Hvordan er forholdet ditt til svigermor?

Ganske bra. Vi er ikke sånn supertett, men helt okei. Svigers er fine folk de. :)
 
Godt så langt :) Svigermor er litt skummel, men veldig snill og hyggelig :)
Jeg er en beskjeden østlending og hun er ei dame med trøkk i fra Jæren ;)
Hender seg at jeg mister munn og mæle når jeg er med de i familieselskap :hilarious:
 
Midt i mellom. Det går veldig i perioder men mye pga hennes psyke som går på årstider. Denne tiden er verst.
 
Fantastisk :D
 
Går greit.. Men blir fort for mye..
 
Vi har et bra forhold, hun er kjempesøt. Veldig sjenert da, og siden sambo og jeg kun har vært sammen i 3.5 år så har det tatt tid å bli skikkelig kjent.
 
Så bra det kan bli vil jeg si. Hun er helt fantastisk :)
 
Helt ok forhold. Det er ikke noe uvennskap, selvom jeg skulle ønske noen ting var anderledes. Men det gjør sikkert hun og[emoji28]
 
Veldig godt :D Vi har ting vi er uenige om, men stort sett er forholdet tipp topp :D
 
Var veldig bra til jeg ble gravid. Hva som endret seg vet ikke verken jeg eller samboeren min. Spurte han om han ofte besøkte henne/ motsatt, det skjedde ikke ofte i løpet av året.

Når vi ble sammen og flyttet sammen etterhvert merket jeg at hun skulle på besøk oftere eller ville ha besøk. Var helt fint det da vi hadde det kjekt.

Så ble jeg gravid, hun ble gal. Seriøst ingen som liker damen av noen i min familie. Kjent for å være kontrollerende osv av sin egen slekt. Våre venner fordrar henne ikke. Hun er både frekk, besserwizzer, nedlatende og ekkel.

Kom med haugevis med løgner som hun serverte samboer og meg om hverandre. Får å lage kaos i hjemmet. Voksne damer som er på hennes egen alder som har truffet henne sier hun er sjalu. Hun er redd for at jeg vil ta hennes plass som kvinne nr 1 i samboerensliv. Videre opplagt at hun ikke liker meg men prøver spille skuespill ovenfor sønnen sin. Har klikket plutselig på meg og kjeftet meg huden full. Ber aldri om unnskyldning!

Nå så prøver hun å styre huset via samboer. Skal hit akkurat når det passer henne og stille sønnen sin i ett hjørnet med å spille å samvittigheten hans. Så blir han sur på meg og der er vi igang. Kjenner jeg har begynt å hate henne sterkt og inderlig.

Nå kommer det snart en baby til og denne gangen får hun bare bli værende lenge borte fra meg. Nå blir der keisersnitt og gidder ikke den frekke nedlatende tonen rundt meg. Vet hun vil da ta over huset og ungene rett som det er. Ikke snakk om! Huff ser nesten de stygge blikkene hun gir når sønnen ikke ser det. Æsj
 
Helt ok. Kjenner ikke dama noe særlig. Har truffet henne fire ganger til sammen.
 
Hun bor så langt vekke at jeg ser henne kanskje 2-3 ganger i året. Jeg kjenner henne følgelig ikke så veldig godt. Hun er hyggelig nok på sin måte, men samtidig helt vanvittig irriterende... Jeg holdt på å bli gal da de bodde hos oss 4 dager i sommer.

Både hun og svigerfar er så utrolig gamle for alderen, mentalt sett. Hun gjør seg i tillegg så hjelpeløs. Skal ikke lære seg bruke nettbank, skal ikke kjøre bil, tør ikke prøve å dra noe sted alene, ikke engang butikken, for da kan hun gå seg vill (og nei, det hjelper ikke å si at hun har jo mobiltelefon...) Smarttelefon skal hun iallefall ikke ha, og hun kan verken lese eller skrive sms'er. Er redd for det meste, også på andres vegne. Helt forferdet nå over at jeg trener når jeg er gravid...

Så jeg må si jeg er glad de ikke bor nærmere, da hadde nok forholdet vært adskillig mer anstrengt.
 
Back
Topp