Hvorfor ha sex hvis man ikke vil?

Hvis det er lenge siden sist må jeg overbevise meg selv. Jeg fungerer slik at sex avler sex, og jeg må pushe meg selv noen ganger.
 
Som flere skriver så får jeg mer lyst på sex av å ha det. Også veit jeg at lysten kan komme underveis, kjenner forskjell på "absolutt ikke" og "nja". Har jeg absolutt ikke lyst så har jeg ikke, da gir jeg avogtil bj hvis det er ok for meg [emoji4] Men jeg har aldri sex fordi jeg skylder ham eller fordi det er synd på ham, sex er for og med begge tenker jeg [emoji4]
 
Synes ikke sex press hører hjemme noen steder i et forhold og det har heldigvis aldri vært en del av mitt forhold.

hadde aldri hatt sex om jeg virkelig ikke ville og det vet jeg mannen hadde respektert:).

Når det er sagt så har jeg opplevd å selv miste den store lysten etter jeg gikk på noen p-piller som tullet med hormonene mine litt for mye:-( og det tok ganske lang tid før lysten kom skikkelig tilbake. Men da ville jeg ha sex alikevell, ikke på grunn av at han presset eller «fortjente det». Men fordi vi begge trengte i forholdet vårt:)

Sex i et forhold handler ikke altid bare om lyst synes jeg, men også om intimitet. Det er jo noe av det mest intime man gjør i et forhold som bidrar til å gjøre oss nærmere i forholdet og den intimiteten er veldig viktig for meg å ha selv om ikke «lysten» alltid er på topp.

Nå venter jeg første barn så det blir jo spennende å se hvordan det blir etter fødselen. Men jeg tror nok at jeg gjerne ønsker å ha sex selv om ikke nødvendigvis «lysten» er der med det første, men for å ha intimiteten mellom oss:)
 
Han kan ikke dra pikk han da? Så enkelt er det jo faktisk!
Det er ikke det samme. Når det er sagt hadde vel jeg vurdert å forlate mannen om han hadde kjørt sexnekt hele graviditeten. Kan i hvertfall garantere at det hadde hadde blitt en tøff periode for alle som måtte overlevd med en stadig mer frustrert meg i nærheten :rolleyes: Onani er en sunn og fin adspredelse, men fungerer ikke som en erstatning for sex for meg. Skjønner sex er mindre viktig for andre og tenker det er lurt å være i et forhold der interessen matcher.
 
Det er ikke det samme. Når det er sagt hadde vel jeg vurdert å forlate mannen om han hadde kjørt sexnekt hele graviditeten. Kan i hvertfall garantere at det hadde hadde blitt en tøff periode for alle som måtte overlevd med en stadig mer frustrert meg i nærheten :rolleyes: Onani er en sunn og fin adspredelse, men fungerer ikke som en erstatning for sex for meg. Skjønner sex er mindre viktig for andre og tenker det er lurt å være i et forhold der interessen matcher.

Om mannen min ikke har lyst på meg fordi jeg er gravid, må jeg jo respektere det. Jeg er ikke villig til å gå gjennom et svangerskap, en fødsel og en barseltid alene - fordi mannen ikke har lyst på meg/lyst på sex, i en svært begrenset periode av livene våre.

Vi har et svært aktivt sexliv til vanlig, men at den ene eller den andre ikke vil, er grunn god nok til å la være.
 
Om mannen min ikke har lyst på meg fordi jeg er gravid, må jeg jo respektere det. Jeg er ikke villig til å gå gjennom et svangerskap, en fødsel og en barseltid alene - fordi mannen ikke har lyst på meg/lyst på sex, i en svært begrenset periode av livene våre.

Vi har et svært aktivt sexliv til vanlig, men at den ene eller den andre ikke vil, er grunn god nok til å la være.
Jeg er veldig for at vi kun har sex når begge vil. Noen annet ville vært feil. Samtidig har jeg slått opp med en tidligere kjæreste etter en sextørke på et halvår. Han ville aldri og jeg orket ikke lenger. Ingen barn inne i bildet heldigvis. Blir kanskje bedre hvis man vet det kommer til å gå over? Skjønner samtidig frustrasjonen hvis partner bare ikke vil ha sex og du ikke aner når og om sexlivet kommer tilbake. Er vel her som med de fleste problemer i forholdet: må gå an å snakke om det. Hvis det at partner nevner at de synes det er vanskelig uten sex med en gang blir sett på som press blir det vanskelig.
 
Det er ikke det samme. Når det er sagt hadde vel jeg vurdert å forlate mannen om han hadde kjørt sexnekt hele graviditeten. Kan i hvertfall garantere at det hadde hadde blitt en tøff periode for alle som måtte overlevd med en stadig mer frustrert meg i nærheten :rolleyes: Onani er en sunn og fin adspredelse, men fungerer ikke som en erstatning for sex for meg. Skjønner sex er mindre viktig for andre og tenker det er lurt å være i et forhold der interessen matcher.

Så når du er singel så er du konstant frustrert eller får deg ons gjevnlig? Og er det greit å la det gå utover andre med dårlig «humør» bare fordi du ikke har fått deg no? Ærlig talt!

Synes det er sinnsykt drøyt å splitte opp en familie fordi den ene har en periode med fraværende sexlyst. Hvor er respekten i et forhold da?
 
Jeg ville ikke ha slått opp med han jeg er sammen med for at feks hadde vært tilfelle der vi hadde hatt lite sex. I mitt tilfelle skulle det til noe annet enn lite sex for at det skulle ha splittet oss. Men greit at vi er forskjellige.
 
Jeg er veldig for at vi kun har sex når begge vil. Noen annet ville vært feil. Samtidig har jeg slått opp med en tidligere kjæreste etter en sextørke på et halvår. Han ville aldri og jeg orket ikke lenger. Ingen barn inne i bildet heldigvis. Blir kanskje bedre hvis man vet det kommer til å gå over? Skjønner samtidig frustrasjonen hvis partner bare ikke vil ha sex og du ikke aner når og om sexlivet kommer tilbake. Er vel her som med de fleste problemer i forholdet: må gå an å snakke om det. Hvis det at partner nevner at de synes det er vanskelig uten sex med en gang blir sett på som press blir det vanskelig.

Det er nok lettere når man vet at det bare er for en periode ja. Jeg har vært så lei meg og frustrert i svangerskapet, fordi jeg hadde lyst og han ikke, og nå kjenner han på litt av det samme. Jeg er overhodet ikke klar for sex, verken fysisk eller psykisk (og mye av min lystfølelse sitter i hodet), og vil ikke gi etter bare fordi. Enig i det mange sier, at sex avler sex, og at lyst kan trigges av å "komme i gang". Men når både kropp og hode skriker nei, ville det føltes som et overgrep, og det har jeg vært ute for one time too many.
 
Det er nok lettere når man vet at det bare er for en periode ja. Jeg har vært så lei meg og frustrert i svangerskapet, fordi jeg hadde lyst og han ikke, og nå kjenner han på litt av det samme. Jeg er overhodet ikke klar for sex, verken fysisk eller psykisk (og mye av min lystfølelse sitter i hodet), og vil ikke gi etter bare fordi. Enig i det mange sier, at sex avler sex, og at lyst kan trigges av å "komme i gang". Men når både kropp og hode skriker nei, ville det føltes som et overgrep, og det har jeg vært ute for one time too many.
Når kroppen din sier så tydelig nei er det uaktuelt med sex. Det hadde ikke jeg hatt i ditt tilfelle heller og tror de aller fleste her er enige med meg. Ikke sett et innlegg i tråden som foreslår å gjøre noe du selv opplever som et overgrep. Syv uker etter fødsel er også tidlig. Kos deg med den lille nå så kommer lysten tilbake når den gjør det :Heartred
 
Så når du er singel så er du konstant frustrert eller får deg ons gjevnlig? Og er det greit å la det gå utover andre med dårlig «humør» bare fordi du ikke har fått deg no? Ærlig talt!

Synes det er sinnsykt drøyt å splitte opp en familie fordi den ene har en periode med fraværende sexlyst. Hvor er respekten i et forhold da?
Jeg prøver jo å ikke la det gå utover andre, men ja - jeg er i generelt dårligere humør når jeg ikke har hatt sex på en stund. Jeg er nok ikke den eneste som havner i den kategorien selv om kanskje ikke du har møtt noen som innrømmer det.

Tror nøkkelen her ligger i hva man legger i "en periode". En stund etter fødselen er det naturlig at verken kroppen eller hodet er klart for sex. Når du nærmer deg et halvår synes jeg det er på tide å snakke om det. Hvis da parten med manglende lyst setter seg helt på bakbena og hevder at ethvert forsøk på å diskutere temaet er et press om sex så synes jeg så absolutt det bærer preg av manglende respekt for forholdet og den andre partneren.
 
Jeg er ofte uopplagt på kvelden, som er da vi som regel har tid til sex, og føler gjerne ikke på lysten når han tar initiativ, men vet den kommer uansett. Ser ikke på det som noe overgrep, mangel på respekt eller et problem overhode. Har jeg virkelig ikke lyst så sier jeg nei. Tvang skjer aldri.
 
For meg er det litt sånn at sex avler sex. Jeg må ha sex for å ha lyst på det. Og da blir det jo sånn at jeg en gang i mellom har sex uten at jeg egentlig har sånn ekstremt lyst, men det starter en periode hvor jeg har mye lyst.

Det sagt, jeg har ikke sex hvis jeg VIRKELIG ikke har lyst.
Og dette vet mannen. Sier jeg nei, mener jeg nei og det går begge veier. Har vi en periode med lite sex, snakker vi om det og finner ut hvordan vi skal få fart på sexlivet igjen.
Det er ikke sånn at den ene av oss presser seg på den andre, men samtidig er det heller ikke sånn at begge er sprengkåte på hverandre samtidig hele tiden heller.

Er lik! :)
 
For meg er det litt sånn at sex avler sex. Jeg må ha sex for å ha lyst på det. Og da blir det jo sånn at jeg en gang i mellom har sex uten at jeg egentlig har sånn ekstremt lyst, men det starter en periode hvor jeg har mye lyst.

Det sagt, jeg har ikke sex hvis jeg VIRKELIG ikke har lyst.
Og dette vet mannen. Sier jeg nei, mener jeg nei og det går begge veier. Har vi en periode med lite sex, snakker vi om det og finner ut hvordan vi skal få fart på sexlivet igjen.
Det er ikke sånn at den ene av oss presser seg på den andre, men samtidig er det heller ikke sånn at begge er sprengkåte på hverandre samtidig hele tiden heller.
Samme her!
 
Hadde vært interessant å vite hvor lenge de ulike deltakerne i denne tråden har vært sammen med partneren sin, hvor gamle de er og hvor mange barn de har.

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i flere ulike argumenter. Tenker «sånn hadde jeg det da» «sånn hadde jeg det senere» og nå har jeg det på en helt annen måte. Orker ikke utbrodere sexlivet vårt på et forum men etter snart 12 år sammen, og med nr 3 på vei, så er det ikke lenger det samme.

Her er ingen fasit, annet enn at enhver må respektere både seg selv og sin partner.
 
Leser innimellom mammaer som skriver, særlig etter en fødsel, "Jeg har ikke så lyst på sex, men jeg gjør det fordi han fortjener det. Kanskje lysten kommer etterhvert" og noe i den duren.

Hvorfor ha sex om lysten ikke er der? Hvorfor fortjener mannen sex? Fortjener ikke du å "få slippe" å ha sex hvis du ikke har lyst?

Tenker det er på den hårfine grensen til passiv voldtekt nesten.

Kjør debatt
Nei, de fortjener ikke sex, men føler også at man kan prøve å legge til rette for øke lysten hvis den er lavt nede.

Etter første senaborten fikk gubben beskjed om at det var uaktuelt før blødningene hadde sluttet.
Nå har vi hatt sex noen ganger ved lite blødning og selvfølgelig lyst.
Begge deler respekterer han [emoji173]
For oss er sex også mye mer enn kun samleie, det gjør meg ingenting å hjelpe han til utløsning en gang eller to selv om jeg ikke får noe [emoji4]
 
Sex avler sex, det gjelder for både ham og meg.
Dvs at et njaei ofte blir til et ja etter litt pushing av knapper.
Vi gir hverandre det vi trenger selv om det kanskje ikke frister mest der og da, det gagner oss begge i lengden.
Hvis en av oss har et behov den andre ikke kan/vil tilfredsstille så prater vi om det, og finner en løsning.
Alt for mange som ikke har god nok kommunikasjon når det kommer til samliv og spesielt seksualitet.
 
Jeg hadde en skikkelig down periode etter fødsel. Type 2 år. Å det var null lyst. Skjønte jo fortvilelsen hans, så gjorde det et par ganger selv om jeg ikke hadde lyst... så ikke på det som voldtekt eller noe sånt :S men han sa ifra selv om at han orket ikke bare å ha sex med meg bare for å gjøre det å bli ferdig med det, når jeg ikke hadde lyst.
Men nå kan jeg godt si at jeg har blitt sprengkåt etter å ha vært ei nonne.;) Å både jeg å han føler at vi aldri har hatt et bedre sexliv enn det vi har nå...

Men i den tyngre perioden så snakket vi også veldig mye om hvorfor jeg ikke ville å alt hva vi kunne gjøre bedre... beste som har hendt oss .
TOMMEL OPP
 
Men altså hvorfor vil ikke mannfolka ha sex fordi om dere er gravide?[emoji849] Kan skjønne det på slutten liksom, men HELE svangerskapet??
 
Back
Topp