Min kjære kjøpte vi menn her en dag.. *leter*
Der er det ett innlegg "lyver om det meste". Skal skrive hele saken til deg.
Min mann og jeg har vært gift i fire år og har en sønn på to.
Vi har på mange måter et godt liv, med trygge jobber og god økonomi, og når vi har det fint sammen, har vi det veldig fint. Likevel vet jeg ikke om jeg orker å fortsette.
Jeg elsker han , men jeg kan ikke stole på han. Han lyver ofte, om stort og smått.
Han lyver nærmest på refleks og ofte om bagatellmessige ting eller om ting som han må vite kommer til å bli avslørt. Han har ikke gjort noe alvorliggalt, som å ha vært utro eller brukt masse penger. Men jeg vet ikke hva jeg skal tro lenger. Der er jo i og for seg ikke størrelsen på løgnene, men det at han lyver så ofte og det at han lyver i det hele tatt, som plager meg.
U.H.
Detter er -desverre- en av de vanligste problemstillingene jeg ser i min praksis. Menn som lyver direkte, "pynter" på sannheten eller unnlater å fortelle ting som er av betydning for partner.
Forklaringen er ikke at menn er notoriske løgnere av natur. Det er som oftest knyttet til kommunikasjons problemer og vansker med konflikt håndtering. Mange kvinner opplever at det er deres kvinnelige partner som definerer virkeligheten - hva som er rett og galt, viktig og uviktig, og ikke minst hva som ble sagt og gjort av hvem i betydningsfulle hendelser i samlivet. De opplever ofte at de ikke når fram med sin oppfatning og oplevelse, og begynner å lyve for å unngå ubehageligheter og konflikt.
Løgnen har en lei tendens til å avsløres og konflikter oppstår alikevel.
Da har han i midlertid kommet "bakpå" i forhold til henne og sannsynligheten øker for at han lyver for å dekke over løgnen. Dette kan utvikle seg i et negativt mønster og etter hvert lyver han mer eller mindre av gammel vane. Dette er selvfølgelig svært krenkende for henne og deskrutivt for forholdet.
En ting er å få slutt på lyvingen, en annen er å reparere skaden som allerede er forvoldt. Rapportering og kontrollering fungerer etter min erfaring ikke. Han må selv bestemme seg for å være sannferdig og du må tro at han kan være det.
Det som har skjedd kan ike - og skal ikke - glemmes, men skal dere komme videre, må det tilgis. Tilgivelse kommer ofte av forståelse. At vi forstår hva den andre har tenkt, følt og ment med sine handlinger. Det som er sagt og gjort kan ikke endres, og krenkelsen over å ha blitt løyet til vil alltid "leve videre", selv om løgnene innrømmes.
Derfor er det tvingende nødvendig å starte på "scrath" igjen. Så vil tiden og arbeidet dere legger ned i relasjonen vise om krenkelsen kan tilgis og tilliten gjenreises.
Dagfinn