Vi har en liten gutt på 3 måneder og 1 uke, og nå begynner vi å bli desperate. Den siste uka har han begynt å hylgrine bare vi nærmer oss senga om kvelden. Vi begynte med faste rutiner for noen uker siden, med stell og pysj, evt bad, så pupp på soverommet i mørket og så over i bedside crib, mellom 18.30 og 19. Dette funket så bra, helt til nå når han skal over i senga si. Da begynner han å hyle. Det hjelper ikke holde han, bysse han eller svøpe han. Han kan bli stille noen sekunder når vi løfter han eller flytter på dyna, men når han ser at vi ikke tar han ut av soverommet begynner han hyle igjen. Det eneste som stopper han er altså å gå ut av soverommet og gjerne inn på badet og stellebordet. Da roer han seg selv og kan gjerne smile litt.
Han gir ikke tegn på vondt i magen, han er mett, har tørr bleie, ingen trange klær eller skrukker. Kan ikke være at han ikke liker ligge på ryggen for det roer seg jo på stellebordet. Kan ikke være noe med senga, for resten av natta er ikke noe problem. Og han roer seg når klokka blir 21. Jeg vet at folk mener babyer ikke kan være sinte, men for meg virker det som at han er sint fordi han ikke vil sove. Men han er jo trøtt. Og han må jolegge seg.
Vi har prøvd med lyset av, med lyset på, bysse, kose, noen ganger vil han ha pupp, andre ganger blir han bare enda mer sint ved synet av den. Det som virker mest logisk er å la han ligge i sengen og hyle mens vi sitter å koser med han. Blir det for voldsomt tar vi en 5 min på stellebordet så han får roet seg, pust og magemuskler. Så må vi jo pån igjen da.
Men hva burde vi gjøre? Jeg er så redd han skal ta skade av all skrikingen. Hyle gjør han uansett, er det best å ha han på armen eller stryke på han i senga? Må vi rett og slett finne frem ørepropper og bare stå det ut? Det er så ille at en av oss må gå ned å gråte litt noen ganger.
Han gir ikke tegn på vondt i magen, han er mett, har tørr bleie, ingen trange klær eller skrukker. Kan ikke være at han ikke liker ligge på ryggen for det roer seg jo på stellebordet. Kan ikke være noe med senga, for resten av natta er ikke noe problem. Og han roer seg når klokka blir 21. Jeg vet at folk mener babyer ikke kan være sinte, men for meg virker det som at han er sint fordi han ikke vil sove. Men han er jo trøtt. Og han må jolegge seg.
Vi har prøvd med lyset av, med lyset på, bysse, kose, noen ganger vil han ha pupp, andre ganger blir han bare enda mer sint ved synet av den. Det som virker mest logisk er å la han ligge i sengen og hyle mens vi sitter å koser med han. Blir det for voldsomt tar vi en 5 min på stellebordet så han får roet seg, pust og magemuskler. Så må vi jo pån igjen da.
Men hva burde vi gjøre? Jeg er så redd han skal ta skade av all skrikingen. Hyle gjør han uansett, er det best å ha han på armen eller stryke på han i senga? Må vi rett og slett finne frem ørepropper og bare stå det ut? Det er så ille at en av oss må gå ned å gråte litt noen ganger.