M
Moderator Steffen
Guest
Hva gjør dere for å beholde gnisten i forholdet, når dere har små barn som krever sitt? Har dere en strategi for det, eller lar dere det "gå av seg selv"?
Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: This feature currently requires accessing the site using the built-in Safari browser.
Det viktigste er hverdagen. At man ser hverandre, anerkjenner hverandre, har det hyggelig sammen i hverdagen er sååå viktig sånn har heldivis vi det
Alenetid som par får man etter at barna har sovna på kvelden. Det trenger ikke være så komplisert
Når de er tenåringer er de jo ofte mye mindre oppå foreldrene enn når de er tre år da er ute med venner, er på rommet sitt osv. Vil ikke henge med mamma og pappa Så jeg har inntrykk av at man egentlig får mye alenetid daAlenetid på kvelden er før ungene blir tenåringer Da har man plutselig alenetid på morningene når tenåringene sover, men får man da barn igjen så har man ikke alenetid verken på morgenen eller kvelden
Når de er tenåringer er de jo ofte mye mindre oppå foreldrene enn når de er tre år da er ute med venner, er på rommet sitt osv. Vil ikke henge med mamma og pappa [emoji14] Så jeg har inntrykk av at man egentlig får mye alenetid da
Men så klart, har man små barn i tillegg hjelper ikke det
Både jeg og mannen min så knapt foreldrene våre da vi var tenåringer så får krysse fingrene for at barna arver de genene vi var ikke rampete altså, men hadde og har mye behov for alenetid (typ være på eget rom da vi var tenåringer) og var også mye ute sammen med venner etter skolen og i helgene Ikke ville de se på det samme på TV som oss heller. Mannen min flyttet ned i egen leilighet i sokkeletasjen da han ble 15 og så knapt foreldrene etter det. Han holdt alt 100% rent og pent og ryddig, lagde seg egen mat på eget kjøkken, pusset opp osv. Så vel foreldrene en gang i uka eller noe! Men de har alltid hatt et godt forhold, er bare introverteMeh, noen har glemt å fortelle tenåringene mine at mamma er ukul. [emoji23] De er mer oppå meg de, enn hva treåringen er. Og jeg er stort sett i seng før de på kveldstid, så alenetid er en utopi.