Hvordan takle andre sin graviditet

Bkno2269082

Andre møte med forumet
Hei, jeg har en historie med kjemiske svangerskap, rundt uke 6. Jeg tar det veldig tungt, selv om jeg har klart å få en sønn som nå er 1.5 år.

Nå har det seg sånn at svigerinnen min er gravid, og har noen måneder igjen. Det har jeg egentlig taklet helt fint, men nå har hun begynt å ta seg veldig ut på sønnen min. Selv om han ikke går inn for det selv, bretter hun opp og viser magen, "her er det en baby", "kjenn" osv.. og det er veldig sårt og vondt. Gruer meg veldig til å treffe dem, noe som skjer ukentlig.

Det er veldig dumt av meg å føle at hun ikke skal få lov, men vi er ikke så nære. Og jeg tenker at når sønnen min ikke "oppfordrer" til det selv, så er det unødvendig. Han er så liten enda. Og det er selvfølgelig noe jeg føler siden det skulle vært meg som var gravid nå, med lillebroren/lillesøsteren hans. Vi er ikke så nære at jeg har lyst å dele det med SA med henne, spesielt ikke mtp at hun skryter og legger ut om hvor lett det var for henne å bli gravid og at barnet hennes er så perfekt.

Hva ville dere gjort i mitt tilfelle? Det er så vanskelig situasjon.
 
Hei, jeg har en historie med kjemiske svangerskap, rundt uke 6. Jeg tar det veldig tungt, selv om jeg har klart å få en sønn som nå er 1.5 år.

Nå har det seg sånn at svigerinnen min er gravid, og har noen måneder igjen. Det har jeg egentlig taklet helt fint, men nå har hun begynt å ta seg veldig ut på sønnen min. Selv om han ikke går inn for det selv, bretter hun opp og viser magen, "her er det en baby", "kjenn" osv.. og det er veldig sårt og vondt. Gruer meg veldig til å treffe dem, noe som skjer ukentlig.

Det er veldig dumt av meg å føle at hun ikke skal få lov, men vi er ikke så nære. Og jeg tenker at når sønnen min ikke "oppfordrer" til det selv, så er det unødvendig. Han er så liten enda. Og det er selvfølgelig noe jeg føler siden det skulle vært meg som var gravid nå, med lillebroren/lillesøsteren hans. Vi er ikke så nære at jeg har lyst å dele det med SA med henne, spesielt ikke mtp at hun skryter og legger ut om hvor lett det var for henne å bli gravid og at barnet hennes er så perfekt.

Hva ville dere gjort i mitt tilfelle? Det er så vanskelig situasjon.

Nå er jeg kanskje litt hard, men føler at du faktisk har to valg..
Ikke si noe og svelge det, eller si ifra og ta det som kommer.

Greit nok at dere ikke er nære, men dere er jo familie!
Du trenger jo ikke si noe mer enn at det blir litt mye for deg, ettersom det ikke har vært så enkelt for dere.
Start det positivt og si at du er kjempeglad for at de venter en liten en, at det er flott at de ikke måtte prøve lenge og at babyen er frisk. (Eventuelt slenge på, at det er jo ikke alle som er så heldige. Trenger ikke si at det gjelder deg om du ikke vil).
Trekk frem sønnen din og si at du ikke føler det blir riktig når han ikke viser interessen selv, at du blir ukomfortabel av det. Noen er faktisk bare ikke vant med at man skal ta så mye på hverandre eller at man flasher magen fordi det er noen inni der. Og man skal kunne respekteres bare for det, uansett om det ligger vonde følelser ved graviditet bak eller ikke..

Lykke til [emoji173]
 
Nå er jeg kanskje litt hard, men føler at du faktisk har to valg..
Ikke si noe og svelge det, eller si ifra og ta det som kommer.

Greit nok at dere ikke er nære, men dere er jo familie!
Du trenger jo ikke si noe mer enn at det blir litt mye for deg, ettersom det ikke har vært så enkelt for dere.
Start det positivt og si at du er kjempeglad for at de venter en liten en, at det er flott at de ikke måtte prøve lenge og at babyen er frisk. (Eventuelt slenge på, at det er jo ikke alle som er så heldige. Trenger ikke si at det gjelder deg om du ikke vil).
Trekk frem sønnen din og si at du ikke føler det blir riktig når han ikke viser interessen selv, at du blir ukomfortabel av det. Noen er faktisk bare ikke vant med at man skal ta så mye på hverandre eller at man flasher magen fordi det er noen inni der. Og man skal kunne respekteres bare for det, uansett om det ligger vonde følelser ved graviditet bak eller ikke..

Lykke til [emoji173]

Tusen takk for kjempefint svar. Tror det er best å si i fra, som du sier. Er bare veldig vanskelig å finne en situasjon/alenetid å kunne si det, for har ikke lyst at det skal skape dårlig stemning. Men veldig gode tips i svaret ditt!
 
Tusen takk for kjempefint svar. Tror det er best å si i fra, som du sier. Er bare veldig vanskelig å finne en situasjon/alenetid å kunne si det, for har ikke lyst at det skal skape dårlig stemning. Men veldig gode tips i svaret ditt!
Vi må slutte å være så redde for å lage dårlig stemning [emoji4]
At du har det bra er viktig, og hvis ikke svigerinnen din er voksen nok til å ta imot en sånn beskjed så er det leit for ho.

Jeg sliter litt med noe av det samme.
Vi har nå mistet to babyer i andre trimester, jeg anser meg som mamma og jeg TRENGER å snakke om barna mine.
Det syns mange er ubehagelig, for barna mine er døde. Jeg har valgt å sette mine behov først, og det må du også [emoji173]

Sønnen din tåler at du tar opp dette foran han, det kan til og med være avvæpnende ovenfor en eventuell voldsom reaksjon fra svigerinnen din [emoji14]
 
Vi må slutte å være så redde for å lage dårlig stemning [emoji4]
At du har det bra er viktig, og hvis ikke svigerinnen din er voksen nok til å ta imot en sånn beskjed så er det leit for ho.

Jeg sliter litt med noe av det samme.
Vi har nå mistet to babyer i andre trimester, jeg anser meg som mamma og jeg TRENGER å snakke om barna mine.
Det syns mange er ubehagelig, for barna mine er døde. Jeg har valgt å sette mine behov først, og det må du også [emoji173]

Sønnen din tåler at du tar opp dette foran han, det kan til og med være avvæpnende ovenfor en eventuell voldsom reaksjon fra svigerinnen din [emoji14]

Uff, beklager, kjempetrist å høre at du har mistet to i andre trimester, da er man jo så langt på vei...Håper at det ordner seg for deg og at du blir mamma snart. I mellomtiden må du bare snakke om det ja, man kan ikke stenge sånne følelser inni seg.

Stor klem til deg! :smiley-angelic003
 
Skjønner hvordan du har det, har en kollega som har termin mnd før jeg skulle fått min baby. I dag hadde hun vært på ultralyd og fått vite at det er en jente, jeg er kjempe glad på hennes vegne men jeg kjenner det er sårt da jeg holder fortsatt å blø ut.

Det er merkelig sorg å føle på og min kollega vet om min MA men jeg tror hun syns det er vanskelig å forholdet seg til. Hun skryter ikke så mye men hun snakker jo litt om det og jeg gleder meg på hennes vegne men likevel så er den triste følelsen der. Tenker at det er veldig lov å kjenne på det.

Ville nok ha snakket med henne og sagt hvordan det får deg til å føle, hvis du kjenner at du klarer å snakke om det. Er jo ikke like lett. Men ville ikke tenkt så mye på dårlig stemning, sånn er livet, dine tanker og følelser er like viktige som hennes.
 
Skjønner hvordan du har det, har en kollega som har termin mnd før jeg skulle fått min baby. I dag hadde hun vært på ultralyd og fått vite at det er en jente, jeg er kjempe glad på hennes vegne men jeg kjenner det er sårt da jeg holder fortsatt å blø ut.

Det er merkelig sorg å føle på og min kollega vet om min MA men jeg tror hun syns det er vanskelig å forholdet seg til. Hun skryter ikke så mye men hun snakker jo litt om det og jeg gleder meg på hennes vegne men likevel så er den triste følelsen der. Tenker at det er veldig lov å kjenne på det.

Ville nok ha snakket med henne og sagt hvordan det får deg til å føle, hvis du kjenner at du klarer å snakke om det. Er jo ikke like lett. Men ville ikke tenkt så mye på dårlig stemning, sånn er livet, dine tanker og følelser er like viktige som hennes.

Uff, så trist, får helt vondt i hjertet...håper og håper at det går fint for deg neste gang :Heartred Stor klem til deg :smiley-angelic003

Helt enig i at vi MÅ snakke om det. Har bare tenkt at jeg ikke skulle lage skår i gleden for andre..men det er jo kjempedumt for en selv å være så "selvoppofrende" hele tiden..
 
Back
Topp