Irritert

I

Irritert.

Guest
har ei venninne, og vi har barn på samme alder.
Gjennom hele oppveksten til barna har hun fremmet sitt eget barn, og dysset ned mitt.

Se hvor flink barnet mitt er å gå på ski! Ditt barn har ikke helt knekt koden enda... osv.
Har tusen eksempler.
Senest i går kom hun med kommentarer.
Hun er nok bare slik, liten selvinnsikt og dårlig selvtillit.
Barna våre er ikke nære venner. Men omgås på trening, ski o.l

Jeg merker jeg unngår å snakke om barna når vi er sammen.
Jeg har tatt det opp med henne også.
Sagt at barn er forskjellig, ulike interesser og ferdigheter. Begge veier.

Situasjon: henne. Hun har 2 barn med to ulike fedre, hatt mange menn. Ene barnet sitt har hun aldri bodd sammen med. Oppvokst hos far.

Meg: godt gift, har 3 barn og har en trygg og god hverdag som familie.

Tror mye av dette er grunnen til at hun hele tiden skal prøve å hevde seg

Blir både såret og lei meg
 
Uff, høres ut som en usikker mor som skal overbevise alle om hvor flink hun er og hvor flink barnet er, tråss livssituasjonen. Det finnes alltid slike mødre. Hev deg over henne!
 
Høres ut som om hun har behov for å heve seg overfor deg. Har hatt slike venninner selv. Spørs hvor lenge man orker sånt?
 
Back
Topp