatt en purring eller noe..

Høres litt kontrollerende ut synes jeg. Dere burde snakket med en tredjeperson, for det virker veldig kvelende dette.
 
Han mener de skal ha klær ja.. men jeg er ikke så gira på at alt skal arves, og jeg liker å kjøpe til barna..

Jeg sa det til at han at jeg hadde aldri fått ta f eks 1000 kr for å kjøpe ull.. og han svarer da slik som «om vi har råd så» og så er han så belærende om rente osv. Han snakker til meg som om jeg var et lite barn..
 
Høres litt kontrollerende ut synes jeg. Dere burde snakket med en tredjeperson, for det virker veldig kvelende dette.
Han har jo kontroll på ALT som går ut av konto. Om jeg f eks låner 200 kr får jeg spørsmål om hva det er brukt til. Får så spørsmål om hva min del av pengene har gått til... Blir så lei av det, og det var nok derfor jeg gjorde det.
 
Han har jo kontroll på ALT som går ut av konto. Om jeg f eks låner 200 kr får jeg spørsmål om hva det er brukt til. Får så spørsmål om hva min del av pengene har gått til... Blir så lei av det, og det var nok derfor jeg gjorde det.
Ja det skjønner jeg godt. Det ser man jo med barn som har for strenge rammer, de protesterer Du er voksen, men blir likevel behandlet som et barn.
 
Han har jo kontroll på ALT som går ut av konto. Om jeg f eks låner 200 kr får jeg spørsmål om hva det er brukt til. Får så spørsmål om hva min del av pengene har gått til... Blir så lei av det, og det var nok derfor jeg gjorde det.

Låner så har dere felles økonomi? Det er ikke felles?
Felles er at begge har ett ansvar og kan ta avgjørelser på om dere har råd eller ikke. For å si det slik virker som han kontrollerer alt. Du må ha innsikt i deres økonomi like mye som han, og du må like mye å si som han!
Sett beinet ned eller krev separat økonomi, slik skal det ikke være som du beskriver her!
 
Jeg hadde klikka om gubben hadde tatt opp lån for å betale klarnakonto. Har man ikke penger å shoppe for så må man spare. Man ber ikke om faktura om man ikke vet at man kan betale den. Skjønner mannen din godt jeg.
 
Om du «låner» penger for å kjøpe et eller annet så vil jeg ikke si at dere har felles økonomi.
Jeg og samboer har felles økonomi, nå har ikke jeg inntekt (nettopp ferdig med permisjon og flyttet til nytt land nå i sommer). Så jeg sier «nå må du overføre til felleskontoen». Han sier «hvor mye?»
Kan man ikke stole på hverandre så har men vel strengt talt ikke så mye å være sammen for.

Jeg skjønner at han blir irritert om det blir tatt om lån her og der HVIS dere har felles økonomi. Har dere ikke felles økonomi så er det heller ikke hans oppgave å bli irritert for lån.
Høres ut som om dere må ta dere en prat om hvordan dere føler det
 
Jeg må bare si at jeg forstår at han er irritert, skuffa og forbanna! Forbruket mitt har vært for høyt.
Er bare den reaksjonen i etterkant nå.. nå kommer jeg alltid til å få høre det. Og jeg forstår det og, men vet ikke om jeg orker ha det slik.

Jeg har alltid følt at jeg må spørre han om lov til å ta noe fra felles konto.
 
Jeg må bare si at jeg forstår at han er irritert, skuffa og forbanna! Forbruket mitt har vært for høyt.
Er bare den reaksjonen i etterkant nå.. nå kommer jeg alltid til å få høre det. Og jeg forstår det og, men vet ikke om jeg orker ha det slik.

Jeg har alltid følt at jeg må spørre han om lov til å ta noe fra felles konto.
Men altså; din lønn og hans lønn går inn på en konto, som dere begge disponerer og som alt av utgifter går fra? Får du i det hele tatt noe penger selv av din lønn?

Han styrer alt, og vil vite hva du bruker penger på. Får du vite hva han bruker penger på? Bruker han penger på noe utenom de faste utgiftene? For skal han vite, må du vite. Hvor gamle er barna?
Jeg skjønner hvorfor du gjorde det hvis du aldri har penger.

Her har vi delvis felles økonomi.
Vi har hver vår brukskonto vi får lønna vår inn på. Vi har også en felleskonto der alle felles utgifter betales fra. Inn dit setter vi faste summer hver mnd.
Egne regninger betaler vi hver for oss.
Vi sitter personlig igjen med resten av lønna vår når det er satt over til felles.
Av det personlige betaler vi mat, klær og ellers det vi måtte bruke penger på osv. Handler en gang i uka, og handler da annenhver gang. Så ca 2 storhandlinger hver i mnd.
 
Hvorfor har dere felleskonto ? Bare for å spørre: har dere begge blitt enige om dette ? For det føles ut som det er han som har bestemt at dere skal ha felleskonto [emoji849]
 
Låner så har dere felles økonomi? Det er ikke felles?
Felles er at begge har ett ansvar og kan ta avgjørelser på om dere har råd eller ikke. For å si det slik virker som han kontrollerer alt. Du må ha innsikt i deres økonomi like mye som han, og du må like mye å si som han!
Sett beinet ned eller krev separat økonomi, slik skal det ikke være som du beskriver her!
Enig, når man må "låne" sine egne penger er det ikke felles...
Får en følelse her av at det er en mann som vil ha alt selv.. Dessverre.
 
Skjønner at du er frustrert og bare ønsker det beste for dere alle. Når det er sagt tror jeg at jeg hadde reagert på samme måte hvis samboer hadde tatt opp lån uten å si ifra til meg. Men i motsetning til din mann hadde nok jeg satt meg ned med samboer og sammen satt opp et felles budsjett, inkl nedbetaling av gjeld, slik at begge vet hvor mye penger man har til de forskjellige postene og sånn sett unngår å krangle hver gang penger går ut.
 
Back
Topp