Vi gikk 6 mnd som aktive prøvere før jeg ble henvist til gynekolog, hovedsaklig for å ta celleprøve. Men jeg hadde også gått 1 år uten hormonprevensjon med lange og ustabile sykluser.
Fikk time hos gynekolog i utgangspunktet i oktober 2015 (ca 2-3mnd venting), men ringte opp i midten av august for å høre om de hadde noe ledig før og fikk time på dagen. Celleprøven ble tatt, og han gikk gjennom syklusene mine og innvendig ul, fikk dermed påvist pcos, ble dobbeltsjekket med blodprøver. Siden jeg fikk den diagnosen ble veien til hjelp mye kortere, men siden jeg hadde stoffskifteproblemer måtte disse utredes før jeg fikk starte på medisinering (clomid) for å få eggløsning, siden jeg ikke hadde det av meg selv. Vi fortsatte å prøve under utredningen, men visste nok at det ikke kom til å gå, noe det ikke gjorde.
Men jeg tok tak i deler av problemet med pcos, nemlig overvekt, og har gått ned 19 kg (etter at stoffskiftet ble normalt).
Ferdig behandlet for høyt stoffskifte, med 6 mnd karanteneperiode hvor jeg ikke fikk lov til å bli gravid, og endelig hjelp med resept på clomid. To perioder med clomid, ingen graviditet. Mannen fikk tatt spermprøve, og siden den var normal startet jeg på metformin i tillegg til clomid i en syklus. Er nå på tredje måneden med metformin, en positiv test og spontanabort bak meg.
Det ble kanskje et litt vel utfyllende svar, men det svarer på alle spørsmålene tror jeg.