Jeg så det. Litt av en tur dere har hatt også [emoji171] Det som er skummelt med svangerskapsforgiftning er at man sjeldent føler seg dårlig, før det eventuelt smeller. Det oppdages ofte tilfeldig på kontroll. Jeg følte meg ikke spesielt dårlig før jeg fikk kramper. Da fikk jeg virkelig kjenne det på kroppen. Trykket mitt i rolig tilstand var ikke høyere enn 170/110 og gikk ned med medisiner. Men da jeg fikk kramper skøyt det opp i omlag 250/150.
Jeg var moderat syk da jeg ble skrevet ut onsdagen før, og var heller ingen hastesak. Men det tok ikke mer enn 5 dager å bli livstruende syk, det er skummelt.. Det er en veldig lumsk sykdom du har vært igjennom der; som slår til når man minst venter det.
Det matstresset kan være tøft i starten [emoji171] Går seg heldigvis raskt til, men man er jo redd for at de ikke skal legge på seg. Også blir man litt rar etter alle veiingene på sykehuset som man brått ikke har hjemme. Mi sov også mye husker jeg, og gjør det egentlig enda. Men hun hadde også gulsott, og det blir man slapp av. Første gang hun fikk minimumsmengde på sonden så våknet hun ikke skikkelig, og ammingen gikk ikke for hun var alt for slapp. Men etter et par ekstra dager med gode sondemåltider så ammet hun som en helt
Da vi dro hjem var hun 2081 gram [emoji171]Synes det er fornuftig å be om samtale. Jeg fikk en psykolog da jeg var på sykehuset, men man er i en boble og alt blir allikevel kaos. Jeg har hukommelsestap fra dagene jeg lå på intensivavdelingen, og det er minner som ikke finnes og jeg må bare akseptere det. Men jeg vil gjerne anbefale deg om å be om full journal med innsyn i notater, Der står det gjerne enda mer og mer detaljert også enn den man får ved utskrivelse. Det har vært til god hjelp for mange som har vært igjennom det samme.
