Hvem står opp med babyen på natta?

Så lenge han skulle på jobb, sto jeg opp. Og omvendt når jeg skulle på jobb.
I helgene delte vi annenhver.
 
Absolutt ingen står opp, amming eller ei

Babyen sover i midten av senga vår

Det var en kort periode hun skrek på natta og måtte bæres, amming hjalp ikke
Det gjorde da mannen.
 
Har ofte vært ham, siden han gjerne ikke har lagt seg enda... :p jeg har liksom gjort min del med amming til alle døgnets tider, så om han ikke trenger det så trår mannen til. Skal sies at ikke han skal tidlig opp på jobb.
 
Nå er ikke våre babyer lenger, men fortsatt er det stadig vekk noe om natten. Jeg sover veldig tungt og hører ingenting, så det tar mannen seg av her.
 
Som regel jeg siden mannen sover så tungt. Da det var mer styrete på natta og jeg skulle på jobb så tok mannen det som oftest.
 
Spent på hvordan det blir, men med en mann som ofte jobber kveld og natt så kommer det ann på om han er på jobb eller ikke. Han er ofte oppe til 5-6 uansett, så vi sover ofte "på skift". Så er han hjemme så blir det han som må bytte bleier osv.
 
Mannen, om jeg setter beina i gulvet bruker jeg ca 2-3 timer på å sovne igjen, mens mannen sovner før han treffer puta [emoji12]
 
Minste er 3 uker, er jeg som har henne om natten.
Mannen bysser henne på kvelden om det trengs, men etter vi har lagt oss er det jeg som tar henne.

Han sover på ett annet rom i andre etasje slik at han kan stå opp med ungene om jeg trenger sove litt ekstra, så han trenger søvn om natten.

Han skal snart begynne på jobb igjen, så da er luksusen med å få sove ekstra over :p da blir jeg alene med ungene 4-6 dager i uken, siden han har litt ukurante arbeidstider, drar relativt tidlig og kommer hjem lenge etter leggetid for ungene.
 
Nå står han opp. Prøvde å ta det men tar på å være høygravid og ta storebror om natta.

Ellers så tar jeg natta når han skal på jobb. Han i helgene. Når jeg er på jobb har vi barnevakt som er med å hjelper å bytte.
 
Kommer helt ann på hvem som våkner først, hvem som skal tidlig på jobb, hvem som er i best form (jeg har litt problemer med å komme meg fort opp av senga akkurat nå, 43 dager til termin ;))
Har en mann som tar sin del og vel så det!
 
Mini sover mellom oss. Om hun ikke sovner igjen etter å ha våkna, så er mannen så god at han tar henne. Men skal bare en liten rusletur til, så sovner hun som regel. Da hun var veldig liten og veldig våken så bytta vi litt på, men mest mannen egentlig.
 
Var bestandig meg. Ble sure miner da jeg fikk en betennelse i trommehinnen på begge sidene etter dren-innleggelse som jeg måtte bruke øredråper for. Da ble jeg helt døv på ørene og hørte ikke noe. Verken vekkeklokke eller ungen. Fikk beskjed om at han også trengte søvn. Så da jeg ble "frisk"(ørelegen sugde ut det størknete guffa etter dråpene) overtok jeg nattevåkingen igjen.
Nå er heldigvis ungen så stor at han sover gjennom hele natten, men er det noe så kommer han til meg.
 
Back
Topp