Jeg grudde meg ikke, følte jeg hadde et realistisk syn på hva som ventet med etter jeg hadde forberedt meg med å lese mye om fødsel og se mange fødselsfilmer. Det jeg ikke var forberedt på var at jeg kom til å gå så lenge med tette og vonde rier uten at fødselen var igang. Alle sa at riene kom til å starte med 7-10 minutters mellomrom, og at det var på tide å dra inn til sykehus når det var 3 min imellom.
Jeg hadde kun tre min imellom veldig lenge, og ble sendt hjem fra sykehus to ganger uten åpning med beskjed om at det kunne vare i mange døgn før det startet skikkelig. Da ble jeg veldig fortvilet, for jeg ble jo utslitt av den delen, riene var jo så tett og kraftig at jeg ikke klarte å sove, spise eller drikke, og jeg kastet opp. De sa hele tiden at riene kom til å bli kraftigere, men riene hadde samme styrke som da frem til de endret seg til pressrier.
Tilslutt ble kroppen så stresset at jeg bare hadde rier konstant uten pause, og da fikk jeg komme inn på sykehuset og legge meg i et varmt badekar, da fikk jeg tilbake litt kontroll og riene kom gjevnlig igjen. Da først begynte jeg å få åpning
Men selve forløpet derfra var omtrent som forventet, selvfølgelig vondt og slitsomt, men jeg ble aldri redd eller bekymret. Deretter gikk det relativt fort til å være førstegangs, men jeg er forberedt på samme trege start denne fødselen.