Tre dager. Synes det var veldig skummelt å måtte dra hjem da. Hadde en veldig traumatisk fødsel, så var fortsatt VELDIG medtatt fysisk (og psykisk). Hadde fått vite dagen før vi skulle hjem at babyen hadde noe med hjertet, hun hadde gått ned fra 2,9 til 2,7 kg på sykehuset og melken min hadde ikke kommet i gang... Dessuten var folkene på barselavdelinga fantastiske, så det føltes veldig skummelt å plutselig bare skulle være oss og ha ingen å spørre....
Jeg synes det er sykt at de skal spare på sånne ting. Det er ønskelig at folk får barn (fremtidige skattebetalere og helsearbeidere. osv.). Å gi barna en best mulig start på livet burde prioriteres. Å la mor få komme seg skikkelig, og få hvile og hjelp er SÅ viktig. Det blir mye mindre fødselsdepresjoner av sånt også. For all del, om noen på død og liv vil forte seg hjem fra sykehuset bør de få lov til det. Men jeg tenker at en av grunnene til at man vil det er at det ikke er noe hyggelig der. Det er kaos. Det burde være hyggelig. Et eget rom til familien, med ro, og hyggelige barnepleiere tilgjengelig som kan hjelpe, veilede og avlaste. Det hadde vært noe.
Men det skal vi ikke prioritere, i et samfunn som digitaliserer og effektiviserer. Beats me...