Hvordan går det med jobben?

Bipperiin

Bipperiin

Glad i forumet
Hvordan går det med dere andre på jobben? Noen er kanskje sykemeldt, helt eller delvis? Sier sjefen noe på det, eller kanskje h*n vet det nå? Eller klarer du fint å jobbe fulltid og gjøre det du skal?

Selv var jeg 100% sykemeldt en uke pga utslitthet m.m., men har nå vært på jobb i 2 uker (dette blir 3.). Jeg er UTSLITT:dead: Ofrer absolutt all fritid for nå å klare å være på jobb, og synes egentlig ikke det er så greit.. På jobb er jeg trøtt, dårlig og ukonsentrert. Jobber med kunder og salg, som jo krever engasjement og godt humør (to ting jeg absolutt ikke eier for tiden:wacky:). Og det blir krise når jobben får vite at jeg er gravid:confused: Tenker bare på at jeg ENDELIG, etter 2 lange år, er gravid (med IVF), og ingenting annet betyr noe på en måte. Vet det sikkert er litt tragisk, og trodde IKKE jeg skulle bli slik, men sånn er det altså:p

Så; hva er din situasjon? :)
 
Er veldig dårlig (kvalm og spyr hele døgnet, spiser derav alt for lite, hodepine og utslitt). Og å ha jobb i tillegg til familie er ikke lett! Det går ut over barna hjemme, mannen og ikke gjør jeg en super jobb på jobb heller. Men jeg kommer ikke til å kaste inn håndkleet enda. Mye fordi jeg ikke vil fortelle på jobb at jeg er gravid. Vi er midt i en omstilling og flere kjemper om jobben. Så jeg må finne ut hvordan jeg skal overleve fra mars. Har tatt ut fire uker ferie nå, men ikke rett det heller..

De to andre gangene har vært likt. Første litt lettere samvittigheten, fordi da hadde jeg ikke dårlig samvittighet ovenfor barna. Da kunne jeg bare flate ut når jeg kom hjem. Den muligheten har jeg ikke med to små som vil leke med mamma.. Var kun sykemeldt fullt noen uker med nr 1, og så delvis i slutten. Med nr to krevde jm at jeg sykemeldte meg fullt fra uke 33. Jeg er ikke så flink til å kaste inn håndkleet. Går som regel litt lenger enn det som er sunt. Jeg håper jeg kommer til å bli litt flinkere denne gangen, fordi sist gang var jeg helt utslitt etter fødsel (gikk ned så mye at jeg så ut som et skjelett og derfor bør amming mm vanskelig).
 
Jeg er sykemeldt 100% på.. Tredje uka nå, tror jeg. Pga svimmelhet.
Akkurat nå føler jeg meg ganske bra, men kjenner svimmelheten så snart jeg gjør noe. Dog ikke så sterkt som i starten.. Men dessverre tror jeg at dersom jeg presser meg på jobb igjen, kommer jeg fort til å bli like dårlig. Føler meg nok bedre KUN fordi jeg har fått slappet av og tatt ting i eget tempo.
 
Kona er 90% sykemeldt og jobber bare litt hjemmefra, vært slik et par uker nå pga kvalmen. Jeg er bare glad for at hun får ta det litt rolig, dyrebar last [emoji7]
 
Jeg har vært sykemeldt delvis i noen uker pga. Kvalme. Jeg vil jobbe når jeg orker. Det blir et langt svangerskap hvis jeg bare skal være hjemme.
 
Kvalm og uggen, men pleier å være verst på morgen og ettermiddag/kveld så jobber som vanlig (80 %, da jeg fortsatt ønsker å ha en fridag i uken med datteren min).
Av og til skjønner jeg ikke hvordan jeg skal holde ut dagen, men så langt har jeg klart det på et vis.

Dere som har dårlig samvittighet fordi dere er sykemeldt, PRØV å ikke ha det! Vet det er lettere sagt enn gjort, men erfaringen jeg har fra forrige svangerskap er at det kun gikk ut over meg selv å IKKE sykemelde meg. Jeg jobbet til slutt hjemmefra. Lå i sofaen med PC på fanget, til jeg ble så dårlig (svangerskapsforgiftning) at jeg ble sendt på SH. Takken fra arbeidsgiver var å ikke få tilbake min gamle stilling etter endt permisjon, og etter å ha jobbet ca. et år ble jeg i høst omplassert igjen. Så sykemeldingen skal sitte løst her denne gang (bare at jeg har en fastlege som vegrer seg for å sykemelde folk..).

Tenk på dere selv og babyen(e), jenter!!
 
Har vært sykemeldt i 3 uker pga kvalme, var på svangerskapskontroll k dag, og ble fortsatt sykemeldt pga kvalme og oppkast. Er for sliten til å ha dårlig samvittighet for jobben! Var på jobb noen timer på fredag, og vært sikkelig dårlig hele helga! Kan være tilfeldig, men ikke vet jeg..
 
Jeg har vært 100% sykemeldt pga ekstrem kvalme og spying i 1mmd. Å nå har spyinga sluttet, å jeg har fått litt mere matlyst og energi. Så skal prøve meg tilbake på jobb denne uka,med 50% sykemelding. Så får jeg se om det fungerer eller ikke. Skal bli godt å se andre mennesker igjen! De har ordnet tilrettelegging der det er en person som skal være der mens jeg er på jobb. Som gjør den tyngste jobben for meg. Det er jo en kjempe fordel:happy:
 
Jeg går nå på jobb. Er uggen og dårlig, ekstra ille før og etter jeg har spist, og i dag har jeg kastet opp etpar ganger, ellers så brekker jeg meg bare. Har bare blitt verre og verre siden uke 9. Og er bare dausliten når jeg kommer hjem.

Med eldste var jeg dårligere, kastet opp i mange uker, men hadde utsatt studiene pga senebetennelse, så jeg lå jo bare rett ut hele dagen. Så det kjennes tøffere nå, ungene skjønner ikke helt hvorfor mamma ikke gjør stort annet enn å ligge på sofaen, og vi blir stadig færre på jobb slik at jeg får flere og flere forespørsler. Jeg har allerede for mange prosjekter, og neste uke starter det opp et prosjekt som jeg gleder meg til, men det er enormt krevende og i utgangspunktet så skal det følges opp ut året... men det betyr enormt for CVen min å ha det prosjektet, og det gjør også at terskelen for sykemelding er høy...

Men jeg prøver å ta noen dager hjemmekontor i uka, det hjelper litt. Kommer til å sette det litt i system når jeg forteller sjefen, jeg kjenner bekkenløsningen komme og vet at jeg ikke kommer til å tåle å pendle til jobb hver dag.
 
Er fulltid på jobb, men fader så slitsomt det er! Griner i bilen på vei hjem av smerter i bekken og orker ikke gjøre noe etter jobb. Er mulig jeg må prate med legen for dette funker ikke i lengden... i tillegg er det 50% sykefravær på jobb nå om dagene så det masse vikarer og vi andre må jobbe ekstra. Har ikke tid til å drikke eller gå på do :wideyed: Og i hvert fall ikke tid til å sitte i fem minutter... uke 12 og 13 har ikke imponert meg så langt!
 
Jobbet 70 % frem til uke 13, nå jobber jeg 100 %. Bedre form, og På et vis godt å være i gang, og med gåtur til og fra jobb flater jeg helt ut resten av kvelden med god samvittighet. Kunne kanskje jobbet fullt hele perioden, men tror det var en god investering med litt slack noen uker. Unngå å bli helt utslitt og demotivert
 
Jobber 80 % jeg sliter med ekstrem trøtthet! Og sliter veldig med og komme meg opp om måronden, og orker minimalt med husarbeid,men takk Gud for en vanvittig flink samboer som tar tak i barnehage levering, middag og husarbeid! Jeg skal holde ut så lenge så mulig, og håper trøttheten snart slipper taket i meg.
 
100% sykemeldt, og vært det i 4 uker. Kaster opp og er svimmel, har besvimt et par ganger og er helt utslitt. Har en datter på snart fire som jeg har veldig dårlig samvittighet for, orker nesten ikke leke med henne. Har dårlig samvittighet for jobb, og for mannen som må gjøre alt av husarbeid, handling og henting/levering i barnehagen. Er 10+4 og håper det går over snart. .
 
Er i 5 uken med 100% sykemelding pga ekstrem kvalme å spying (var innlagt på sykehus i 5 dager for intravenøst, var nesten som er nytt menneske når jeg kom hjem!!). Men merker jeg blir dårligere igjen for hver dag som går...
Har ikke dårlig samvittighet for å være sykemeldt, da jeg gikk med datteren min slet jeg med det samme var jeg på jobb helt til en av sjefene sendte meg hjem å ba meg ta en sykemelding....
Heldigvis en mann og foreldre som hjelper til med mye levering å henting i barnehagen:angel8

Gleder meg til jeg er ferdig med den kvalmen!!:dead:
 
Vært 100% sm i 10 dager. Gått over på 40% sm i 2 uker fremover. Er ca 10+4 nå. Mye kvalme, migrene og ekstremt trett. Gikk 100% i jobb hele forrige svangerskap men det er annerledes denne gangen.
 
Det er sannelig ikke bare bare å være gravid altså. Greit nok at graviditet ikke er noen sykdom, men det er heller ikke noen normaltilstand for kroppen. Jeg har også vært skikkelig dårlig, og var 30 % sykmeldt i tre uker. Forrige uke prøvde jeg meg i 100 % igjen, og det gikk greit de første dagene. Kvalmen har kommet snikende tilbake siden fredag, selv om jeg prøver å overbevise meg selv om at jeg er ferdig med kvalmen nå. Jeg jobber litt kortere dager og tar heller en halvtime/time på kvelden med pc'en for å ta igjen det tapte. Og så prøver jeg å minne meg på det at kroppen faktisk lager et barn, den trenger myyye hvile. I tillegg - vi lager jo et nytt organ for søren -> morkaken. De tolv første ukene er jo det hovedoppgaven i tillegg til at fosteret vokser. Det er imponerende i seg selv at vi bare sitter her og produserer et organ. Synes alle skal klappe seg selv litt på skulderen og si bra jobba ;)
 
Jeg begynte i helt ny jobb andre januar. Så jeg jobber 100%. Håper veldig på å holde meg i full jobb frem til mai iallefall. Men helst til permisjon :)
 
Jøss, her var det mange som også sliter ja.. Takk for at dere delte:happy: Er enig i at vi ikke skal ha dårlig samvittighet, men ikke alltid så lett likevel. Men det er et mirakel, og som min mann sier; det er nesten utrolig at det er liv i meg i det hele tatt mtp alt kroppen lager og så fort det går:wideyed:

Selv vil jeg gjerne ta ut 50% eller noe for å ikke være så ødelagt, men da blir det spm fra jobben:confused: Har ikke vært så bra som hele den uken jeg var sykemeldt. Er også bedre i helger, så det er veldig tydelig at det er jobben som vipper meg av pinnen. Jeg trives ikke engang i jobben og ønsker ikke ofre noe mtp dette etterlengtete svangerskapet til fordel for den. For 2,5 år siden bestemte jeg meg nemlig for at jeg var ferdig med denne jobben og skulle søke helt nye veier. Ville bare bli gravid først slik at jeg slapp å starte i ny jobb med det, siden vi da akkurat hadde bestemt oss for at tiden endelig var inne for barn. Bare synd det tok åresvis:( Hadde jeg visst det kunne jeg jo bare søkt ny jobb da!o_O Så nå er det endelig lys i tunnelen:D Jeg har ikke planer om å komme tilbake etter permisjonen med mindre jeg ikke har klart å finne meg ny jobb, men det er ihvertfall planen. Så; jeg ønsker ikke å ofre meg for denne jobben nei. Men så var det likevel den samvittigheten da......:oops:
 
Har ikke jobb for tiden, da jeg er fulltidsstudent. Men det er ikke barebare det heller. Sliter veldig med å holde meg våken, da jeg er konstant trøttere enn trøttest og generelt veldig slapp. Har slitt myye med kvalme, men nå starter den heldigvis å gi seg gradvis. Håper bare jeg klarer å fullføre hele semesteret og at eksamenstida ikke blir altfor slitsom! Thumbs up for tilrettelegging fra universitetets side under graviditet under eksamen!
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp