Tror det er en god blanding av fornektelse og konsekvensfrykt. Selv om man i norge har noe som heter «psykotisk i gjerningsøyeblikket» som gjerne er forbundet med senere psykisk helsevern som straff så tenker jeg ingen kan si at de ikke er psykotiske i gjerningsøyeblikket, tar man et annet liv så er det noe som har skjedd i hodet på gjerningsmannen/kvinnen, det er ikke normal adferd å ta en annens liv. Derfor tror jeg mange rett og slett sliter med hva de har gjort i ettertid og derfor ikke klarer å erkjenne det, for hverken seg selv eller andre, de som innrømmer gjør det jo som oftest fordi de angrer eller fordi de rett og slett fortsatt er psykotiske og er stolte av det[emoji20]