I hvilken uke kom barnet?

[Nufletufsa]

Så utrolig fint å høre Det er som jeg sa til ho over, det viktigste til syvende og sist. Men der kan man se at alt er mulig. Jeg har ei som et lett prematur, som allikevel har en del utfordringer.

Ja,det er nok veldig forskjellig fra barn til barn uavhengig av uke de er født i.

 

[Skrømt (Vimsa)]

Nei, det skjedde en glipp, så den ble ikke sendt inn. Veldig merkelig ettersom sykehuset er med på et forskningsprosjekt om dysmaturitet og alt. Barnelegen sa at den hadde vært som en gullskatt for forskerne
Men ble litt stress på slutten, hastesnitt.

Hadde du svangerskapsforgiftning? Jeg hadde høyt blodtrykk fra omtrent midtveis i graviditeten, men rakk ikke å bli virkelig syk.

Jeg får nesten litt vondt inni meg av sånne glipp. For jeg vet med meg selv hvor mye det svaret hadde å si for min del. Min side av morkaken var helt tett med blodpropper.

Ja, jeg hadde økende blodtrykk fra uke 30. Utviklet moderat svangerskapsforgiftning med proteiner og høyt blodtrykk i uke 33, men ble skrevet ut med hvile hjemme og tette kontroller. 34+4 ble jeg akutt innlagt etter kontroll hos jordmor, og de startet behandling med magnesium. 34+5 sank blodplatene, og jeg fikk kramper så de tok et akutt ks.

 

[Skrømt (Vimsa)]

Ja,det er nok veldig forskjellig fra barn til barn uavhengig av uke de er født i.

Har inntrykk av det.

 

[NinjaInPyjamas (bygdejente)]

Hei NinjaInPyjamas. Kan jeg få spørre - Kom de prematurt av samme grunn?

Både ja og Nei. Storesøster ble akutt forløst pga høyt bt (ikke sv.forgiftning) mens historien om lillebror har du jo lest Morkakesvikt som følge av høyt bt.

 

[Skrømt (Vimsa)]

Både ja og Nei. Storesøster ble akutt forløst pga høyt bt (ikke sv.forgiftning) mens historien om lillebror har du jo lest Morkakesvikt som følge av høyt bt.

Du må bare beklage, jeg er skikkelig svimete. Men ja, den har jeg lest Nesten samme grunn, samtidig ikke helt ja. Dette blodtrykket i svangerskap altså..

 

[>Spyro<]

I uke 35 kom eldstejenta mi (som nå i dag er 11 år gammel)

 

[endelig_vår_tur]

Jeg fødte i uke 33+1 med hastesnitt pga infeksjon. Hadde vannavgang uke 31. Så klarte å dra ut tiden. Hun veide 2360g og var 46 lang. Ligger fortsatt på sykehuset. 34+4idag

 

[Timian]

Jeg får nesten litt vondt inni meg av sånne glipp. For jeg vet med meg selv hvor mye det svaret hadde å si for min del. Min side av morkaken var helt tett med blodpropper.

Ja, jeg hadde økende blodtrykk fra uke 30. Utviklet moderat svangerskapsforgiftning med proteiner og høyt blodtrykk i uke 33, men ble skrevet ut med hvile hjemme og tette kontroller. 34+4 ble jeg akutt innlagt etter kontroll hos jordmor, og de startet behandling med magnesium. 34+5 sank blodplatene, og jeg fikk kramper så de tok et akutt ks.

Er faktisk veldig bitter for det. Men trøster meg med at jeg får samme behandling og oppfølging nå som jeg hadde fått hvis morkakesvikt var blitt påvist.

Å hjelp, så dramatisk! Godt det gikk bra for dere!
Jeg hadde proteiner i urinen i uke 23, men det gikk tilbake. Var fullt sykmeldt fra uke 24, bare hvilte, trente så mye som anbefalt og spiste latterlig sunt. Fulgte alle råd om ting som muligens kunne forebygge svangerskapsforgiftning. Alt gikk liksom ut på å bare greie en uke til, så en uke til, uten at ting skulle forverre seg.

 

[Fjompeline]

Har to stk som er født litt før tiden: uke 35- 1800g og en i uke 36-2200g.

 

[Skrømt (Vimsa)]

I uke 35 kom eldstejenta mi (som nå i dag er 11 år gammel)

Alt bra med henne? [emoji5] Har du fler barn?

 

[Skrømt (Vimsa)]

Jeg fødte i uke 33+1 med hastesnitt pga infeksjon. Hadde vannavgang uke 31. Så klarte å dra ut tiden. Hun veide 2360g og var 46 lang. Ligger fortsatt på sykehuset. 34+4idag

Hvordan går det med dere?

 

[endelig_vår_tur]

Hvordan går det med dere?

Hun har vært stabil fra dag 1. Måtte stimuleres etter fødsel, men etter det har det gått jevnt fremover. Har de siste 2-3dagene begynt å die. Men spiser bare 5-10ml før hun blir sliten og sovner.
Heldigvis klarer jeg å pumpe meg nok til at hun får hele måltidet fra meg.
Legger på seg godt gjør hun også.
Så det er bare en tålmodighetsprøve dette her, og vente til hun spiser selv. Føles som en evighet til. Muligens fordi jeg lå på sykehuset 2uker før fødselen med strengt sengeleie.

 

[Skrømt (Vimsa)]

Er faktisk veldig bitter for det. Men trøster meg med at jeg får samme behandling og oppfølging nå som jeg hadde fått hvis morkakesvikt var blitt påvist.

Å hjelp, så dramatisk! Godt det gikk bra for dere!
Jeg hadde proteiner i urinen i uke 23, men det gikk tilbake. Var fullt sykmeldt fra uke 24, bare hvilte, trente så mye som anbefalt og spiste latterlig sunt. Fulgte alle råd om ting som muligens kunne forebygge svangerskapsforgiftning. Alt gikk liksom ut på å bare greie en uke til, så en uke til, uten at ting skulle forverre seg.

Den følelsen kan jeg forstå. Men som du sier, aller viktigst er det at man får den oppfølgingen. Med høyt blodtrykk over tid ser man at det ofte påvirker morkaken, og det oppstår svikt i forskjellig grad.

Det var tøft mens det stod på. Kanskje mest for samboer. Jeg lå 4 dager på intensivavdelingen, mens lille lå på nfi og han hadde rom på barsel. Litt motsatt av hva som er meningen, men vi kom oss gjennom det også Proteiner kan komme av flere ting. Jeg var av og på lenge jeg også, det kan komme utslag fra bakterier, uvi osv også. Det som er kinkig med svangerskapsforgiftning er at det er lite en selv kan gjøre for å hindre det. Blodfortynnende viser seg å ha effekt, ellers er det ikke så mye man kan styre desverre. Siste ukene for min del handlet om hvile og innleggelser, for å behandle blodtrykket og gi morkaka mulighet til å levere litt til.

Jeg håper du får gå løpet ut denne gangen, og uten iugr eller høyt blodtrykk

 

[Skrømt (Vimsa)]

Har to stk som er født litt før tiden: uke 35- 1800g og en i uke 36-2200g.

Små barn hos deg også [emoji171] Samme grunn hos begge?

 

[Skrømt (Vimsa)]

Hun har vært stabil fra dag 1. Måtte stimuleres etter fødsel, men etter det har det gått jevnt fremover. Har de siste 2-3dagene begynt å die. Men spiser bare 5-10ml før hun blir sliten og sovner.
Heldigvis klarer jeg å pumpe meg nok til at hun får hele måltidet fra meg.
Legger på seg godt gjør hun også.
Så det er bare en tålmodighetsprøve dette her, og vente til hun spiser selv. Føles som en evighet til. Muligens fordi jeg lå på sykehuset 2uker før fødselen med strengt sengeleie.

Så godt hun har vært stabil. Har hun sluppet unna pustestøtte? [emoji171] Det er jo veldig fint at hun dier allerede tenker jeg [emoji5] Uansett hvilken mengde hun får i seg. De er gjerne litt slappe og sugesvake i starten, det tar mye energi. Og du er flink som pumper! Jeg var ikke alltid så motivert. Jeg gjorde det, men det var tidvis tungt syntes jeg. Det krever tålmodighet, man lever i en evig boble. Men brått kan det snu. Jeg ble overrasket andre gangen vi restet datteren min på sonde. Fra å ikke være interessert, til å ta fulle måltider på 2-3 dager. Er nok som du sier også. Har man i tillegg vært innlag før fødsel, kan tiden virke enda tyngre [emoji171] Men føler dere dere ivaretatt?

 

[Timian]

Den følelsen kan jeg forstå. Men som du sier, aller viktigst er det at man får den oppfølgingen. Med høyt blodtrykk over tid ser man at det ofte påvirker morkaken, og det oppstår svikt i forskjellig grad.

Det var tøft mens det stod på. Kanskje mest for samboer. Jeg lå 4 dager på intensivavdelingen, mens lille lå på nfi og han hadde rom på barsel. Litt motsatt av hva som er meningen, men vi kom oss gjennom det også Proteiner kan komme av flere ting. Jeg var av og på lenge jeg også, det kan komme utslag fra bakterier, uvi osv også. Det som er kinkig med svangerskapsforgiftning er at det er lite en selv kan gjøre for å hindre det. Blodfortynnende viser seg å ha effekt, ellers er det ikke så mye man kan styre desverre. Siste ukene for min del handlet om hvile og innleggelser, for å behandle blodtrykket og gi morkaka mulighet til å levere litt til.

Jeg håper du får gå løpet ut denne gangen, og uten iugr eller høyt blodtrykk

Nei, ikke så mye man kan gjøre selv, men jeg grep liksom ethvert halmstrå bare for å føle at jeg gjorde noe. Fortvilende å vite at kroppen ikke gir den lille nok næring.

Statistikken er jo på vår side, heldigvis. En viss sjanse for gjentakelse, men større sjanse for at alt blir normalt denne gangen.

Mannen på barsel, ja, det var spesielt
Har dere lyst på flere barn? Jeg syntes det var vanskelig å ønske seg et barn til når alt ble så feil. Så denne graviditeten var ikke planlagt (men er veldig fornøyd likevel, altså!).

 

[Skrømt (Vimsa)]

Nei, ikke så mye man kan gjøre selv, men jeg grep liksom ethvert halmstrå bare for å føle at jeg gjorde noe. Fortvilende å vite at kroppen ikke gir den lille nok næring.

Statistikken er jo på vår side, heldigvis. En viss sjanse for gjentakelse, men større sjanse for at alt blir normalt denne gangen.

Mannen på barsel, ja, det var spesielt [emoji14]
Har dere lyst på flere barn? Jeg syntes det var vanskelig å ønske seg et barn til når alt ble så feil. Så denne graviditeten var ikke planlagt (men er veldig fornøyd likevel, altså!).

Jeg forstår godt hva du mener. Man blir opptatt av at man vil prøve å påvirke, og snu det til noe bedre. Jeg husker selv jeg spurte på sykehuset, om det var noe som helst jeg kunne gjøre. Man vil så gjerne.

Det er godt dere gode odds tenker jeg! [emoji4] Det er også en fin ting å prøve å holde fast ved, om det skulle føles tungt underveis.

Det var alternativet der og da. Han dro hjem om natten stort sett, vi bor ikke så langt unna sykehuset, og de ringte han om det var noe. Vi har lyst på flere barn, men hva som blir i fremtiden får vi se. Vi må veie opp for og imot, og har noen "retningslinjer" vi bør følge om vi en gang prøver på en til, for å minimere risikoen for gjentakelse så godt som mulig [emoji4] Hjertet fikk seg en støyt, så må få orden på det først, og deretter ta en vurdering på nytt med sykehuset i forhold til hvorvidt det vil påvirke ytligere eller ei.

Blir spennende for dere med en til da, planlagt eller ei [emoji4] Krysser fingrene og håper at både blodtrykk og morkake får det bedre denne gangen.

 

[>Spyro<]

Alt bra med henne? [emoji5] Har du fler barn?

Ja. Har ei lita jente til på 6.5 år. Hu ble født uke 39 Så hurra for en normal sykehustid med hu

Alt går kjempebra med 11 åringen. Hu har alltid ligget litt foran faktisk Var tidlig ute med det meste. Så hu løp rundt når hu var 9 mnd hu [emoji23] Snakka rent før 2 år og siden har hu aldri hatt lukket munn [emoji23] Gjør det greit på skole. Noen fag er jo hat i forhold til andre, men de fagene hu liker best er hu jammen best i også da. Elsker å lese bøker så har en god samling

Hu har alltid likt å ha en stille stund for seg selv, sikkert for å få roe kroppen og hodet. Siden hu var lita da. Det gjør hu enda. Sikkert derfor hu er så glad i å lese. Da lar vennene hu i fred. Læreren lar hu da være inne i friminuttet om det trengs.

Hu kjenner alle og leker med alle, utrolig empatisk og vil helst hjelpe alle [emoji7]

Når man ser på hu nå, skulle man ikke tro hu hadde vært prematur da. I dag er hu ei, soontobe tenåring, godt utvikla både her og der [emoji14] Kommet der raskest av alle i klassen hu.

Dere får bare spørre om det er noe Skal jammen prøve så godt jeg kan å svare

 

[Fjompeline]

Små barn hos deg også [emoji171] Samme grunn hos begge?

Ja, de var litt små. Hun i midten kom i uke 37 ig var 2700g, storpluggen vår [emoji85] samme grunn, svangerskapsforgiftning/morkakesvikt alle tre gangene faktisk. Men de er helt friske idag alle sammen [emoji173]

 

[endelig_vår_tur]

Så godt hun har vært stabil. Har hun sluppet unna pustestøtte? [emoji171] Det er jo veldig fint at hun dier allerede tenker jeg [emoji5] Uansett hvilken mengde hun får i seg. De er gjerne litt slappe og sugesvake i starten, det tar mye energi. Og du er flink som pumper! Jeg var ikke alltid så motivert. Jeg gjorde det, men det var tidvis tungt syntes jeg. Det krever tålmodighet, man lever i en evig boble. Men brått kan det snu. Jeg ble overrasket andre gangen vi restet datteren min på sonde. Fra å ikke være interessert, til å ta fulle måltider på 2-3 dager. Er nok som du sier også. Har man i tillegg vært innlag før fødsel, kan tiden virke enda tyngre [emoji171] Men føler dere dere ivaretatt?

Hun var av c-pap noen timer første døgnet, men måtte få den på første natten. Ikke pga pustestopp eller metningsfall, mere føre var..
Dag 2 var hun helt uten c-pap og vært det siden.
Har fått litt koffein, men er tatt av det idag.

Det er noen sykepleiere som engasjerer seg mer i ammingen enn andre og kommer bort hele tiden for å se om hun suger, har snuppa da en pustepause prøver de å stimulere henne til å suge. Det stresser meg og baby, og med de sykepleierne spiser hun mindre enn med dem som viser at de er der hvis jeg trenger dem, men gir meg ro og fred i ammingen.

Jeg blir da godt ivaretatt. Har mine favoritter på avdelingen, og føler meg sett.
Barnelegene her er også veldig fokusert på foreldrene.