Hvor var du/gjorde du 22 juli 2011?

Aicelain

Aicelain

Elsker forumet
Marsboerne 20 18
Oktoberlykke 2019
i dag er det 7 år siden oslobomben og Utøya :( en dag vi aldri glemmer. De fleste husker nok hvor de var og hva de gjorde den dagen.

Hvor var du 22 juli 2011 og hva gjorde du?

Jeg jobber sommerjobb i en matbutikk. Var en veldig stille dag så timene gikk sakte. Da jeg kom hjem og skruddd på tvn var det innslag om at det var gått av bomber. Og da fulgte jeg med på nyhetskanalen resten av kvelden :eek:

Helt ufattelig hvor mye dritt en mann kunne gjøre :(
 
Jeg var hjemme og spilte på PCen. Fikk etterhvert med meg hva som skjedde og ble bare sittende og gråte av bildene fra Utøya. Var tungt å legge seg og forferdelig å våkne til oppsummeringen dagen etter; at det man hadde sett på utydelige bilder tatt fra helikopter faktisk var det det var.
 
Jeg var hjemme. Vi hadde nettopp mistet i senabort, og jeg husker at det var vanskelig å forholde seg til den tragedien som utspilte seg mens jeg leste statusene på Facebook der folk innstendig ba om at man ikke måtte kontakte de som var på Utøya, siden lyd på mobilen kunne avsløre hvor de gjemte seg. Det var surrealistisk.
 
Satt på en benk utenfor 7/11 å ventet på en venninne når jeg leste nyheten om utøya og bombene i oslo på mobilen. Vi skulle på gladmaten en t ur. Ble en kort affære og mener å huske de stengte gladmatfestivalen litt senere den dagen.
 
Vi var på ferie hos svigermor. Vi hørte det på radioen i bilen og fortalte det til de i huset da vi kom inn. Noen satte på tv og min svigerinne logget på en pc og bildegooglet brannbiler og holdt derved min sønn på 2,5 opptatt med det så han ikke brydde seg om tv. Så begynte vi i høre om Utøya og jeg husker spekulasjonene om der var en sammenheng og at reporteren var sinnsykt treg i oppfattelsen om at det var det.

Og tanken. Tanken. Melding til mamma. X, er hun på Utøya? Jeg har nemlig en kusine som var i AUF. Melding fra mamma bekreftet det. Timene var lange før vi så henne klissvåt og iskald på tv mens hun fortalte om det som hadde skjedd, hun svømte altså i land.

Den dagen glemmer jeg aldri.
 
Var hjemme, og vi var samlet en vennegjeng for grilling. Ble en helt grusom kveld da vi skjønte at mange vi kjente var der, og at tre av våre venner hadde mistet livet.
 
Jeg var på jobb, ikke så langt unna der bomben smalt. Kom noen inn helt i sjokk med blod over hele seg. Noen gikk ut for å hjelpe, andre ble inne. Helt kaosdag. [emoji17] Og så fikk vi meldinger om at det også var noen som ble skutt på utøya. Var mange redde folk.
 
Jeg var oppe Hos morfar da det begynte å vise på nyhetene. Før jeg senere fulgte med hjemmefra. Var litt bekymret for en tante som var politi om hun skulle være der. Ellers føltes det litt personlig også fordi en jeg kjente hadde vervet meg til dette ungdomslaget, selv om jeg ikke helt visste hva det innebar, vurderte jeg faktisk å delta på en slik camp. Glad jeg ikke gjorde det og glad hun jeg kjente ikke ble alvorlig skadd på utøya.gikk i rosesermoni etterpå og var bekymret for hun jeg kjente.
 
Jeg satt hjemme med baby og en 5åring og fulgte med skrekkslagen på nyhetene. Mannen var på gladmaten i Stavanger og jeg var livredd noe skulle skje der også, siden det var ett veldig stort arrangement der. Så jeg snakka med han på gråten mye også :(
 
Var hos mine foreldre sammen med eldste som var rundt året. Så på nyhetene og måtte straks sjekke om exen (eldstes pappa) var trygg siden han jobbet i offentlig bygg i oslo.
Hatt mange venner og bekjente som har reist på Utøya opp gjennom årene så ble jo redd det var noen der da også.
 
Vi var hos svigers, og tv'en sto på i bakgrunnen.
Mens vi fulgte oppdateringene på tv hørte og så vi politibiler og ambulanser på veien utenfor, på vei til utøya.
 
Satt på bussen (på vei til jobb) et par kvartaler fra regjeringsbygget da det smalt. Kjente trykkbølgen da den traff oss og bussen gynget. Ingen skjønte noen ting før vi rundet neste hjørne og så knust glass overalt og folk løp på bussen og skrek at vi måtte kjøre.
Kom meg på jobb, men var helt skjelven og gjorde ikke annet enn å sjekke nyhetene. Det ble enighet om å stenge butikken, og da jeg kom ut på gata stod jeg rådvill og visste ikke hvilken vei jeg skulle gå, for overalt var nye potensielle terrormål. Heldigvis kom ei venninne i taxi og plukket meg opp, og vi tilbrakte kvelden og natten foran tv’en i leiligheten hennes - fullstendig lamslått og nummen.
Det var skummelt å være så nær på det, men enda skumlere å tenke at dersom jeg hadde tatt den andre bussen til jobb (hadde to alternative ruter) så hadde jeg vært rett utenfor regjeringskvartalet da bomben gikk av.
 
Nettopp flyttet til England, satt å så på tv med mannen da svigermor kom å sa vi måtte skru på BBC1. Da hadde akkurat bombene gått av å britiske nyheter spekulerte om det kunne være en gasseksplosjon..
 
Jeg var hos ei venninne, hun snakket om en bombe som hadde gått av i Oslo, vi trodde det var en eksplosjon av noe gass eller noe. Da jeg kom hjem snakket naboen om skyting på utøya. Jeg visste ikke hvor utøya var, og skjønte heller ikke at det hadde en sammenheng. Vi holdt på å legge tak på huset vårt, så var litt opptatt.

Etter å ha lest på VG og sett nyhetene, ble jeg sittende pal..

Sjokket kom dagen etter da det var så stort antall bekreftet omkommet. Tror jeg satt i flere dager og såg på nyhetene
 
Jeg var i egypt og husker sjokket når jeg gikk inn på nettet for å sjekke nyheter, samt at jeg prøvde å finne ut hvor familie og venner som kunne være i nærheten var.

Satt fast foran dataen de nærmeste dagene og leste med skrekk alle kommentarene under nyhetene, hadde nesten nettopp konvertert til islam også så var redd det var en islamsk ekstremist som var bak angrepet.

Mange rundt oss fikk også med seg hva som skjedde og det ble et naturlig samtaleemne ukene etterpå.
 
Lå på sofaen og halvsov mens samboeren satt på dataen, vi hadde ferie og nettopp fått valp. Han åpnet nrk og da så jeg nyhetene om eksplosjon i regjeringskvartalet. Ble brått våken, både mamma og pappa jobber like ved og mamma går der hver dag, men innså at de og heldigvis hadde ferie. Resten av ettermiddagen og kvelden gikk med på å lese nettaviser, sjekke Facebook og se på nyhetene, helt i sjokk. Det ble valpens første uhell inne faktisk, så opptatt ble vi av nyhetene. Vi var i Oslo et par uker etterpå, fikk frysninger av å se området. Og jeg klarer enda ikke å høre historier fra Utøya uten å begynne å grine.
 
Jeg bodde på østlandet, men var på sommerferie sørpå akkurat da. Mannen jobbet i Oslo sentrum.

Husker det var et sjokk.
 
Hjemme med samboeren min. Fulgte med på alle nyhetene... Husker at de filmet altfor mye. Man kunne jo se nesten alt. Det var grusomt, da jeg har en søster som var på Utøya året før og flere andre ganger før det. Hun mistet mange gode venner den dagen. Det kom veldig nært på oss, men jeg kjente ikke personlig noen som var der da.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp