Hvordan er babyen hos andre?

Sprelline

Sprelline

Glad i forumet
Septemberlykke 2016
Lille virker til å trives best hjemme med meg, stort sett alltid blid og fornøyd, tålmodig og rolig.
Når vi er på besøk derimot blir han urolig, og det virker som det veldig fort blir for mye for han. Spesielt med besteforeldre som gjerne duller en del. Han begynner med klagelyd bare de prater til han egentlig. Og han er sånn med de aller fleste voksne uansett; tanter og onkler, venner av oss, ansatte i bhg til storebror osv. Også om vi får besøk her hjemme, men der kan han tåle litt mer oppmerksomhet før han blir "lei".
Er så redd jeg "gjør han sånn" fordi vi er mye hjemme[emoji85] Men han har jo pappaen og storebror, så er ikke sånn at det er bare rolig mamma-tid hele tiden heller. Jeg er bare ikke en person som har behov for å dra mye rundt, jeg trives best hjemme og er også opptatt av at babyer skal ha ro. Men jeg vil jo også gjøre han sosial. Selv om jeg inni meg tenker at dette kommer etterhvert uansett.
Hva er deres tanker om dette? Hvordan er babyen deres rundt andre og når dere ikke er hjemme?
 
Jeg ville (personlig) ikke bekymret meg over at "du gjør han sånn". Jeg er alenemor og renner ikke ned dørene til andre, men hun er annerledes "ute" enn hjemme. Her er det nesten litt motsatt. Hun klager fortere hjemme enn hos besteforeldre[emoji23] Jeg har tenkt litt at det er for at hun er komfortabel med å klage med meg. Når jeg gir henne mat feks har hun en tendens til å blåse den ut igjen[emoji849] Hun prøvde dette hos mine foreldre og min far sa "nei" (samme som jeg har sagt x antall ganger) og hun gjorde det ikke igjen. Mine foreldre satt barnevakt i 7t og når jeg kom for å hente var hun fornærmet på meg. Nektet å smile og ville ikke godta meg før hun hadde fått pupp[emoji33][emoji12] Det jeg prøver å si er at det skal veldig mye til for at "du gjør han sånn". De er små, men sterke meninger allerede. Noen er mer utadvendte enn andre og det vet vi jo selv som voksne. Er ikke alle som trives med så mange andre og noen trenger mer tid[emoji4]
 
Sprelline skrev:
Lille virker til å trives best hjemme med meg, stort sett alltid blid og fornøyd, tålmodig og rolig.
Når vi er på besøk derimot blir han urolig, og det virker som det veldig fort blir for mye for han. Spesielt med besteforeldre som gjerne duller en del. Han begynner med klagelyd bare de prater til han egentlig. Og han er sånn med de aller fleste voksne uansett; tanter og onkler, venner av oss, ansatte i bhg til storebror osv. Også om vi får besøk her hjemme, men der kan han tåle litt mer oppmerksomhet før han blir "lei".
Er så redd jeg "gjør han sånn" fordi vi er mye hjemme[emoji85] Men han har jo pappaen og storebror, så er ikke sånn at det er bare rolig mamma-tid hele tiden heller. Jeg er bare ikke en person som har behov for å dra mye rundt, jeg trives best hjemme og er også opptatt av at babyer skal ha ro. Men jeg vil jo også gjøre han sosial. Selv om jeg inni meg tenker at dette kommer etterhvert uansett.
Hva er deres tanker om dette? Hvordan er babyen deres rundt andre og når dere ikke er hjemme?
Klikk for å utvide …

Akkurat som å lese om min lille..lille liker seg best hjemme. Og han liker ikke andre folk, heller ikke besteforeldre. Med en gang de snakker til han eller tar han opp klager han å ser på meg med oppgitte øyne. Tåler litt mer her hjemme, da kan han sitte på fanget til noen litt lenger.. på besøk må han være hos meg bare. Ser det som et tegn på at han er skeptisk til andre. Har også tenkt at det kan være for jeg er lite ute å treffer andre, dagene går fort med to storesøsken som er hjemme fra skolen kl 13. Rekker bare en hvil og ett måltid ;) Det får komme når det kommer tenker jeg. Blir nok ett lite sjokk når han skal i barnehagen i august ;)
 
Det går greit når vi er borte bare for noen timer, men skal vi sove over så blir det kaos for hun HATER å sove borte....
Hilsen sliten mamma som sover borte med baby i helgen [emoji30] sovnet kl 23 etter to timer med grin og våknet kl5 i panikk for hun ikke var hjemme i egen seng
 
Litt opp og ned. Steder hun er vant til å være som hos mamma eller moren til samboeren, det er ikke noe problem, hun kan bli grinete andre steder, men det skjer ikke så ofte. Hun koser seg med oppmerksomhet, for hun er sykt oppmerksomhetssyk! Er nesten så jeg noen ganger føler at hun begynner å bli lei av å være hjemme med meg, for hun kan ofte være grinete, sover lite på dagen og da er jeg i grunn for sliten for den oppmerksomheten hun krever av meg. Så sånn sett elsker hun å få besøk. Nå er det bare 2 uker til jeg skal jobbe, så vil håpe og tro at jeg faktisk får mer energi da[emoji87][emoji85]
 
Tror det er veldig vanlig. Min er sånn også:) Var en smule verre før, men blitt litt bedre.

I starten skjermet jeg bevisst fra alle mulige "inntrykksfulle" steder og begrenset besøket hos mine foreldre og andre til å vare i kun et par timer. Men så fikk jeg for meg at det var bra å komme seg ut på steder hvor det er mange inntrykk... :-/

Uansett: for at babyen ikke skal bli heeelt koko og tro at det ikke eksisterer noen andre enn pappa og mamma, så har jeg begynt å bruke bæresjal eller bæresele når jeg skal ut. Tidligere la jeg ærender til pappaen hadde kommet hjem, men nå gjør jeg unna enkle ting mens pappen er på jobb.
Men: trives fortsatt best hjemme alene med sin mor:)

Jeg ville ikke stresset med det. Kanskje heller be besteforeldre om å gi babyen litt tid til å studere de og bli litt komfortabel når dere er på besøk før de "overfaller" babyen? Jeg måtte si det til besteforeldre her. Nytter ikke å bare rive barnet ut av hendene til mor så fort de kommer inn døren (omtrent). Da blir det i hvert fall ikke hyggelig opplevelse for babyen.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp