Hvordan synes du det har vært å få (flere) barn?

Jeg hadde ingen forventinger til hvordan det ville bli å ha barn annet enn at det kom til å bli slitsomt, for vi visste virkelig ikke hva vi gikk til. Vi har ingen tantebarn og kusinene og fetterne mine er ikke så mye yngre enn meg at jeg har vært barnevakt for de. Jeg har heller aldri vært særlig glad i andres barn, egentlig. Jeg har bare visst de siste 8-9 årene at jeg vil ha egne barn og det har vært en stor drøm. Jeg synes det har vært veldig tøft og krevende. Ikke så mye fysisk, egentlig. Det lille som har vært av nattevåk (og det har egentlig kun vært mat, aldri grøt) har gått bedre enn forventet, selv om det selvfølgelig er tungt, og at det er mye som må gjøres er egentlig greit. Men det har vært så psykisk tungt og tøft! En baby som de første 4 måneden knapt sov på dagtid, noe som førte til ekstremt lite egentid og tid til å hente seg inn igjen. En baby som ikke likte andre mennesker enn og pappa noe særlig og som ble lett overstimulert, ergo var vi mye hjemme. Lite nettverk og lite folk å være sammen med på dagtid. Det har vært det tøffeste. Følelsen av å være litt isolert, fordi det fungerte for babyen, uten så mye sosial omgang. Hun har og vært mye misfornøyd, antagelig fordi hun sover så lite, hun er alltid litt sliten og i perioder nektet å ligge for seg selv og leke. Det er aller verst på ettermiddag/kveld og samboer jobber kvelden annenhver uke. Det har vært inmarri mye tyngre enn jeg så for meg. Jeg hadde også en tøff fødselopplevelse og var i en bitter boble lenge etterpå. Det kombinert med at ingenting ble sånn jeg hadde drømt om i mange år var tungt. I tillegg var jeg mye irritert på N i starten, fordi hun hylskrek og aldri ga meg en pause. Jeg gruet meg til hver dag alene med henne.

Nå er alt mye lettere. Jeg har fremdeles lyst til å rive av meg håret til tider, når hun bare sutrer eller er umulig å legge men det er heelt annerledes. Jeg var så usikker i starten, redd for å ta henne med bort og redd for å gjøre feil. Nå er jeg mye mer trygg på meg selv, jeg kjenner henne godt og vet hva som utløser hva og hvordan gjøre ting lettest mulig for oss alle. Jeg føler det helt annerledes for henne og jeg kan ikke se for meg et liv uten henne [emoji173]️ Nå koser vi oss heldigvis mest og det er gøy at det skjer så mye som det gjør. Hun er en liten jente med en stoor personlighet!

Planen var og er et barn til men vi får se. Der blir tidligst om et par år.

Edit: Jeg mistet faren min 2 uker før jeg ble gravid så jeg fikk egentlig aldri ”tid” til å sørge. Jeg vet ikke om det kan ha hatt en innvirkning på hvordan ting har opplevdes. Jeg føler at det har forandret meg, til å bli skjørere.

Så leit at du har hatt det sånn...det er ikke så greit når ting ikke blir som man håpet, og det hjelper sikkert ikke å miste noen nær i tillegg[emoji173]️ Godt det nå går riktig vei, selv om det sikkert fortsatt er tøffe dager innimellom! Det er lett å bli bitter på at man har «mistet» drømmen sin, det vet jeg alt om etter årevis som prøver...men man må bare prøve så godt man kan å se fremover, selv om det føles vanskelig innimellom. Hold ut, og stol på magefølelsen din som mamma - du vet best for babyen din[emoji173]️
 
Sniker fra januar.
Vi fikk nr 3 nå og hun har vært den letteste av de tre. Så nå går jeg rundt å tenker at det ikke gjør noe om det skulle komme en fjerdemann [emoji85][emoji23] men vi er egentlig ferdige. De to eldste er 7,5 og 11 så de har vært «barnepiker» og hjulpet til fra dag1.
 
Sniker fra januar.
Vi fikk nr 3 nå og hun har vært den letteste av de tre. Så nå går jeg rundt å tenker at det ikke gjør noe om det skulle komme en fjerdemann [emoji85][emoji23] men vi er egentlig ferdige. De to eldste er 7,5 og 11 så de har vært «barnepiker» og hjulpet til fra dag1.
Så herlig at hun er såpass lett :) vi brukte visst opp det på førstemann, for andremann nå er veldig utfordrende på de fleste vis (veldig blid og fornøyd på dag, men kveld/natt er en annen sak) :dead:
 
Overgangen ifra 2 til 3 barn har ikke vert så stor. Merker at jeg har 3 stk som skal ha en bit av meg. Men så lenge de klarer å vente på tur, klarer vi oss egentlig veldig bra.

Vi skal ikke ha flere nå. Har verken bil, hus eller tid til flere[emoji6]
 
Back
Topp