Hvordan synes du det har vært å få (flere) barn?

[Jolanda]

Nå som det har gått litt tid.. Hvordan synes du det har vært å få barn? Og dere som hadde barn fra før, hvordan synes dere det har vært å ha flere barn? Er det noe som har overrasket deg positivt eller negativt? Har du lyst på flere? Er det noe du skulle ønske var annerledes eller som du hadde gjort annerledes om du skulle skrudd tiden tilbake til desember?

 

[FrkBeis]

Jeg er ferdig , eller vi er ferdige så hadde ikke blitt noe særlig `glad` om jeg ble gravid igjen 3 barn holder og vi er godt fornøyde med det Bare håpe at prevensjonen funker 100%

 

[AnneS]

Det har vært rimelig slitsomt, hvertfall å være hjemme med begge. Men samtidig er strevet så verd det når jeg ser hvor glade de er i hverandre

 

[AnneS]

Jeg er ferdig , eller vi er ferdige så hadde ikke blitt noe særlig `glad` om jeg ble gravid igjen 3 barn holder og vi er godt fornøyde med det Bare håpe at prevensjonen funker 100%

Vi er fornøyde med to her, men SKULLE prevensjon svikte så er det ikke krise om tredjemann skulle komme ser den at det kan være litt skummelt når dere allerede har tre

 

[Therese.]

Vi har to og er ferdige nå. Men hadde det skjedd et uhell hadde det gått greit. Tror det største problemet hadde vært at vi da har et soverom for lite frøkna har vært mer slitsom en storebroren, men føler det har løsnet litt nå. Det er slitsomt, og jeg kan ikke huske at det var like slitsomt med storebroren selv om jeg har sett på gamle bilder i det siste der en del snapper kan tyde på det jeg ser hvor utrolig glad hun er i storebroren og hvor glad han er i henne og det er fantstisk å se. Nå har det vært utrolig mye for vår del som handler om alvorlig sykdom i nær familie, samboeren har operert og en helvetes graviditet som påvirker negativt da.

 

[AnneS]

Vi har to og er ferdige nå. Men hadde det skjedd et uhell hadde det gått greit. Tror det største problemet hadde vært at vi da har et soverom for lite frøkna har vært mer slitsom en storebroren, men føler det har løsnet litt nå. Det er slitsomt, og jeg kan ikke huske at det var like slitsomt med storebroren selv om jeg har sett på gamle bilder i det siste der en del snapper kan tyde på det jeg ser hvor utrolig glad hun er i storebroren og hvor glad han er i henne og det er fantstisk å se. Nå har det vært utrolig mye for vår del som handler om alvorlig sykdom i nær familie, samboeren har operert og en helvetes graviditet som påvirker negativt da.

Her har også minsten vært mer slitsom enn storesøster, men hun sov jo helt natta fra hun var veldig liten, så jeg har aldri vært vant til nattevåk og så har det vel sitt å si at man nå har begge å konsentrere seg om, mens før var det bare eldste

 

[FrkBeis]

Vi er fornøyde med to her, men SKULLE prevensjon svikte så er det ikke krise om tredjemann skulle komme ser den at det kan være litt skummelt når dere allerede har tre

Jaaa, men sånn sett så vet jeg jo ikke sånn egentlig åssen jeg hadde reagert før man står i det, men akkuratt nå blir jeg litt små uggen hvis jeg tenker på det Må si at for vår del så er 3 barn topp

 

[AnneS]

Jaaa, men sånn sett så vet jeg jo ikke sånn egentlig åssen jeg hadde reagert før man står i det, men akkuratt nå blir jeg litt små uggen hvis jeg tenker på det Må si at for vår del så er 3 barn topp

Nei, sant nok bestevenninna mi har termin med nr 4 nå rett rundt hjørnet. Ikke planlagt. De brukte kondom mens hun ventet på time hos lege til å sette inn spiral de fikk litt angst, men nå gleder de seg bare eldstemann ble nettopp 7

 

[Sheherasade2017]

Jeg synes det er helt topp med barn! Og jeg har blitt positivt overrasket over hvor koselig og herlig det er å ha en sånn liten gullklump. Jeg skal IKKE ha flere barn (i hvert fall ikke gå gravid og føde flere selv), og jeg tenker at jeg umulig vil komme til å få en så lett og rolig baby en gang til.
Tror egentlig ikke jeg ville gjort noe annerledes heller.

 

[Jolanda]

.

 

[Giraffen]

Syns det har vært kjempefint[emoji4] Etter at det tok så mange år å få henne koser jeg meg veldig med å endelig være mamma[emoji173]️ Kommer ikke på noe jeg ville gjort annerledes egentlig! Det er selvfølgelig tøffe perioder innimellom, men det regnet jeg jo med det skulle være også. Funket bra å ikke ha noen forventinger om noen ting, og heller bare takle ting når det kommer[emoji4] Håper veien til søsken ikke blir like lang (og at vi faktisk får det til), skulle gjerne vært gravid igjen allerede[emoji6]

 

[FrkBeis]

Nei, sant nok bestevenninna mi har termin med nr 4 nå rett rundt hjørnet. Ikke planlagt. De brukte kondom mens hun ventet på time hos lege til å sette inn spiral de fikk litt angst, men nå gleder de seg bare eldstemann ble nettopp 7

Spennende da men sikkert ett lite sjokk ja Det meste går jo sånn sett

 

[Lizz83]

Vi har 3 nå og har allerede et soverom for lite. Jeg orker ikke å gå gravid flere ganger og vi har gitt bort alt som vi er ferdige med av babytøy og utstyr nå. Vurderer å sterilisere meg.

 

[Gravid95]

Jeg elsker å være mamma, virkelig. Selv om jeg til tider er så sliten at det føles ut som jeg skal kiles er det virkelig verdt det. Jeg hadde i utgangspunktet sett for meg to relativt tette barn (neste senest innen E er 3), men akkurat nå føler jeg mest for å vente lenger.

 

[Mammapanda]

Sniker fra november

Det har vært helt fantastisk å bli tobarnsmor! De er så glade i hverandre som det går ann så den overgangen har vært utelukkende positiv i den forstand. Men så har jeg alltid vært en «ta meg av» person å det å ha flere og stelle for, lage mat, vaske klær og generelt bare kose seg med er en glede

Men signerer de over her, nr 2 har vært mer urolig å plaget av stille reflux, tenner etc noe som storesøster aldri var. Men hun sover godt om natta da og har generelt bedre sovehjerte enn storesøster

 

[Lil-17]

Veldig positivt å få nr.2! Vi slet leeenge for å få nr.2, så det var veldig godt å kunne gi eldste det søskenet han har spurt om i årevis.
Samtidig var det tøft p begynne på nytt igjen etter så mange år. Mangelen på søvn var fysisk utmattende i starten.
Nr.2 var mer krevende de første mnd'ene, både mtp. utfordring med mating og søvn.
Vi ønsker oss en til, så nå blir det innsett av embryo nå i august Så får vi se hva som skjer.

 

[AnneS]

Veldig positivt å få nr.2! Vi slet leeenge for å få nr.2, så det var veldig godt å kunne gi eldste det søskenet han har spurt om i årevis.
Samtidig var det tøft p begynne på nytt igjen etter så mange år. Mangelen på søvn var fysisk utmattende i starten.
Nr.2 var mer krevende de første mnd'ene, både mtp. utfordring med mating og søvn.
Vi ønsker oss en til, så nå blir det innsett av embryo nå i august Så får vi se hva som skjer.

Oi, så spennende

 

[Jolanda]

Slettet.

 

[makko86]

Jeg hadde ingen forventinger til hvordan det ville bli å ha barn annet enn at det kom til å bli slitsomt, for vi visste virkelig ikke hva vi gikk til. Vi har ingen tantebarn og kusinene og fetterne mine er ikke så mye yngre enn meg at jeg har vært barnevakt for de. Jeg har heller aldri vært særlig glad i andres barn, egentlig. Jeg har bare visst de siste 8-9 årene at jeg vil ha egne barn og det har vært en stor drøm. Jeg synes det har vært veldig tøft og krevende. Ikke så mye fysisk, egentlig. Det lille som har vært av nattevåk (og det har egentlig kun vært mat, aldri grøt) har gått bedre enn forventet, selv om det selvfølgelig er tungt, og at det er mye som må gjøres er egentlig greit. Men det har vært så psykisk tungt og tøft! En baby som de første 4 måneden knapt sov på dagtid, noe som førte til ekstremt lite egentid og tid til å hente seg inn igjen. En baby som ikke likte andre mennesker enn og pappa noe særlig og som ble lett overstimulert, ergo var vi mye hjemme. Lite nettverk og lite folk å være sammen med på dagtid. Det har vært det tøffeste. Følelsen av å være litt isolert, fordi det fungerte for babyen, uten så mye sosial omgang. Hun har og vært mye misfornøyd, antagelig fordi hun sover så lite, hun er alltid litt sliten og i perioder nektet å ligge for seg selv og leke. Det er aller verst på ettermiddag/kveld og samboer jobber kvelden annenhver uke. Det har vært inmarri mye tyngre enn jeg så for meg. Jeg hadde også en tøff fødselopplevelse og var i en bitter boble lenge etterpå. Det kombinert med at ingenting ble sånn jeg hadde drømt om i mange år var tungt. I tillegg var jeg mye irritert på N i starten, fordi hun hylskrek og aldri ga meg en pause. Jeg gruet meg til hver dag alene med henne.

Nå er alt mye lettere. Jeg har fremdeles lyst til å rive av meg håret til tider, når hun bare sutrer eller er umulig å legge men det er heelt annerledes. Jeg var så usikker i starten, redd for å ta henne med bort og redd for å gjøre feil. Nå er jeg mye mer trygg på meg selv, jeg kjenner henne godt og vet hva som utløser hva og hvordan gjøre ting lettest mulig for oss alle. Jeg føler det helt annerledes for henne og jeg kan ikke se for meg et liv uten henne Nå koser vi oss heldigvis mest og det er gøy at det skjer så mye som det gjør. Hun er en liten jente med en stoor personlighet!

Planen var og er et barn til men vi får se. Der blir tidligst om et par år.

Edit: Jeg mistet faren min 2 uker før jeg ble gravid så jeg fikk egentlig aldri ”tid” til å sørge. Jeg vet ikke om det kan ha hatt en innvirkning på hvordan ting har opplevdes. Jeg føler at det har forandret meg, til å bli skjørere.

❤

 

[Jolanda]

.