Førstegangsfødende og igangsatt ei uke etter termin.
Dag1:ballong, hadde veldig vonde rier i 2-3 timer etter den ble satt inn, så forsvant de (tok en lang varm dusj for Smertelindring og la meg i senga for å hvile etterpå). Hjemme.
Dag 2 og 3 vaginaltabletter med jevne mellomrom. Fikk snakka med ei jm om fødselsangst som kom snikende med jevne mellomrom. Måtte være på sykehuset, fikk et greit rom med seng til mannen også. Noe rier her og der, ikke særlig vondt.
Dag 4: noe uregelmessige rier fra morgenen av, 3-4 cm åpning. Fikk ikke siste vaginaltablett pga hadde noe rier og de var redde det skulle bli for mye (eg var helt enig, riene var vonde nok!). Ble overført til fødeavdelingen for å få Smertelindring -badekar. Så måtte de ta vannet pga treg fremgang (uregelmessige rier stadig, 5-10min mellom). Misfarga fostervann = ble ekstra godt overvåka videre. Fikk endelig epidural når de også måtte sette drypp for å få fortgang. Epidural er genialt! Dryppet gav rier, men overvåkning viste at baby ikke hadde det bra under riene, så dryppet ble stoppet og ks bestilt. To timer senere var baby ut, stadig bare 3-4 cm åpning. Ho satt visst litt fast ("stjernekikker").
Eg var veldig happy med å få ks da, syntes eg hadde hatt nok vondt! Selv om det forsåvidt gikk over når eg fikk epidural.
Så fordelen med igangsettelse er iallefall at du får tett oppfølging og tid til å stille spørsmål og få trøst/hjelp/informasjon om du lurer på noe eller er redd (iallefall fram til det blir travelt). Og de passer veldig godt på barnet med jevnlige ctg-er [emoji106] og god tilgang på Smertelindring ved behov [emoji108]
Så ikke redd foran neste fødsel (om.noen år....[emoji14]). Selv om det ble litt styr etter KS.....meh. Men ofte at eg ikkje.innser at eg er redd for noe før eg nesten er i det da, derav greit å.kunne snakke med jordmor når eg ble satt igang og hadde gooood tid...