Hvor lenge ventet du/dere med å fortelle nyheten til de rundt dere?

Ørkenrev

Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
VIP
August 2018
Maiblomstene 2020
Junilykke 2020 ♡
Og eventuelt hvorfor valgte dere å si det når dere gjorde det?

Jeg er veldig dårlig på å lyve, og noen av mine nærmeste venner har derfor gjettet det uten at jeg klarte å forklare det bort med noe annet. Er i uke 9 nå.
Mine foreldre og hans foreldre har også fått vite det. Mye fordi jeg har vært plaget med kvalme og oppkast og derfor ikke klart å skjule det.

Merker også at jeg har veldig lyst å fortelle det til våre nærmeste venner, samtidig som jeg har lyst å vente til den gode og trygge uken 12.

Fikk også vite at kollegaer på jobb spekulerer i om jeg er gravid siden jeg nå er sykemeldt. Hvordan skal jeg takle det når jeg er tilbake i jobb igjen hvis jeg da ikke vil fortelle alle på jobb om det?
 
Jeg ventet til mnd 4, var lite kvalm så gikk fint å ikke si noe, ikke spesiell grunn ble bare sånn;)
 
Det er jo helt opp til den enkelte å bestemme hva som føles rett. Jeg tenker at om du ikke er fremmed for å dele en evt abortnyhet, er det ok å fortelle tidlig. Noen ganger er det jo også vanskelig å unngå pga hvordan formen er :)

Liker heller ikke å lyve om det, så i de to situasjonene det ikke var mulig fortalte jeg det. Det var til to gode venninner og min bror (rundt uke 8).

Foreldrene mine får vite det i helgen (er 12+0 på mandag).

Alle andre forteller vi nok etter ul 12+2. Familie får vite ved at vi forteller dem straks etter ul og venner etterhvert når vi ser dem/det faller seg naturlig.
 
Sambo røpte seg til moren når jeg nesten var 15 uker, jeg kunne godt holdt det for meg selv til etter oul for man kunne ikke se at jeg var gravid :)
 
Hadde planer om å vente til jul (vil da være ca 17 uker på vei), men pga at jeg ble sm pga kvalme har jeg valgt å fortelle det til noen. Sjefen måtte jeg informere pga at jeg ikke kan fortsette i min stilling i et svangerskap, så de må lyse den ut og få inn vikar for meg.
 
Synes det er vanskelig å skjule det for de nærmeste rundt oss. Er veldig åpen av meg, så har ikke noe problem å fortelle det om det ikke går bra. Men akkurat det er en tanke jeg ikke vil tenke på.

Skal på julebord med jobben når jeg er i uke 12, så spørs om jeg klarer å lure de lengre da. Siden jeg sliter med kvalme så frister ikke alkoholfri øl/vin heller
 
Fortalte det til de nærmeste rundt uke 12, fortalte sjef og kollegaer uke 15. Liten plass vi bor på, så når familien først fikk vite det så ble det vanskelig å holde hemmelig på jobben også :)
 
Det varierte i de to jeg har hatt, et evt neste kommer ikke til å offentliggjøres til noen før godt over oul om det kan skjules.
 
Vi fortalte svigermor det etter 10 uker. Angret veldig fordi hun ikke klarte å holde tett. Hun fortalte det videre til venninner, som i sin tur fortalte det til andre. Det endte opp med at min arbeidsgiver og mine elever fikk vite det før jeg fikk fortalt det. Dersom jeg blir gravid igjen kommer vi til å drøye i lengste laget med å fortelle om det! :)
 
Jeg fortalte det til foreldrene mine bare noen få dager etter positiv test, men det var fordi vi skulle på ferie sammen i to uker og dermed ville det bli umulig å skjule med tanke på null alkohol, begrensninger i matveien, osv. Svigers fikk vite det samtidig, vi ville behandle dem likt. Ellers fikk de to bestevenninnene mine også vite det samme uka, det var fordi de visste at vi prøvde og også fordi jeg ville ha noen å deppe med dersom det ikke skulle gå veien. Omverdenen ellers fikk vite det litt etterhvert, f.eks fikk en kollega vite det i uke 8 fordi vi skulle på nyttårsfest hos han, og noen venninner av meg gjettet det av seg selv i uke 10 fordi jeg ikke ville ha vin... På jobben fikk sjefen og kollegene vite det i uke 12 etter privat ultralyd var vel overstått.
 
Her fikk sønnen vår på 6 år vite det allerede i uke 7. Vi ble enige om at dersom det ikke gikk bra, så fikk vi ta den praten da :) så her var det sønnen vår som fikk lov til å fortelle besteforeldre at han skulle bli storebror!!! Han var så utrolig stolt! Så den avgjørelsen angrer vi ikke på i det hele tatt!!! ;-)
 
Sa det til nærmeste familie og venner etter tidlig ul i uke 12-13, sjefen fikk vite det rundt uke 16, og resten av kollegaer og bekjente etter oul.
 
Her fikk sønnen vår på 6 år vite det allerede i uke 7. Vi ble enige om at dersom det ikke gikk bra, så fikk vi ta den praten da :) så her var det sønnen vår som fikk lov til å fortelle besteforeldre at han skulle bli storebror!!! Han var så utrolig stolt! Så den avgjørelsen angrer vi ikke på i det hele tatt!!! ;-)

Så utrolig fint gjort! :)
 
Vi fortalte familie og venner det i uke 5-6. Har mistet tidligere, og da synes jeg det var godt å ha støtten fra familien og venninner.

Behøvde hjelp med eldste når mannen var bortreist i starten av svangerskapet, så da var det like greit at besteforeldrene visste hvorfor.

Fortalte det til jobben i uke 6-7, jeg fikk blødninger og ble sykemeldt. Syntes det var like greit at kollegaene mine visste hvorfor jeg var borte.
 
Vi fortalte ingen (utenom min sjef som fikk vite det nesten med engabg oga mye kontroller og oppfølging de første ukene/mnd.) det før vi hadde vært på oul. Vi ville vente såpass lenge siden vi har mistet noen ganger tidligere.
Var i svært god form og fikk ikke antydning til mage før uti uke 20 så det var ikke noe problem å ikke si noe sånn sett. Det var også forholdvis lett fordi vi begge to "ignorerte" det og tenkte svært lite på det i frykten for å miste enda en gang.
 
Vi fortalte det rundt uke 12. Kjenner jeg blir litt irritert av at folk skal spekulere om sånt. Man sier jo ifra når man er klar for det :)
 
Vi sa det till familj, vänner & kollegor i v 7, tänker som så att OM det skulle gått galt, så är det ändå dessa som hade fått vetat om varför jag hade mått dåligt, och som jag hade velat prata om ting med. :)
 
fortalte det til mamma og svigermor i uke 5 også fikk resten av familien og venner vite det fra uke 12 og utover tok det når vi møtte på de
 
Back
Topp