Hvem prater man med..

[Lillafrosk]

Når man føler en har vansker for å jobbe pga noe psykisk?
Liksom.. Hvem kan finne ut om det er "reelle" problemer og kan hjelpe..?
Lege? Nav? :S

 

[HappyFace90]

Først kan det vel være lurt å snakke med legen din, også får du sikkert tilbud om å prøve å gå til psykolog.
Jeg har fått god hjelp av leger og psykologer. Hadde ikke klart meg uten. Lykke til

 

[Lillafrosk]

Først kan det vel være lurt å snakke med legen din, også får du sikkert tilbud om å prøve å gå til psykolog.
Jeg har fått god hjelp av leger og psykologer. Hadde ikke klart meg uten. Lykke til

Takk!
Problemet mitt er vel helst at jeg klarer godt å jobbe 50% (så lenge jeg mestrer det jeg driver med), men når jeg kommer opp i 100% arbeid, så sliter jeg SKIKKELIG. Jobber 50% nå + tilkalling, og pga sykemelding på huset har jeg jobbet 100% i en måned.. Og det er egentlig helt jævlig..
Men, det er ikke så masse 50% stillinger som lyses ut, og økonomisk skulle jeg helst hatt minimum 60-70% stilling (.. kontrakten min går ut om ikke så alt for lenge, så..)

Pratet med forrige fastlegen min, som sendte meg til psykiatrien i kommunen. Regner med jeg får komme til noe lignende her, om jeg tar kontakt med enten lege eller nav.. Og pga arbeid burde jeg vel kanskje uansett ta kontakt med nav, og høre om de orker hjelpe meg..?
Er vel mer om jeg burde ha kontakt med både nav og lege..?

Beklager, dette ble litt lengre enn jeg regnet med

 

[HappyFace90]

Jeg vet ikke helt hvor mye hjelp det er i nav egentlig. Alt gikk igjennom min lege når jeg slet med sånne ting så du burde kanskje kontakte en lege ja. Også greit og få til noen samtaler med psykolog. Og kanskje deretter en møte med nav for å se om dere kan finne ut noe alle sammen

 

[Lillafrosk]

Jeg vet ikke helt hvor mye hjelp det er i nav egentlig. Alt gikk igjennom min lege når jeg slet med sånne ting så du burde kanskje kontakte en lege ja. Også greit og få til noen samtaler med psykolog. Og kanskje deretter en møte med nav for å se om dere kan finne ut noe alle sammen

Nav sier jo de skal hjelpe ang psykisk helse og arbeid, og ellers gi råd og veiledning uavhengig av om du egentlig har et problem... Og de har jo sendt samboeren min til kommunens psykiatritjeneste. Så de KAN hjelpe!
Men skal prøve få med legen også. Må bare ta meg råd til legetime også Tror det kan være lurt.. Jeg blir jo fysisk syk av dette også :/

 

[Moderator Irene]

Sender deg en god klem jeg, og håper du finner ut av det.

 

[Lillafrosk]

Sender deg en god klem jeg, og håper du finner ut av det.

Takk for det
Finner nok ut av noe på noe vis
Pleier alltids ordne seg til slutt.

 

[Augustbaby15]

Nav sier jo de skal hjelpe ang psykisk helse og arbeid, og ellers gi råd og veiledning uavhengig av om du egentlig har et problem... Og de har jo sendt samboeren min til kommunens psykiatritjeneste. Så de KAN hjelpe!
Men skal prøve få med legen også. Må bare ta meg råd til legetime også Tror det kan være lurt.. Jeg blir jo fysisk syk av dette også :/

Helsesøster kan og henvise videre tror jeg. Nå vet ikke jeg hvor små barn/om du har barn, men antar siden du er her inne... Mener at helsesøster sa det sa hun var her på hjemmebesøk, at de kan henvise hit og dit. Og de er jo velsdig opptatt av den psykiske helsen til mor/far på lik linje som barna. Går ann å prøve helsestasjonen, de er jo gratis og

 

[Lillafrosk]

Helsesøster kan og henvise videre tror jeg. Nå vet ikke jeg hvor små barn/om du har barn, men antar siden du er her inne... Mener at helsesøster sa det sa hun var her på hjemmebesøk, at de kan henvise hit og dit. Og de er jo velsdig opptatt av den psykiske helsen til mor/far på lik linje som barna. Går ann å prøve helsestasjonen, de er jo gratis og

Har ei på snart 6 år, så er liksom ferdig med de ordinære "kontrollene" slik.. Så føler ikke jeg har noe der å gjøre lenger før nestemann evt kommer ><
Men har legetime den 9. Nov, tenkte ta det opp der i samme slengen
Takk for tips likevel!

 

[Augustbaby15]

Har ei på snart 6 år, så er liksom ferdig med de ordinære "kontrollene" slik.. Så føler ikke jeg har noe der å gjøre lenger før nestemann evt kommer ><
Men har legetime den 9. Nov, tenkte ta det opp der i samme slengen
Takk for tips likevel!

Skjønner. Men om man føler at ting går utover familielivet, så er nok døra til helsesøster oppe. Dattern din er jo velkommen der gjennom skolen, så da er vel vi det og tenker jeg. Sånn om legen ikke ser alvoret, så er ihvertfall helsesøster opptatt av det psykososiale miljøet i heimen.
Leste en annen plass at noen tipset om familievernkontoret og. At de kunne ha tilbud når ting var litt tøft.

Lykke til ihvertfall! Håper det ordner seg

 

[Lillafrosk]

Skjønner. Men om man føler at ting går utover familielivet, så er nok døra til helsesøster oppe. Dattern din er jo velkommen der gjennom skolen, så da er vel vi det og tenker jeg. Sånn om legen ikke ser alvoret, så er ihvertfall helsesøster opptatt av det psykososiale miljøet i heimen.
Leste en annen plass at noen tipset om familievernkontoret og. At de kunne ha tilbud når ting var litt tøft.

Lykke til ihvertfall! Håper det ordner seg

Takk for det..

 

[Margis86]

Jeg ville gått å tatt en prat med fastlegen min om det. De har jo taushetsplikt, og kan hjelpe gjennom å henvise deg om du trenger det eller sykemelding en stund...

 

[Lillafrosk]

Jeg ville gått å tatt en prat med fastlegen min om det. De har jo taushetsplikt, og kan hjelpe gjennom å henvise deg om du trenger det eller sykemelding en stund...

Takk for svar. Dette er jo noen måneder siden nå, så.. Kan like godt oppdatere.

Dro til fastlegen som henviste meg videre til kommunal psykiatrien. Også PLUTSELIG, i januar - før første time der, så virket det som om noen slo av en bryter. Aner ikke hva som skjedde. Depresjonen kjenner jeg rett og slett ikke mer..
Er stressa som fy, men.. Det andre er borte.
Aner ikke om det er en "opptur" eller permanent heller..
Men alt ble brått mye bedre :O

Føler meg fremdeles ikke helt "fit" til å jobbe 100%, men.. har gått opp til 70%, og det gikk helt greit.

 

[Margis86]

Takk for svar. Dette er jo noen måneder siden nå, så.. Kan like godt oppdatere.

Dro til fastlegen som henviste meg videre til kommunal psykiatrien. Også PLUTSELIG, i januar - før første time der, så virket det som om noen slo av en bryter. Aner ikke hva som skjedde. Depresjonen kjenner jeg rett og slett ikke mer..
Er stressa som fy, men.. Det andre er borte.
Aner ikke om det er en "opptur" eller permanent heller..
Men alt ble brått mye bedre :O

Føler meg fremdeles ikke helt "fit" til å jobbe 100%, men.. har gått opp til 70%, og det gikk helt greit.

Ingenting er bedre enn at du har det bra. Håper forholdene hjemme også er bra da, og så vet du hva du skal gjøre om det plutselig kommer tilbake.